Wolfram Schott

I Youngs katalog fra 1956 er det angitt 4 ¾ oz = 106,3 gram ("Fin WT., Weights vary with type of reelseat") PT Jacobsen sin Para 15 KT Keller veidde 4,19 oz = 118,8 gram med alu-holker og alu-snellefeste paa kork-spacer

http://www.bobmilwardbamboo.com/buy-your-book-here/

Takk.

Fant en int. video/link om lakselusproblematikken. Riktignok fra British Columbia, men om det er tilsvarende medisin-resistente lus i norske farvann?

Nei DET maa da väre noe til gutta…. Spörs om det snart finns tomat-, agurk- og paprika-stenger? http://www.carrotstix.com/catalog/e21_carrot_stix_fly_rods.htm

Fikk just en oppdatering vedr. boksalg: "Yes, we are adding a "Buy Here" page to the website with PayPal buttons and credit card access and so on. It should be up in the next two days. Of course I will sign the books for anyone who requests it".

Bamboo. Fact, Fiction and Flyrods – II Til alle bambus-stangbyggere som maatte väre interessert: Det nye (second, enlarged edition) bok av R. E. Milward er kommet i hus. Gleder meg til lesing i kveld. Offisiell salg starter i Juni. Fölg med paa home-pagen til Bob Milward om pris etc. http://www.bobmilwardbamboo.com/ Boken kan bestilles her: Bob Milward Bamboo Fly Rods AR-46 RR 1, 321 Salal Road, Bowen Island British Columbia, VON 1 GO Canada

Det har lite med lim aa gjöre. Trekkfastheten av bambus er ca. 5 ganger större enn trykkfastheten, videre er e-modul litt forskjellig (20-30%) fra trykk til trekk. Det medförer at det finns ikke en fast "neutral akse" under fram- og bakböyning. Den forskyver seg litt ut av det geometriske sentrum, att og fram. Jeg tror at aarsaken til knekking av kanten ligger i for lite trykkfastheten paa et forholdsvis lite areal - for lite gods til aa kunne ta opp belastning. Ogsaa andere mekaniske parameter spiller en rolle.

Ja. En venn, Stephan Pauly, har byggd en saadan stang for en del aar tilbake. Ikke enkelt pga särdeles komplisert hövelform, somm maa lages selv. Stangen holdt ikke opp til forventninger. Ringer var montert paa flaten, og paa den motsatte trekantspissen knakk fibrene: for stor paakjenning. Enda större enn hos 5-kanta stenger (pentas). Saken er neimen ikke nytt. Salige Poul Suder, i sin bok: "Fra Græsstraa til Fiskestang" (København 1955) hadde noen utgreiinger om det (se vedl. scan fra side 100). Sveizer Kurt Zumbrunn bygger noe liknende, med "avrundete" kanter, og av hele 13 splits. Mye lim i en slik stang, spesiellt ved tippen. Har haandtert/kastet/maalt 2 slike stenger. http://www.fliegenfischer-forum.de/zumbrunn.html Det var en del diskussioner i sin tid her i et tysk forum. Ogsaa Harald Langer har litt info paa sin homepage http://www.fishing-rods.at/Hauptseite.htm Gaa til:"Aktuelles", saa paa: "Wieviele Spleiße braucht eine Gespließte?" (PDF-download)

Skjekk denne http://www.gofishing.co.uk/Angling-Times/Section/News--Catches/Tackle-News/April-2010/Could-the-future-of-fishing-rods-be-triangular/ Wolfram

Ray Gould: "Tips & Tapers" (2005) side 75 lister tapertall til den her HLL 804. I tommemaal.

