Gå til innhold

Flemming

Members
  • Innlegg

    2 039
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

4 Neutral

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.xxladventure.travel

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Tekst og foto: Flemming Wilberg For mange fluefiskere er vinteren synonymt med ”ventetid”. De siste desperate høstturene etter ørret og harr er tilbakelagt, og det er mange som legger fluestanga på hylla og sender lengselsfulle tanker mot neste vår. En vår der isens tilbaketrekking igjen vil gjøre skogsvannet åpent og klar for nye besøk av fluefiskere. Noen benytter ventetiden til pilking på isen o.l., men hvorfor ikke benytte fluestanga i stedet? Indre Oslofjord er for meg en spennende og unik fiskearena. Den er unik på flere måter, men med sin umiddelbare nærhet til byen, og ikke minst, med stammer av sjøørret som har høyere gjennomsnittsvekt enn i de aller fleste fjorder i Norge, så burde den virke spennende på ganske mange andre fluefiskere også. Alle fiskeplasser fra Drøbak til Akershus festning nås i løpet av 20 minutter med bil fra sentrum. Ja, så lenge fjorden er isfri, så er den midt i blinken for en uhelbredelig fluefisker som nekter å henge fluestanga på veggen under vinterhalvåret… Jeg kommer etter hvert til å ta for meg forskjellige teknikker ettersom hvor i fjorden man befinner seg, til hvilken årstid, og etter hva som p.t. står øverst på sjøørretens matfat, men begynner her med en generell innføring i et fiske som veldig mange fluefiskere på Østlandet har tilgang til, bare noen minutters kjøretur unna hjemmet eller jobben. Der satt’n! «blåtimen» er giftig! Hvor og når? Da jeg begynte å fiske sjøørret i fjorden for en 12-13 år siden, ble jeg ofte overrasket over hvor jeg fant den. Faktum er at sjøørreten kan påtreffes nesten hvor som helst i indre Oslofjord. Ja, den er til og med å treffe på midt i fergeleia. Sjøørreten beveger seg en god del i løpet av døgnet så lenge vannet ikke er for kaldt, så hvor den befinner seg når du skal ut å fiske avhenger av mange faktorer. Lys, vannstand, vanntemperatur, vær & vind, strømforhold, sikt i vannet og mattilgang er de viktigste faktorene.MEMBERONLYSTART Husk at store og små sjøørreter oppfører seg forskjellig. Små individer søker seg nærmere ferskvann når vannet blir for kaldt, mens større individer trekker ned mot dypere og varmere vann. En av de største sjøørretene i Oslofjorden er tatt på vinteren på ca. 40 meters dyp, på svenskepilk. Den var over 10 kg. Det er tatt minst 4-5 sjøørreter i fjorden på denne størrelsen. En annen viktig sak er at de store individene på 2kg og større oftest blir tatt under nattfiske, mens de mindre er overrepresentert under dagfiske Mesteparten av mine tips er med grunnlag for jakt etter de litt større individene, så ha nattfiske i bakhodet når du leser mine erfaringer i denne artikkelen.. Solnedgang, vær klar! Nattfiske i indre Oslofjord er noe helt spesielt, for den skiller seg nok ut fra alle andre fjorder i Norge når det kommer til lyset. Overskyet himmel betyr godt lys for fiskeren og fisken, og grunnen til dette er at Oslo by´s bygninger og veier gir fra seg så mye lys mot skyene. Fiskeren kan se hva som skjer på vannflata, og fisken får en lysere bakgrunn for å se silhuetten våre fluer lager mot himmelen. Jo lavere skydekke, jo bedre. Snøvær er glimrende, og dette gjelder sjøørretfiske generelt. Snør det, så kom deg ut og fisk av gromplassene med en gang ! Sterk vind er en uting når man fisker på natta. En liten bris er helt ok, men man har mer kontroll på det som skjer når vinden ikke er så sterk. Husk