Jump to content

Truls

Medlem NFF - Standard
  • Posts

    4834
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    491

Posts posted by Truls

  1. Det var merkelig, jeg har tolket vekten på SBT som at det er klumpen som har den vekten, altså 7,4 meter, som veier 10,4g. Men om det er som du sier så vil nok #6 passe stanga godt. Men synes du SBT snøret du har virker for lett for stanga? 

    Men teknikk er det som avgjør, da kan man kaste med nesten hva som helst. Men noe må man jo gjøre frem til man har øvd inn god teknikk også.

     

    Edit... men når jeg får tenkt meg litt om så må det nesten være 9+ meter, for det tilsier at det er en vektklasse tyngre i forhold til aftm, og det stemmer nok. Sbt er tungt, men ikke sååå tungt. 

  2. Ja, ørret i sjøen og ørret i marka er to vidt forskjellige ting. Raske kast i vind krever sitt av både utstyr og kaster, og kunnskap om fisken, plasser og byttedyrene gjennom sesongen er ganske omfattende egentlig. 

    Det kan være så enkelt som å kaste ut og trekke inn, og noen ganger er det akkurat så lett. Men om man klarer å få satt kunnskap og erfaringer i system på plassene man fisker så tror jeg man vil lykkes oftere og sjøørretfisket går fra blindt fiske, til ganske så målrettet jakt. 

  3. På SBT så er det oppgitt vekt på hele klumpen (7,4 meter klump og 10,4 gram), så den er forholdsvis kort og tung. Om man ser på Aftm systemet så skal vekten på linene måles på drøyt 9 meter, og legger du på snaut to meter av handlinglina så havner SBT ganske langt over vekten for #5 i aftm. Viktig å huske på når man ser på klumpvekt på snører.

    Ikke lett det der med klassifisering dessverre.

    Tror SBT snøret i #5 passer godt med anbefalt vekt på stanga du har.

  4. Sa sitt sbt har vært på markedet mange år, og forhåpentligvis så kommer det en ny oppdatert versjon. Jeg mener å ha lest noe om det, men kan ikke huske hvor. Meget mulig jeg husker feil. Her er vektene og klumplengdene i hvert fall.

    LINE WEIGHTHEAD LENGTHTOTAL LENGTHGRAIN WEIGHT

    WF-2-F6,6m30,5m6,5g

    WF-3-F6,8m30,5m7,8g

    WF-4-F7,1m30,5m8,1g

    WF-5-F7,4m30,5m10,4g

    WF-6-F7,7m30,5m11,9g

    WF-7-F8,0m30,5m13,6g

    WF-8-F8,3m30,5m15,6g

  5. Noe av det som er gøy med å ha fått opparbeidet seg en del erfaring opp gjennom årene, er å prøve å formidle det videre og kanskje gi andre en litt raskere vei til å lykkes. Og at andre kanskje får øynene opp for hvor fascinerende, i dette tilfellet, sjøørreten som  fluefiskemål kan være. 

    Det du har merket deg med stengene dine gjelder veldig mange moderne stenger. De fleste takler som regel snører et par klasser opp i forhold til det som står på stanga. Spesielt stenger til kystfiske! 

  6. Var ute en liten tur på formiddagen i dag, med en fersking innen sjøørretfiske. Når jeg tar med folk på tur så pleier det å bli elendige resultater, men vi fant i hvert fall ut at det er ørret i sjøen.

    Det var relativt høy vannstand, en del vind og dønninger som gjorde fiskingen litt vrien, men her og der fant jeg en og annen ørret, og jeg avsluttet med å treffe på en stim hvor blandt annet dagens største ble landet, ca 700g så ingen kjempe men den tok hardt og var sprek! Dessverre så er jeg ikke så flink til å dele, og endte på ca tosifret antall landet, men snittet var heller labert... hadde en større fisk på kastehold, men den viste ingen interesse.

    Men en hyggelig tur, og forhåpentligvis så ble det litt læring, og fisken kommer etter hvert. Med noen følgefisk osv på første turen, så er den ikke langt unna 👍

     

  7. Runar Dankel skrev (1 time siden):

    Heter de noe spesielt?

