Gå til innhold

dalislama

Members
  • Innlegg

    176
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

    Aldri

Alt skrevet av dalislama

  1. Jeg tror også at de blir tatt når de svømmer. Paddene skiller vel ut et giftstoff, hvis det skulle være til heft. Hadde vært artig å vite om ørreten spiser voksen frosk regelmessig nå i gytetiden, så meld gjerne fra her eller på pm om dere finner noe. Legger med et bilde av et froskeskjellet da det noen ganger kan være bare beinrester frosk2.bmp
  2. Fikk en på 8 hekto i går kveld i et annet vann hvor det er relativt lite frosk. diett: * mudderfluelarver * noen husbyggende * En stor frosk Fisken var i knall kondisjon
  3. Hei Takker for tipsene. Det er faktisk veldig mye frosk der oppe. På nordsiden av vannet er det omlag 15 kvadratmeter med froskeegg (to store ansamlinger). Når jeg går langs med vannkanten, legger de store froskene på svøm utover mot dypkantene. Froskeimitasjoner er det desverre dårlig med i flueboksen min Nå skal jeg konsentrere meg mer om de grunne områdene og se om det gir resultater.
  4. Du må nok ha den under lupen for å ta den til art, men en Heptagenidae er det hvertfall.
  5. Mange mange takk Nå går alt rett vei her!
  6. Hei Har et vann hvor det er få, men fin fisk. Jeg har prøvd noen turer nå like etter at isen har gått, men jeg har ikke kjent noen ting (har fiska på dagtid og i sur vestavind). På sommerstid har fisken en k-faktor på 1,1 - 1,2, så mattilgangen hos de få som lever der er svært god. Det er mye øyenstikkere, men ikke småfisk av noe slag (det er veldig dårlige gyteforhold). Vannet er en typisk myrsjø med dårlig sikt. De mørke ringene på bildet markerer områder hvor det er dypere enn 2 meter. De umarkerte områdene er grunnere områder hvor det blir mye vannliljer utover sommeren. Jeg har veldig lyst å få lurt på en av de store her, men innser at det hjelper lite å fiske i blinde. Har noen erfaringer eller tips om når og hvor det er best å fiske i slike vann så tidlig på året? (dag kontra natt, grunner kontra dyp,.. etc )
  7. Har det gått bra? Det har skjedd de fleste ser det ut til, inkludert meg selv. Jeg klagde gjennom Ebay og etter en tid fikk jeg pengene refundert fra paypal. Tror paypal dekker "mindre beløp" i slike situasjoner
  8. Hei Hvordan skal jeg få rekene mine til å gå riktig vei i vannet? Jeg legger på bly på undersiden av kroken, men likevel flyter den på ryggen. bruker jeg for lite bly eller fortynger jeg helt feil? D.
  9. Ah, jeg har ikke lest tvillingtråden ennå #-o Hvordan forklarer de manglende vintersoner da Jostein? Disse sonene skyldes jo nettopp stagnasjon i vekst over en tidsperiode og størrelsen etter hvor lang denne perioden har vært. De jeg snakket med i dag sa at de hadde sett sånne vintersoner/vekst-stagnasjonssoner på ottolitter fra SørAmerika pga monsun f.eks., så dette brukes jo verden rundt. Man kan jo bruke ottolitter for å se hvordan forskjellig hendelser i økosystemet (klima, inngrep..) har påvirket veksten hos fisken. Sonene kan jo være sterke, svake eller ikke synlige (?). Og jeg har hørt dette flere ganger; at man mistenker et fenomen har innvirkning og bruker ottolittene for å se om/hvor mye dette har virket inn (eller andre veien ). Jeg kjenner ikke til disse elvene noe særlig, men har hørt at Rena-elva er veldig produktiv. Jeg forstår frustrasjonen din hvis du ikke finner vintersoner, har en bestand av grovere fisk enn de to andre elvene og muligens høster fordeler fra varmere grunnvann for både bunndyr og fisk O:)
  10. Vintervekst er fullt mulig så lenge det er nok næring, fikk jeg høre av en biolog i dag. Kan du ikke sammenligne ottolitter fra de 3 elvene da?
  11. Jeg vet at noen tar mastergrad ved NTNU om hvorfor ørret i Finnmark ofte har høyere fettprosent etter vinteren enn fisk fra sydligere breddegrader i Norge. Dette til tross for store forskjeller i vinterlengde/periode med islagt vann. Tror de skal teste det genetisk bl.a., men det tar vel 1,5 år før vi får svaret på den. Hadde de vært sikre på at gener ikke spiller inn, ville de vel ikke gjort akkurat det?
  12. Flybandit: Fisk er vekselvarm ja, men energitapet er i form av varme. Total metabolsk rate= Rtotal =R1+R2+R3..+Rn R1= Vanlig stoffomsetning R2= Bevegelse/aktivitet R3= Syntese av nytt vev R4= legin av skader etc Rn= ... Alle de andre faktorene kan vel deles opp òg. Jostein: Forskjellige næringsdyr går vel inn i C - en assimilasjonseffektivitet. C bestemmes vel av typen næringsdyr, størrelsen, mengden av de, vanntemp og sikker mer òg (c1+C2+C3...). Effektiviteten er større for dyr uten ektoskjellett (kitin). fåbørstemark har en større effektivitet enn dyr med kitinskall (har noe studier vist). Jostein: Det er nok ingen konstanter, så her garanterer jeg kluss i tankerekka før den er fullført Hvertfall hvis du er på mitt nivå O:) Alt kan deles opp i så mange deler.. Det er skrevet mye om dette og siden du er så interessert, må du nesten låne en bok Det er litt tungt stoff, men betydelig lettere enn å treffe trippel 20 i darts! (hvertfall i kveld)
  13. Jeg vet ikke helt hva du mener, men forstår hvor du vil Her er et energibudsjett som sier hvorfor fisken må spise. Om den vokser i renaelva eller andre elver/vann om vinteren? :smt102 C = P + R + F + U C = Energien fra mat brukt gjennom tidsperioden P = Produksjonen (vekst + gameter) R = Varmetapet gjennom metabolismen F = Energien tapt gjennom avføring U = Energien tapt gjennom ekskresjonsprodukter nitrogenprodukter (ammonium og urea) P = overskuddskomponenten og R+F+U er vedlikeholdskomponenter. Så lenge RFU er større enn C, vil P være negativ og fisken mister vekt.
  14. Energi inn betyr ikke alltid vekst er min tanke O:)
  15. Hei Ble han dårlig etter bare en vannløper? Da er det i så fall sterke saker O:) Hvordan de vet det ja? Står sikkert litt om det i den boka du har. Litt delte meninger om det. Du kan jo lese denne review-artikkelen her: "BEHAVIORS OF AQUATIC INSECTS IN RESPONSE TO PREDATION" http://www.colostate.edu/Depts/Entomology/courses/en507/papers_2001/wise.htm Jeg har et lite vann hvor disse vannløperne står og trykker helt inne i sivkanten. Har sett noen bli blåst ut eller drista seg litt utpå og blitt tatt. Så skal prøve og legge en vannløper 3-4 meter utenfor sivbeltet og sjekke responsen Jeg tror fisken tenker "haha, endelig!"
  16. Hehe! Den holdt seg flytende en god stund i et 25 graders vannbad, men tviler på at den kan skøytes særlig lenge O:) Satser på at de tar den mens den hviler litt Selektivitet og effektivitet får være så. Hvis jeg får noe på en sånn, vil jeg huske det leeenge
  17. De er ikke så viktige for fisken der jeg fisker hvertfall. Har sett noen uheldige komme litt utpå vannet og blitt tatt med dødsforakt O:) Takker for tipsene!
  18. Hei Takk for fine innspill. Jeg hadde sett for meg en foamkropp og stive, ribba hackelstammer med knuter på. Trur det hadde fungert hvis jeg hadde klart å plassere beina helt riktig. Det er jo ikke bare bare for meg Men hackel er en veldig god idè. Så lenge man får til avtrykket, tar nok fisken det for en vannløper tror jeg.
  19. dalislama