at man er avhengig av sansene når man fisker, og små napp eller jagende fisk i overflata er vanskeligere å oppdage blant bølgene. Mange av mine fisk har jeg fått ved å ha oppdaget den under kaffepausa. En liten virvel, eller en mørk skygge i et raskt nisevak. Slike ting man ikke ser eller hører når bølgene slår mot land. Ser man en fisk, må man fiske på den før den forsvinner! Slik er ofte sjøørretfisket. Enkelte sjøørretfiskere oppsøker fisken mer aktivt enn andre. De fisker av en kjent strekning på kanskje 50 meter i løpet av 20 minutter, og kjenner de ikke fisk drar de videre til neste ”hot spot”. Andre står på samme steinen i time etter time og venter på at fisken skal komme til dem. Uansett hva du ønsker å gjøre, velg det stedet du synes burde ha best potensiale etter egne erfaringer (eller det du forhåpentligvis lærer i disse artiklene), og gi stedet minst et par timer dersom det er kaldt vann. Hovedregelen er at; jo varmere vann- desto mer flytter sjøørreten på seg. Det aller første du må gjøre, dersom du ikke er kjent, er å skaffe deg et draft (sjøkart som viser dypet på vannet). Dette gjør jakten på gode fiskeplasser lettere, og du kan få en viss følelse av hvordan stedet ser ut, uten å ha vært der. Er du i tillegg litt nerdete eller glad i å snorkle, så ikke nøl med å ta deg noen rekognoserings-badeturer i løpet av sommerhalvåret. Se etter forhøyninger og fordypninger på havbunnen, marbakker, undervanns-skjær eller store steiner, og noter deg hvordan disse gode fiskeplassene bør fiskes av fra land. Jeg deler inn fiskeplasser i fjorden i 4 grupper. Fiskeplasser Grunne viker Ikke alle grunne viker er gode. Generelt bør det ikke være for grunt, og det bør være kort vei til dypere vann. Under april måned, når børstemarken svermer, er grunne viker med bunn av sand og leire et perfekt sted å dra til. Når børstemarksvermingene er på sitt beste, og det svømmer opp mark fra sandbunnen til overflaten overalt, da når sjøørretfisket sitt høydepunkt. Torsk og sjøørret kan svømme rolig rundt og plukke børstemark som bølger seg frem i overflaten mot land for å parre seg, og den tar gjerne en stripende tørr imitasjon av marken. Du vil selvfølgelig oppleve sverminger andre steder enn i grunne viker, men for meg er grunne viker først og fremst selve ”børstemark-stedet”, som virkelig kan overraske dersom forholdene er de rette… Dersom du finner en større vik med en stor fordypning midt i vika, et slags basseng under vann, kan du også regne med at dette kan være et godt sted for sjøørreten dersom vika har en viss gjennomstrømming ved tidevann. Slike forhold gir sjøørreten den oppsamlingen av føde og tryggheten den trenger for en kortere periode, selv om området kanskje ikke er så stort. Slike plasser kan oppsøkes hele året. Husk at sjøørret som befinner seg på grunt vann i grunne viker som regel er på næringssøk, og derfor er det ofte større sjanse for at den vil ta en flue her dersom den ikke blir skremt. Litt farget vann er en fordel dersom du fisker på dagtid, da er ikke fisken like sky. Odder Odder som stikker langt ut i sjøen, er alltid giftige steder både dagtid og nattetid. Odder som i tillegg har en brå overgang til dypere vann på den ene siden av spissen, og en jevnere og grunnere bunn på den andre siden, synes å være enda giftigere når strømmen rundt odden er sterk og det driver mengder av føde fra grunnene ut mot ventende sjøørreter på dypsiden. Når mørket faller på vil også en del av de store sjøørretene trekke inn på det grunne vannet, så benytt god tid til å fiske av begge sider av odden. Odder er gode plasser å besøke når