    Den lysebrune heter bare "den lysebrune" og den andre er en clouser variant (noe begge i og for seg er) med bucktail i hvit og orange og et par strå uv-flash på sidene. Jeg binder de med timeglassøynene helt fremme 

    Den ene ligger i fluedatabasen, superenkel å binde. 

     https://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?/fluedatabasen/x-498

  8. kenny nøng skrev (1 time siden):

     

    en masterpiece av en vel designet fluesnelle. 
     

    Dette er pri 1 , 2 og 3 på ei fluesnelle!

    Når den ikke streiker... sviktende funksjon gjør litt med hvordan jeg ser på snella og lar det seg ikke fikse så falmer designet for min del. Jeg kan være overbærende med sneller (jålebukk som jeg er) de kan være klønete og tungvinte men de må henge sammen og ikke låse seg/slippe opp plutselig, da blir det søppelbøtta.

    De fleste fiskene kjører jeg uansett ikke på snella, og har man ikke backup  med så hadde jeg dratt ut masse snøre og kjørt fisken for hånd. Får god trening på dette ved sjøørretfiske, og det er en god egenskap å lære seg

  9. Ja, jeg vet enkelte bruker å ha med en lengre stang nettopp for å takle slike situasjoner best mulig, så om det er en situasjon du er borti ofte, så må jo det kanskje tas med i beregningen. Selv så har jeg enda ikke opplevd det som et problem som jeg ikke har funnet en løsning på, om så løsningen har vært å akseptere at her ble jeg gjort til tilskuer, det skjer (oftest pga avstand) 🙃, men for min del har jeg ikke sett behovet for en lengre stang faktisk, og jeg pleier å være flink til å finne behov. Det vil jo være litt avhengig av stedet man fisker, hva som er hensiktsmessig.

  10. Ja, du forstår meg rett! Men jeg skal prøve å utdype.

    Med en lang stang vil du få en stangtupp som krever mer plass alle veier man beveger den. Sitter man på huk med trær overalt f.eks så er det lettere å manøvrere en kort stang i den lille glippen man kan finne, lettere og få vippet ut flua, eller gjort et "rulle-/improvisasjonskast", jeg føler jeg har mye bedre kontroll med en kort stang i de situasjonene. En kort stang et rett og slett lettere å manøvrere og håndtere når plassen er liten.

    Har man plass til et overhodekast så vil det ikke ha så mye å si hvor lang stanga er mtp selve kastet bortsett fra balanse, vekt og de andre tingene jeg nevnte i forrige innlegg. Men når man nymfer så foregår jo det på en måte som gjør at en lenger stang har andre fordeler, som i det tilfellet trumfer en del andre hensyn man ellers ville tatt.

  11. Jeg skal ikke begi meg inn i nymfingens verden. Der har jeg ikke noe å bidra med. 

    For min del har dette med balansert vekt og lavest mulig vekt å gjøre først og fremst, og hvordan kraftoverføringen blir mest effektiv i de lettere klassene. Blir det for mye masse utenfor håndtaket så vil balansepunktet flyttes fra håndtaket og utover bunndelen på stanga om man ikke kompenserer med ei ekstra tung snelle. En lang stang vil føles topptung og for å få en god tapering så stanga ikke blir slaskete, så må man ha mer materiale i bunnen, og dermed mer vekt. 

    Kasting, følelsen av hvordan stanga lader, følelsen med fisk på, responsen i stanga/recoveryraten og hvordan det ligger i hånda (slik jeg helst vil ha det) for å nevne noe, gjør at man bør ned i lengde når man går ned i klasse, for å få den rette "harmonien" i egenskapene i stengene. Et eksempel : Det gjør stor forskjell med en halv fot på en stang i klasse 6, den vil føles som en klasse lavere, får lavere svingvekt og man kan sette på en lett snelle. Lettere vekt gjør at den formidler følelsen av alt annet bedre.

    I de lettere klassene, så har du jo sett hvordan mitt fiske arter seg, vil også det praktiske rundt fisket bli mye enklere med ei kortere stang. 6,6 fot klasse 2 føles litt stutt, som oftest bruker jeg en 7,6 fot (mener jeg den er) klasse 3. Man føler ganske stor forskjell om man går opp en fot. 

