sixpack_karlsen

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man deltar i fluefiskekonkurranser dersom ikke hovedpoenget er, ja nettopp, å konkurrere...?!?? Hvis man bare er ute etter personlig utvikling, opplevelser, kameratskap etc., så finnes det vel morsommere arenaer å gjøre det på. For eksempel sammen med dyktige, fluefiskende venner ved bredden av en ørretelv, der man ikke trenger å pese for å få på land mest mulig fisk på kortest mulig tid... Jeg forstår derfor ikke helt hvorfor man skal kaste bort verdifull fisketid på å delta i fluefiskekonkurranser, dersom man egentlig ikke synes at selve konkurransedimensjonen er så viktig...?!??

Jeg er i utgangspunktet en konkurransemann, og elsker egentlig de fleste former for konkurranse. Likevel er det noe som byr meg veldig i mot når det gjelder å delta i fluefiskekonkurranser. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, for jeg kjenner jo at det faktisk betyr noe å få mest fisk (på den riktige måten) når jeg fisker sammen med gode kamerater. Samtidig merker jeg, etter å ha reflektert litt rundt emnet, at det ville vært helt uaktuelt for meg å stille opp i en offisiell fluefiskekonkurranse. Merkelige greier egentlig... PS! Ikke spør meg hva "den riktige måten" er, for det vet jeg heller ikke...

Jeg har heller aldri sett en slik konkurranse, men jeg vil tro at dette har endret seg ganske mye de siste årene. Vi har jo noen konkurransefiskere her inne som kan opplyse oss, og jeg regner med at de kommer på banen etterhvert...

"Dessverre har det i de siste blitt aktuelt med fluefiskekonkurranser, noe som etter min mening fullstendig bryter med fluefiskets vesen og mening. Verdensmesterskapet i fluefiske avholdes hvert år i forskjellige land rundt om på kloden - en svær sosial affære med hornmusikk og vaiende flagg. Slike evenementer synes jeg hører en viss mann til. De forandrer og korrumperer de beste egenskapene til fluefiske til en vulgær, smakløs tilskuersport. Nylig så jeg en video fra verdensmesterskapet i fluefiske i England. Det var nesten som tårene presset seg fram da jeg så hvordan konkurransen var lagt opp. To dager før start ble det i et stort reservoar satt ut 20000 pelletsoppfødde regnbueørret med en gjennomsnittsstørrelse på en halv kilo. Åpningsdagen dro deltakerne ut i robåter for å fange å mange av disse småtassene som mulig innen en viss tidsfrist. De naive regnbueørretene ble banket i hjel og veid inn som på et fisketorg. De 20 modige og fryktløse fiskerne med flest liv på samvittigheten gikk så videre i konkurransen ved en av Englands beste kalkstrømmer. Her var for anledningen alt som heter bag limits opphevet til ære for det vanvittige rushet, der hensikten var å fange flest mulig ørret. Forresten er det ikke bare ørret som blir banket i hjel under et slikt mesterskap, men også alt det noble og verdifulle som fluefiske står for. Nå har nok disse verdensmesterskapene forbedret seg atskillig gjennom årene. De orienterer seg nå mer mot fang og slipp, noe som hever nivået betraktelig. Likevel er det vanskelig for meg og mange andre å akseptere disse arrangementene, som fremmer en usunn konkurransementalitet. Det er da problematisk nok å unngå konkurransefølelsen når du fisker med et par venner, for hvem liker vel å stå der fiskeløs når Petter og John har tatt fem hver?" (Even Rises. Fiske er livet. 2002.) Hva synes fluefiskesidens lesere? Har fluefiskekonkurranser livets rett?

Hehe, jeg fisker svæææært sjelden med deceivere! Men når kutlingen er ute og svinger seg, så funker den ikke så aller verst som imitasjon...

Jeg observerte en del kutlinger i vannet sist jeg var ute og fisket. De varierte mellom å la seg drive fritt med strømmen, og småsprinte fremover en halvmeter eller noe sånt i gangen. Når jeg imiterte kutlingens bevegelser ble fisken voldsomt interessert, og særlig hvis jeg (i likhet med deg) ga flua et kontant rykk, for deretter å la den drive fritt... Eller en liten, lysebrun deceiver med svarte flekker/striper på ryggen... PS! Ikke si til noen at jeg fisker med deceiver...

Jeg skyter fra hofta og tipper at fisken var hekta på kutlinger som kom drivende med strømmen. Da kan den bli jævli selektiv, noe jeg selv har erfart på mine 2-3 siste turer. Wolly bugger imiterer faktisk kutlingen, med sitt tjukke hode, ganske godt...

Nei, jeg fisker sjelden inne i selve bukta, men mest ute der det snevrer seg inn. Det går en del smått der ja, men innimellom så klarer man å lure enkelte over kiloen...

Jeg har også fisket sammen med dyktige fluefiskere, som har fisket sjøørret her nede i en liten mannsalder. Generelt så kan man vel telle på èn hånd det antallet sjøørret over 3 kg som disse gutta har fått (vi snakker selvfølgelig fiske i sjøen, elv er en annen story... ). Personlig så har jeg kun fått èn sjøørret over 3 kg i løpet av mine 6 år her nede, og de 2-3 første årene fisket jeg jævli mye. Nesten 50 % av Toggi-nivå...

Fiskestørrelse er selvsagt relativt Jeg har kun hørt om to ørreter over 5 kg som er tatt her i Kristiansand-området siden jeg kom hit ned i 2002. Det hører også til sjeldenhetene å få fisk her nede over 3 kg, og jeg tror at de fleste som bor på Sørlandet regner ørret over 2 kilo som stor ørret PS! Selv om det finnes laks rundt 30 kg, så defineres vel laks over 7 kg som storlaks?!?? PS!! Sjøørret over 10 kg??? Har dere sånne beist der du befinner deg?