forskjellen mellom flo og fjære er som størst. Dette kalles springflo, og inntreffer gjerne ved fullmåne etter en periode med mye vind fra sør (presser vann inn i fjorden). Dersom du er på rett sted til rett tid, kan du oppleve strømmer som er så sterke at det blir som å fiske i elv. Benytt slike muligheter maksimalt, for det er ikke så ofte man opplever dette i indre Oslofjord. Vi er jo ikke like bortskjemte med slike tidevanns-strømmer som man er lenger nord i landet. Hvor klart vannet er, er av mindre betydning når man fisker av odder, men generelt er det alltid best med litt grumsete vann på dagfiske, og litt klarere vann ved nattfiske. Odder kan også være svært giftige p.g.a at vandrende sjøørret ofte svømmer forbi spissen nærmere land enn ellers (dvs. innen kastehold), så odder er ofte sjøørretfiskerens førstevalg gjennom hele sesongen . Strømsatte sund Strømsatte sund kan være giftige fiskeplasser dersom strømmen er sterk og dypet er stort nok . Sjøørreten i Oslofjorden har en sterk dragning mot strøm, og ikke uventet holder den seg mer stasjonær mens de hardeste strømmene holder på. Har du først oppdaget en vakende sjøørret i sterk strøm nær land, er det stor sannsynlighet for at den har stilt seg opp på en grei standplass, og spiser det som kommer med strømmen. Når du skal fiske av en slik strøm, så tenk ELV ! Fisk av strømmen slik du ville fisket laks i en elv, og beveg deg noen skritt for hvert andre eller tredje kast. I ekstreme tilfeller kan strømmen lage store buer på fluesnøret ditt, så husk at tilslaget må legges til siden dersom du bruker stanga. Ikke løft stanga rett opp, for da får du ikke kontakt med fisken. Det aller beste er om tilslaget gjøres med et drag med venstrearmen. Da krokes fisken godt, og sitter den ikke er det stor sjanse for at den prøver en gang til så lenge flua bare er en halvmeter foran øynene dens, og ikke i buskene bak deg. Dersom sundet er grunnest i midten og dypere på sidene, så bruk mest tid på å fiske av dypkanten i ”utløpet” av sundet. Her kan det stå mengder av fisk som plukker den føden som trekkes igjennom sundet med stor fart. Strømsatte sund kan være effektive nesten hele året, kanskje med unntak av den kaldeste perioden dersom det ikke er nok brakkvann i nærheten. Strender og svaberg Oslofjorden er full av odder, viker og sund. Resten av strandlinjen rundt fjorden kan se mer eller mindre kjedelig ut, med glatte svaberg eller bitte små sandstrender som bare besøkes under sommersol med 20*C i vannet. Her kan man fort bli lurt !! Verdens kjedeligste svaberg kan ha verdens mest spennende sjøørretforhold to meter utenfor strandlinja, så her kommer vi tilbake til bruk av draft (sjøkart) og lokalkunnskap igjen. Eller det å prøve og feile. Er man ikke kjent kan man alltid prøve seg frem, og et godt sted å begynne er i overgangene mellom stranden og svabergene. Ofte betyr denne overgangen på land at også vanndybdene varierer utenfor. Den grunne sandstranden går ofte brått over til dypere vann der svaberget forsvinner ned i havet. Dette er steder fisken garantert kommer innom fra tid til annen. Spesielt når det blir mørkt ute… Leopardbunn er noe du alltid skal se etter, og spesielt når du går langs ellers kjedelige svaberg. Leopardbunn er områder med blandet bunn av sand, stein, og tang og tare om hverandre. Områder med slik variert bunn holder ofte mye krepsdyr og småfisk, og disse områdene blir hyppigere besøkt av sjøørreten enn de områdene som består av mest blåskjell eller bare sand og stein. Strender og svaberg kan være giftige hele året, og på dagtid er det en fordel om vannet er litt grumsete. Når