    Vannløpere

    Hei Har noen et tips om hvordan man får til å lage det karakteristiske avtrykket i vannhinna uten at kroppen subber nedi?
  20. Takk for tipsene Jeg skal lage meg noen forskjellige varianter. Jeg har prøvd teknikken med plumes, men det skinnet jeg brukte hadde bare breie fjær, noe som resulterte i overdimensjonerte gjeller. Når du sier det, husker jeg at fasanplumes er mye smalere. Hvor lang levetid i fisk har en herlflue? Optimistisk i januar Ingen respirasjonsproblemer denne her O:) Skal investere i bedre fotograferingsutstyr straks
  21. Hei Noen som har et tips om hvordan man får til gjellene skikkelig på imitasjoner av Leptophlebia-nymfer?
  22. Ørretboms bestiller du fra Andrè og resten finner du vel her: http://www.sherpadistribution.no/index.php?content=3&PHPSESSID=971b09e5d0cad75c82b2aea7c24473ef
  23. dalislama

    Møtte veggen

    (MG mener for øvrig at sneglene henger i overflaten for å spise alger). Det kan også være at snegler som har tilgang til atmosfærisk oksygen får en høyere stoffomsetning. Dette har blitt sett i sammenheng med høye vanntemperaturer, stor algeproduksjon og rask resirkulering av næringsstoffer. I grunne områder vil det om dagen være høye oksygenkonsentrasjoner (fotosyntese) og sneglene beiter på bl.a. påvekstalger. Om kvelden vil O2 konenstrasjonen synke kraftig pga respirasjon fra alger, bakterier og dyr (høyere co2 kons.). For å opprettholde det høye stoffskiftet kan sneglene gå opp i overflaten og hente oksygen inn i sneglehuset. Med det tett blodårenettet her vil huset fungere som en lunge. Hos noen snegler er dette hvertfall en god forklaring, men det det varierer kanskje en del (har ikke sneglepeiling). Står litt om det her: Seasonal Migratory Cycle and Related Movements of the Fresh-water Pulmonate Snail, Physa integra Philip T. Clampitt American Midland Naturalist, Vol. 92, No. 2. (Oct., 1974), pp. 275-300. Flere andre dyr i ferskvann utøver også en stor predasjonsrisiko med å gå opp i overflaten etter oksygen. Prøv med en liten, svart bille en gang
×
×
  • Opprett ny...