HL Leonard hadde i 1970-tallene en serie impregnerte stenger med navn ”Duracane”. Blanks ble produsert hos Sharpes i scotland, som var lisenstager av Orvis-patentet. Outsourcing heter det nok i dag. Hos HLL ble blanks forsynt med harware (snelleholder/kork, ringer, holker). Serien ble etter hvert redusert til noen faa modeller og omdöpt til ”Red Wrap”. Denne serien fantes helt ut til HLL gikk konk. i 1984. Modell 804 er fra Duracane-serien. Legger ved scans fra kataloger. Haaper det hjelper litt

Gaa dit: http://www.bamboorodmaking.com/html/tips.html og sök under "basics"

Jeg har en 10'3" Houghton, Nr E 1672 fra 1925. Den veier 229 gram. Ströken, bortsett fra noen makkhul i korken. Har ikke fisket med den (henger som pynt paa veggen), men prövekastet flere ganger, ogsaa med venner. Viss en lar stangen finne sin egen rhythmus og ikke pröver aa forsere den, saa gaar det an aa haandtere den, i hvert fall en viss tid.... Folk har tross alt fisket med slike stenger i mange aartier uten aa dö av muskelsvikt eller utmatting. Salige Hugh Falkus omtaler den forövrig (som 10'6") i sin bok "Sea Trout Fishing", side 99 som en av "sine" stenger til sjöörretfiske, sammen med en 10'6" Bruce and Walker (carbon) og en 10'2" Sharpe's (bambus). Og han föyer til: "It went out of production many years ago. A pity."

I den tid bruktes linolie-baserte lakker med forskjellige harpikser i. Synthetisk lakk fantes ikke. Linolie oksiderer med tid og stunder og blir sprö og mörk ("mörk honning"). I tillegg kommer kanskje litt vanlig stöv og smuss fra haandtering som har satt seg fast paa lakken. Lakken paa denne stang ser helt "normalt" ut, etter 100 aar. Om lineklasse er det ikke oppgitt noe noensteds (gamle kataloger). Det heter om action: "Medium, a strong rod for dry fly", og "... a perfect dry fly rod, it is most useful for loch and sea-trout fishing". Vel, tiden har gaatt videre….En 9'6" stang paa 7 3/4 oz = 198 gram er nok i tyngste lag for de fleste i dag. Limen i den tid var gjerne vannbasert hudlim, som er svärt omfintelig for-nettopp-vann/fuktighet. Derfor er stenger fra den perioden som oftest forsynt med "close intermediates", altsaa "stöttesurringer" hver kvart tomme eller saann langs etter hele stangen, som en slags forsikkring at de 6 delene (splits) holdtes i hop selv om limen ble myk. Som oftest er limen paa slike stenger uttörket til en hvit pulver, naar de ble ikke brukt og bare lagret innendörs paa varme og törre steder i flere aartier. För en eventuelt bruk bör limfugene sjekkes, spesielt i topdelene, som fikk störst paakjenning og böyning. om de ser ut til aa väre delaminert, Men i sannheten ville jeg ikke bruke en slik stang for alvor. Noen forsiktige kast paa plenen taaler den sikkert. Levetiden paa split-cane stenger kan väre höy, litt vedlikeholdelse eller renovasjon forutsatt. Jeg har tex eid og fisket flere HL Leonard laksestenger paa 15 fot, fra 1894 til 1914 og en 16 fotera fra 1934. Stenger var renovert da, med metalldeler pusset, ringer nysurret og stangen nylakkert. Men stenger fungerte, og fisk fikk jeg.

Hardy's "The Houghton Dry Fly" stang ble produsert fra 1894 – 1957 i lengdene 9'6", 10', 10'3", 10'6" og 11', alle 3-delt med 2 spisser. Nummer A 64550 henviser til produksjonsaar 1911 (helt korrekt, Fly-Fish). Den her stangen ser ut til aa ha en kort spiss (avbrudd 10-15 cm over holken). Endbutten i aluminium ser ogsaa ut til aa ikke väre original og limt paa senere (hjemmesnikkret/kassert fra noe annet?). Originalen har/hadde en avskrubar endebutt (skrue), sannsynligvis i bronse eller messing, (aluminium kom senere), som gir tilgang (inn i haandtag/snellefeste) til en jordspyd i bronse, senere aluminium, som kunne skrues fast i enden. En vanlig "feature" fra denne perioden. Legger ved noen bilder fra en stang fra 1898 med denslags jordspydd. Metalldeler er blaanert messing. "stangholder/tube" er noe som heter "former". Et stykke tre med utfresninger til alle stangdeler, gjerne med filtinnlegg. Paastemplinger av masse patentnummer og logoer til Konger og Kronprinser etc. er helt vanlig ogsaa. Hadde den värt i original tilstand og med begge spisser like (original) lang ville jeg anslaatt verdien til 1000 Nok. Maa forövrig ikke forveksles med "Crown Houghton" som ble produsert fra 1902 – 1969, og som kom i 9'9" og 10'7" lengder.