Jeg har fisket en del på strekningen Mandal-Søgne-Kristiansand-Lillesand-Grimstad, og min erfaring er at det finnes steder med stor ørret på alle disse plassene. Mine erfaringer er likevel at det er store lokale forskjeller innenfor korte strekninger. Et eksempel på dette er mitt nærområde. Jeg har en bra sjøørret-plass ca 1,5 km fra der jeg bor som heter Holskog. Der går det enorme mengder sjøørret, og hver gang jeg er der så spotter jeg store stimer med fisk. Problemet er bare at 90 % av fisken jeg får på den plassen er under 1000 gram. Jeg vet at det ble tatt én fisk der i sommer på over 3 kg, men etter min mening (og jeg har vært der mye!) så er det laaaangt mellom de store på den plassen. Drar man derimot noen hundre meter lenger østover, så finnes det en plass der sjansen for å fange storørret er MYE større Her fanger jeg veldig sjelden sjøørret under 7-8 hekto, og hvert år tar jeg flere ørreter mellom 1,5-2,5 kg på den plassen. Poenget mitt er at det er ganske mange plasser som nesten alltid leverer ørret, men noen få lokaliteter som jevnlig leverer storørret. Det gjelder altså å fiske som faen i noen år, slik at man finner storørret-plassene. Deretter kan man bare legge seg på sofaen, og dra ut å plukke dem hvis man gidder... Hehe, jeg klarte ike å dy meg. Jeg måtte kvalme meg litt...

Kilosørreten kommer garantert i løpet av 2009 hvis du står på, Pablo Litt av spenningen er jo også å utforske nye plasser Hvis du sliter med å få kilosfisk på Sørlandet, så foreslår jeg at du setter deg ned med http://www.norgeibilder.no og leiter etter grunne bukter og trange sund. Hvis du deretter tar deg noen turer i mai/juni (etter at mørket har senket seg), så er det bare et tidsspørsmål før du bikker 2 kilos grensa Det kan jeg nesten garantere deg... Godt nyttår!!!

En tidl. kollega på Kleven jakt & Fiske i Hammerfest fikk en smålaks på fjærmyggklekker str.#22 og 0.12 mm spiss i Repparfjordelva i år. Han drev oppstrøms imitasjonsfiske etter SØ midt på dagen da denne "Steady" vakende laksen tok :-) Jeg og to kompiser hadde et interessant laksefiske i sommer, der laksen beitet selektivt på små fjærmyggpupper/larver. Vi kunne observere store stimer av laks som vandret rundt i hølen og sippvaket mygg. Sinnsykt rått! Etter å ha vært gjennom hele tørrflueboksen, så tok den til slutt på små kobbernymfer og gluebuzzere handtwistet like under overflaten Dette var utrolig vrient fiske, og undertegnede (som hadde glemt myggboksen i bilen) ble stående som en narr ved bredden, mens mine to petribrødre plukket laks med tynne fortommer og bittesmå fluer...

Da har du ikke sett godt nok etter, for jeg vet at du har vært i en elv der den gjør det...

Ja, jeg rusler store deler av tida sakte langs elva og ser om jeg finner vakende laks. Hovedsakelig ser jeg etter fisk som vaker forsiktig. Dette er ofte beitende fisk, tro det eller ei...

Jeg fisker som når jeg fisker ørret. Det betyr at jeg hovedsakelig ønsker å fiske på vakende fisk, men når det ikke vaker så fisker jeg blindt på plasser som ser lovende ut.

Sprøstekt stabbsei-filèt er inne på min topp 3 liste over smakfulle fiskeretter

Sjøørreten kommer til å være over alle hauger før dere to skyskrapere er i nærheten av sjøen...

Slutt med den sutringen din, brenn de nye speedo-tøflene du fikk av dama til jul, og kom deg ut på sjøørret-tur!!! Dæven! Har 2-meter-tull-og-tøys fått seg en alliert?!??

Dead drift slik at strøm og bølger i stor grad styrer fluas bevegelser, men med stram line og kontakt med flua, og eventuelt små rykk i snøret i ny og ne... Definitivt noe av det morsomste vi kan gjøre, med den stanga i hånda, her på sørlandet om dagen...

Var ute en liten tur i dag (fikk mast meg til et par timer ). Fikk 3 blanke og nokså feite bleger (som sørlendingene kaller dem), men ingen av dem bikket kiloen. Jeg fisket i en grunn tidevannsstrøm der man kan se bunnen/fisken, og ørreten beitet selektivt på kutling. Jeg prøvde flere forskjellig fluer og fisketeknikker, men fikk dem først til å ta når jeg serverte en lysebrun kutlingimitasjon, som kom seilende dead drift light med strømmen. Morsomt fiske!

Her nede på Sørlandet er det mye kutling, samt et visst innslag av små tanglopper i sjøørretmagene for tida...

Jeg føler en markant større og mer genuin fiskeglede nå enn jeg gjorde for 20 år siden Når jeg var liten var det lite som kunne konkurrere mot fotballen. Hver fisketur (og egentlig alt annet jeg måtte bedrive) var mest av alt en pause mellom hver fotballøkt...

Hehe, dæven den va stygg!!! Men helt sikkert giftig...

Meget interessante tanker, mr. Fjell... Hehe, det ligger jo også en del ironi og murrer her Vi ønsker, ved hjelp av logikk og empiri, å forklare hvorfor ørreten vandrer dit den vandrer, men ørreten selv har sannsynligvis ikke den fjerneste anelse... Den bare gjør det...