Har hatt et par-tre turer i det siste, forrige søndag var vi i Larkollen-traktene, fisket fra grålysning og en god økt utover . Alle hadde føling med fisk, men det endte med med en liten flis innom land. Etter mange timer uten å kjenne en drit, smalt det plutselig på hos meg, det var ingen liten fisk, men den slapp like fort som den satt. Kastet ut umiddelbart, og hadde konstant napping i flua på vei inn. Sjekket flua, og mistanken var riktig; kroken knakk i det første hogget.
Dette var en litt rusten rekeflue, som jeg etter endel overveielser valgte å ta med, til tross for at jeg aldri bruker rustne kroker. Sjekket at krokspissen ikke var sløv, og tenkte ikke på muligheten for at kroken kunne knekke.
Nå vet jeg bedre. Denne flua var den siste i en lang rekke jeg hadde tæsja denne dagen, det er lett å ty til fluebytte når dagen blir lang uten særlig kontakt med fisk, da kan en alltids bruke litt forskjellige approacher og teknikker mens man holder på.
På torsdag ettermiddag bød muligheten seg til litt fisking igjen, og en kompis og jeg drusa ut til Svelvik-traktene hvor det er et flott rev som en eksil-Oslo-kompis skryter av. På dette revet sto tre voksne og tre unge gutter og dengte - noe skuffende for oss, men vi stilte oss opp i vika nedenfor. Jeg fikk en flott fisk på 43 cm.
Sesongen er i gang!