og hvordan? Er det én ting som er sikkert med sjøørretfiske, så er det at det finnes en masse unntak til hver eneste regel. Mine erfaringer er allikevel at det helt klart er best å fiske på natta i Oslofjorden dersom man vil ha fisk med litt størrelse. Med ”natta” mener jeg fra det mørkner til det lysner, men med tre høydetopper under denne perioden. -Den første er minuttene rett før det blir mørkt. Det er ofte et magisk lys, noen ganger litt blåaktig og mystisk, som gjør at det bare lukter sjøørret. –Den andre er lenger og strekker seg fra et par-tre timer før midnatt, til en time eller to over midnatt. Det er oftest her jeg får mine største eksemplarer. Lite vind og høyvann rundt midnatt drar også frem ”lukten av sjøørret”. –Den siste og kanskje mest effektive toppen, er timen før de første lysstrålene stiger opp fra horisonten. Sjøørreten er ofte ekstra på hugget nå, og sjansen er stor for fisk selv om tiden er knapp. Så fort det er lyst kan du gi opp og dra hjem, da er det nemlig for sent….. Det krever en del av fiskeren å fiske til disse tidene, og det krever ikke så rent lite toleranse fra venner og familie heller, de siste årene har det blitt veldig lite morgenfiske på meg dessverre. Fordelene med nattfiske er mange. Silda går nærmere land når det er mørkt, de største sjøørretene kommer opp fra dypere vann for å jakte, og dersom sjøørreten svikter har du nok av torsk å fiske på, samt at det er ekstremt spennende og en helt spesiell stemning når man står i mørket og bruker sanser man vanligvis ikke har behov for. At torsken trekker inn på grunnere vann i mørket er nok mye av samme årsak som sjøørretens. Nattfiske kan være vanskelig i begynnelsen, men det å f.eks. knyte en knute bare med hjelp av lysene fra danskebåten ute i fergeleia er jo en enkel sak bare man får litt trening. Etter hvert kjenner man også igjen fiskere man møter på silhuetten og stemmen deres. Fiskere jeg alltid kjenner igjen og høflig hilser på, men som jeg aldri ville dratt kjensel på dersom jeg møtte dem på dagtid. Været har stor betydning, både for fisk og fisker. Hovedregelen under dagfiske er at; jo finere vær det er, desto viktigere er det at det blåser. Slik er det ikke under nattfiske. Sjøørreten er ikke så skvetten i mørket. Små krusninger eller en liten bris er supert, men av og til får jeg faktisk mest fisk på nesten vindstille netter. Grunnen til dette er jeg overbevist om kommer av det visuelle for fisken. En liten sort streamer blir fort ”borte” i store bølger på natta. Det må ofte skje noe for å tiltrekke treg fisk tror jeg, så selv under vindstille dager tar jeg ofte i bruk skitne knep som å ”plaske” flua ned i vannet i stedet for en delikat presentasjon. En stripende bølge etter en krøllete fortom eller snørespiss lager også noe uvanlig, og kan være nok til å trekke fiskens oppmerksomhet i retning flua. Det er heller ikke rent sjeldent jeg får fisk på stripende fluer eller poppere under slike forhold, selv i januar. Alltid verdt et forsøk. Av nedbør må snø trekkes frem. Snøvær er det beste du kan få så lenge det ikke blåser alt for mye. Da er det bare å komme seg ut til sjøen. Regn har jeg ikke så god erfaring med under høst, vinter og vårperioden av en eller annen grunn. Sikkert glimrende for de som fisker sjøørret i sjøen om sommeren og etter lengre varmeperiode, men ikke noe for meg i alle fall. Oppskrift for å lykkes Fisk i mørket! Sjøørreten er alltid mest aktiv i sterk strøm, urolig vann, eller i ly av mørket. De største sjøørretene blir tatt på natta. Skal du fiske på dagtid, fisk når det er grumsete vann og vind! Du må ha tro på det