"Skulle du plutselig få behov for å kjøre opp femifaktoren igjen, kan du jo bare iføre deg tanga, elgskinnscap, og" ... ... passe skotoy ;D

Se der ja. Enda en tremark

Helt enig, Torbjörn Jeg fisker mine sneller (og gamle stenger). Har flere "sammlesneller" som brukes. De blir nok rensket og oljet etter sesongen, men ellers saa er de jo ment aa brukes. Her en Zwarg modell 400 (mutiplier) störrelse 2/0 fra 1956 montert paa en HLL Hunt 10' 6" fra ca. 1960-tallene. Tar fisk naa som i hine tider.

"Tenkte dimensjonere ringene på payne-stanga 1mm opp fra orginalt for å passe bedre til moderne snører" Jeg har kopiert side 75 fra boken: "The Technology of Fly Rods" (Don Phillips, 2000). Mye interessant lesing der, men her er altsaa noen tanker kring guide-störrelser og dens betydning mht line-shooting

Nettopp. I realiteten vil nok en (hel) del omdreininger krysse seg over og ikke fölge strengt sjemaet. Kanskje en "fylling" paa 50-60 % er realistisk? Du kan jo gjör et reelt forsök med en spole og en snöre, og en maaleband samt skyveläre, da, og finne ut volumet.

Hmmm... tro det er nok heller en sak/problem av "close-packing of sheres" og da finns hexagonale og kubiske "tetteste kulepakkninger". http://en.wikipedia.org/wiki/Close-packing Paafölgende omdreininger vill nok ikke ligge opp paa hverandre, men heller i "mellomrom" paa de nedere. "Pakkningstetthet" er da 74% paa KULER, etter Wiki. Kan sikkert utregnes for sylinder. Formelen N*2*rs maa da ommöbleres litt, tro.

Det er litt vanskelig, pga litt forskj. diameter paa de forskj. snörer/fabrikanter Men en pekepinn kann da väre: Belly-diameter paa en del snörer jeg har maalt (DT floating) er ca.: #3=1,0mm, #4=1,1mm, #5=1,2mm, #6=1,3mm, #=7 1,4. Da kan du utregne snörets volumen og se om den passer inn i snellen. Pluss litt backing, kanskje. Sikkert mulig aa regne ut spolens kapasitet (kubikk-cm) med SolidWorks ? For WF-snörer er det litt mer komplisert. En maa ha lengden (volum) av klumpen pluss lengden (volum) av running-line. Diameter av selve klumpen er nok tilsvarende DT-verdier. Flere ganger r-kvadrat-pi ganger l, altsaa.

Ja, radius paa oversiden er lik radius paa undersiden, nemlig 0,350" +/- 0,02" = 8,89 mm +/- 0,5 mm. Paa vedlagte tegning har jeg föydd til en X som henviser til det. Tegning er i metrisk (mm), og det er ogsaa vist den etter gamle version (1996) mulige alternative avrunding paa snellefotens ende (R1) paa 10,16 mm. Den er altsaa slettet paa den nye (2004) versionen. Kun R2 som vist paa höyre siden gjelder naa. foot2.doc

Her den nye AFFTA-standard, gyldig fra 2004. Den "gamle" fra 1996 hadde ogsaa egne dimensioner for laksesneller (Spey) http://www.rec.com/html/affta.html