du driver med! Når man står ved kysten en vårnatt og kaster ut i ”store intet”, så er det fort gjort å miste konsentrasjonen og troen dersom du ikke kjenner fisk på en stund. Behold alltid troen !!!! Fisk i perioden rundt flo! Dra ut et par-tre timer før flo, og fisk et par-tre timer forbi flo. Da får du med deg to perioder med sterk strøm mens det er høyt vann. Sjøørret elsker sterk strøm. Vad minst mulig! Om mulig bør du stå på land, eller i det minste bare ta ett steg ut i vannet for å få løs-snøret i vannet. Sjøørreten står nærmere land enn du tror. Trekk inn flua raskere! Du klarer neppe fiske for raskt for sjøørreten! Ikke løft stanga ved tilslag! Dersom du trekker i snøret med venstrehånden i stedet, så kroker du hardere og du trekker ikke flua for langt vekk dersom fisken vil prøve seg på flua en gang til. Ta mange pauser! Å la plassen ”hvile” mens man tar en kaffepause kan ofte gi gledelige overraskelser når man begynner fisket igjen. Dersom fiskeplassen lyser opp av morild på natta, kan du dra hjem å legge deg! Du kan få fisk, men sjansene er minimale. Varier taktikk så mye som mulig dersom fisken ikke tar! Varier inntrekk og bytt fluer til noe som imiterer noe annet enn det du hadde sist…. Til sist vil jeg si; Fisk uansett forhold, for det finnes ingen fasit !! Å lagre erfaringer er viktig, men må gjøres over lang tid for å være til nytte. Det er selvfølgelig lett å miste trua når sjøørreten ikke biter, men du må ikke tro at alle fremtidige turer med tilsvarende forhold vil gi like dårlig fiske. Gi forholdene en sjanse, og prøv kreative taktikker dersom du ikke får fisk på de tradisjonelle metodene. Det er slik fluefisket utvikler seg, og nye metoder oppstår. Det kommer mer om taktikk, utstyr- og flue-valg, samt hvordan dette skal brukes under de forskjellig fiskesituasjonene i neste artikkel. Jeg vil oppfordre deg til å følge med videre her på Fluefiskesiden.no. Lykke til !! MEMBERONLYEND
  2. Hehe.. knallbilde! Dette er jo en del av opplevelsen - i tillegg til fisket på dagtid!
  3. Det følger jo med litt lokal kultur på disse turene også.. :-)
  4. hehe.. snørene røyk på korallrev, og stengen knakk pga uvettig håndtering ved landing av fisk.. Mine gamle guideline stenger tåler ikke skarp vinkel dessverre!
  5. Har akkurat kommet hjem fra 12 fiskedager etter bonefish og GT på Aitutaki sør i Stillehavet.. 2 knekte stenger og 3 snører fattigere, men ufattelig mye rikere på opplevelser! Bilder kommer nok etter hvert, og de ligger allerede ut på min facebookside... :-)
  6. Jeg har fisket på absolutt alle kontinenter på denne kloden, men føler fortsatt at jeg bare har opplevd en liten "smakebit".. Kan ikke legge sjul på at bonefish, permit og tarponfiske er noe av det morsomste jeg kan gjøre med en fluestang - og da spesielt fisket etter permit - "Fluefiskets hellige gral"! Balansen mellom suksess og fiasko er syltynn, og dette fisket blir aldri kjedelig. En dag med permitfiske uten fangst har forsatt vært en utrolig morsom og utfordende dag med store opplevelser!
  7. Jeg har en del gode tips, men det behøver ikke koste 30.000,- for en slik tur. Vi har turer til Belize som havner på ca. 22.000,- inkl. fly. Det er billigere enn en tur til Kola med fly. Da har du hotell på stranden, guide, båt og flytransport ut til øya man bor på osv. inkludert i prisen. Føler du at du må ha en ny stang, snelle, snøre, samt årets nye vadere? Bare der har du spart inn en tur allerede - om du kan bruke det utstyret du har ett år til.. JB: Diktet "de nære ting" handler ikke om at man ikke skal reise og oppleve ting.. Da har du missforstått diktet.
  8. Har fått noen spørsmål om hvorfor jeg har blitt så "gira" på tropisk fluefiske. (Noen tror jeg har sluttet å fiske ørret, men det har jeg selvfølgelig ikke. Det kan bare virke sånn under vintersesongen.) Tenkte derfor å dele noen tanker om hva Tropisk fluefiske egentlig er for noe, og hva det har hatt av betydning for meg : Man får en del «aha-opplevelser» i løpet av en fluefiskekarriere, og enkelte opplevelser er så sterke at det setter dype spor. Noen av disse er igjen så sterke at man kan snakke om «før og etter» denne hendelsen. For meg var min første tur på tropisk fluefiske en slik hendelse. Tilfeldighetene brakte meg til Cuba, og alle fordommer ble satt til side. En helt ny og magisk fluefiske-verden åpnet seg på denne turen. En ny epoke. En ny måte å tilnærme seg fluefisket på. For første gang på mange år kom kriblingen og iveren tilbake. Jeg fant en ny arena å være nybegynner på. Plutselig fikk jeg utfordringer som ga meg puls og skjelvinger, og jeg kunne ikke huske sist jeg var så nervøs at jeg nesten ikke klarte å skifte flue da jeg hadde en fisk foran meg. Dette hadde jeg virkelig savnet! Men hva er egentlig «tropisk fluefiske»? For å skjønne det tror jeg man må se for seg følgende: Du befinner deg i et av verdens vakreste områder midt i det Karibiske hav. Her snakker vi ikke om kjedelige «syden», altså Middelhavet med tusenvis av skandinaviske turister, kjøttboller på menyen, steinete strender med importerte palmer og små sardiner i havet. Nei, dette er Karibien, med kritthvite strender, ville palmer og et hav som er så krystallklart og vakkert farget at du kan sitte og stirre i timevis. I tillegg svømmer det fisker her som får en 10 kilos laks i en norsk elv til å fremstå som en sliten dassmort i Nittelva! Du tar ikke et eneste blindkast, men kaster kun på fisker du og guiden finner i det klare og grunne vannet. Av og til fra kaste-platformen foran i den spesiallagede båten, og av og til mens dere vader de grunneste områdene i bare shortsen og 32 graders vanntemperatur. Meget behagelig kan man si! Her er det om å gjøre å snike seg inn på fiskene, servere en liten imitasjon av reke eller krabbe, og følge godt med i det fisken bestemmer seg for å spise den flua du har servert. En liten oppstramming, og du sitter fast i en fisk som ikke er større enn en fin harr i Rena, men som eksploderer og tømmer så mange meter backing fra snella at du lurer på om du har spolt på nok.. En bonefish har akkurat vist deg det du trodde IKKE var mulig. Dobbelt så rask som laksen, og sterk nok til å ryke både stang og snøre om du forsøker å holde igjen. Man blir hektet av slikt!! Når man i tillegg får mange slike opplevelser hver eneste dag, så er det godt å hvile ut i baren etter fisket men en kald drink eller to, før man hopper tilfreds i køya og gleder seg til neste fiskedag. Ikke bare er dette fisket gøy, men det er utfordrende nok også! De som liker utfordringer kan jo bare prøve seg på permit. En bonefish er relativt lett å lure, mens en permit kan gi deg grå hår og like dårlig selvtillit som en kvisete 14-åring. Du får mange sjanser, men permiten vil likevel få deg til å rive deg i håret, banne på nylært spansk, og forbanne den flua du brukte til et hvis sted! Permit regnes fortsatt som en av verdens vanskeligste arter å lure på flue. Men lykkes du – da er du Konge! I hvert fall i baren samme kveld! Tarpon er mange fiskeres drømmefisk. Den er stor og sterk, ikke så vanskelig å lure, men det er meget store sjanser for at du mister den når den har tatt flua og setter i gang en kaskade av hopp og sprett, og rusninger som setter snører og sneller på en slik prøve at du lover deg selv å kysse mannen du kjøpte snella av dersom du får inn fisken. Du har rett og slett NULL kontroll på en stor tarpon som setter i vei ut mot åpent hav. Det er bare å henge på så godt man kan, og håpe det går bra til slutt.. og det gjør det ofte ikke. Men av og til, kanskje i 3 av 10 tilfeller, så går det bra. Da er man også Konge i baren den kvelden! At dette fisket foregår i områder med fugler, planter og dyr man tidligere bare har sett på National Geographic TV er også ganske tøft. Haier, delfiner, øgler og fugler i alle farger – opplevelsene ved siden av fisket er så mange at man av og til glemmer å fiske. Men hva gjør det? Det er nemlig ikke uvanlig at hver båt lander 15-30 fisk om dagen, og da er en fisk eller to uvesentlig i den store sammenhengen! Du trenger ikke gjøre mye research eller finne ut av ting på egen hånd – Dette fisket er det allerede mange tusen andre fluefiskere som har prøvd, feilet og gjort erfaringer på før deg. Men du.. du må være klar over at «fluefiske» aldri vil bli helt det samme etter en slik tur. Du blir garantert hektet! :-)
  9. Altså.. tilslag/ oppstramming/ heving av stanga gjøres av to årsaker i mine øyne. 1) Stramme opp løssnøre/ fortom slik at du får kontakt med flua før fisken rekker å "spytte ut" flua. 2) Skyve kroken inn i "leppa" på fisken. Moderne kroker krever lite kraft for å penetrere, så hvor mye du skal ta i avhenger jo av hvor mye løssnøre du har ute, og hvor langt unna fisken du er. Kort avstand= mindre kraft - lang avstand= mer kraft De fleste har vel også erfart at det er farlig å bruke for mye kraft på supertynne fortommer.. Men som jeg har sagt tidligere. Dette er veldig generelt. Situasjonene er så forskjellige, der fisken kan både rulle rolig, sippe i seg flua, eller kaste seg over flua med et plask. Vinkelen mot fisken spiller også inn osv. osv.. Det er farlig å begynne å tenke - da kommer "Murphy" men en gang... :-)
  10. Det korte svaret: Fordi man ofte har slakk på snøret eller fortom som må strammes opp!
  11. Tilslag... Oppstramming.. løfting av stanga... "poteto potato" Tilslag er noe man ikke leser seg til, men som læres gjennom erfaring. Alle fiskesituasjoner er forskjellige.. Moderne tørfluekroker er så skarpe/spisse at det skal svært lite trykk til for at kroken skal gå inn i kjøttet. Selv lærte jeg at man måtte si "God save the queen" før man skulle løfte stanga, men dette er jo tull i enkelte situasjoner - perfekt i andre situasjoner. Jeg er litt overrasket over at noen fisker med tørrflue uten å ha behov for å løfte stanga for å stramme til snøret slik at kroken settes. Ok, strekker man snøret og fortommen helt ut, er det større sjanse for at fisken kroker seg selv, men man ønsker jo ofte IKKE å strekke ut fortommen hvis man skal ha et stripefritt flyt, så hva gjør disse da når det er slakk på fortommen? Se for deg at du står i elva og kaster på en fisk som står i en "lomme" intill land på den andre siden, der strømmen er mye svakere (nesten stillestående) enn utenfor. Man kan jo ikke strekke ut fortommen på en slik fisk! Man må ha "slakk" i fortommen slik at flua ikke striper med en gang den lander. Når fisken da tar, så er man jo forbannet nødt til å stramme opp! Alle har vel en eller annen gang i sitt fluefiskeliv følt en "forbannelse" over seg når det gjelder tilslag, men det er ikke alltid fiskerens skyld. Noen ganger har jeg vært vitne til at folk TROR de har tilslagproblemer, men så har de altså fisket på en typisk "sær" fisk som har refusert flua flere ganger. Det kan se ut som et vak, men fisken har rett og slett vraket flua i siste sekund. Ganske lett å bli frustrert når dette skjer gjentatte ganger. Fisk som har vært kroket mange ganger i godt besøkte elver har lettere for å oppføre seg slik mot folk som ikke kan binde skikkelige fluer.. hehe...
  12. Ja, det var den og et par Youtube filmer til jeg tenkte på. Den der er RÅ! Farlig å velge destinasjon ut fra YouTube. Men skitt au -Bare 6 uker igjen nå, så drar jeg for å fiske GT og GIGA-bonefish...
  13. Det er alt for mange parametre til å svare JA eller NEI.. Snørevinkel, strømhastighet, vakform, kroktype og krokstørrelse, avstand til fisken, osv. På tørrflue er det stor forskjell på om du fisker oppstrøms eller nedstrøms, og det er stor forskjell på om fisken ruller over flua eller om den sippvaker. Nymfefiske er et kapittel for seg.. Tilslaget bør altså tilpasses situasjonen - ingen fasit...
  14. Danskene har også skjønt hvor dårlig norsk oppdretslaks er! Det som skal til nå er at vi forbrukere må begynne å etterspørre laks slik som vises fra Dansk landbasert oppdrett i denne videoen! Se hvor mye bedre kvaliteten på den danske laksen er! (Saken vises to steder i programmet) http://www.dr.dk/tv/se/madmagasinet-bitz-frisk/madmagasinet-bitz-frisk-16/#.UrDgybiXXok.facebook
×
×
  • Opprett ny...