    Stenger er ganske individuelt, og jeg er nok over snittet både interessert i stenger og opptatt av hvordan jeg vil ha de.

  12. Jarle TL skrev (45 minutter siden):

    Hvordan kan du vite at det er SØ og ikke havabbor eller makrell? 

    De var i perioder nærmere land også, ikke like samlet, men jeg så fisk mange ganger helt over vann, og i vannet like foran meg, og samtlige av de jeg så var ørret. Og det var mye skikkelig fin ørret. Man så de tydelig når de var nærmere.

    Men det er klart, makrellen og havabboren er sikkert ikke langt unna, men all fisk jeg så og fanget  var ørret, og det var mange jeg så klart å tydelig. Sjukt skue å se sjøørret på 1,5, to kilo og sikkert flere større også gå klar av vannet som hundregramsøørret som spretter etter vårfluer i skauen.

    Tror det blir en runde i pontongen i området utover høsten...

  13. Det kan gå heftig for seg når sjøørreten går løs på enorme stimer med brisling! Ikke hverdagskost dette, i hvert fall i dette omfanget, og det er sjelden ørret langs land når de holder på sånn.

     

  14. RolvS skrev (10 timer siden):

    Bare å krysse av Søndag 24. April i kalenderen! 

    Det er en måned for tidlig for områdene mine...  i april blir det presisjonskasting i pilkehull om man oppsøker stille vann her 🥶

    Heldigvis er både gjedde og sjøørret i farten lenge før

  15. Når man treffer, så er det nesten så fjorden koker av sjøørret. Starten på sesongen har gjort meg forsiktig optimist mtp bestanden av sjøørret i oslofjorden. Enten det eller så har jeg bare truffet usedvanlig godt på de første turene. Det gjenstår å se. Fikk nesten følelsen av sjøørretfiske slik "det pleide å være" med i hvert fall 25 stk landet og flere fisk rundt kiloen og godt over, største 1,5 sånn ca, selv om de fleste naturligvis var mindre fisk. Hadde en større fisk som tok flua idet den landet. Plasket til noe alvorlig uti der. Hadde ikke tak i snøret, så ingen kroking, men stakk den nok litt. Gøy å se de er den. Før eller siden sitter den <<l

     

  16. Det var i hvert fall veldig lett å artsidentifisere de live. Not so much å ta bilde av de under vann med et enkelt moblikamera. 

    Kan nok godt være en del innblanding av andre arter i stimen, en blrislingstim inneholder ofte litt "attåt" 

    Litt artig, som guttunge så var jeg så nysgjerrig på alt som svømte og levde under vann at jeg var svart på ryggen og hvit på resten av kroppen etter å ha gått hele sommeren, fra ganske tidlig vår, til høsten kom med vann opp til lårene og nesetippen i vannflaten og studerte. Hele dagen lang. Har lært mye av det, til bruk i ettertiden

  17. Det viktigste er å komme seg ut så mye som mulig, og gjøre seg godt kjent. Spesielt viktig i nærområdene, siden det er der man lettest og oftest kommer seg ut. Så bygger man på kunnskapen, litt etter litt etter hvert. 

  18. Ja takk, begge deler 👍 jeg har noen vann som leverer ok nesten sesongen gjennom, uten å være spektakulære hverken mtp mengde fisk, eller størrelse på fisken. Men de ligger i et naturskjønt område og er de nærmeste jeg har. Å komme dit er som å komme hjem (du vet hvor jeg tenker på) selv om fiskemesdige så er det mange bedre steder enn akkurat dette. 

    Jeg har noen vann/områder med større fisk, og et av de leverer bra tidlig på sesongen og et annet hvor man kan treffe virkelig store fisker, men de er så utrolig vriene... 

    Innimellom prøver jeg også ut nye vann og nye områder og det er en viktig del av fisket mitt, å utforske nye steder. Det er jo eneste måten å finne nye vann, å prøve og feile litt. 

    Utover det så har jeg noen vann hvor fisken stort sett vaker utrolig rooolig, og det hender jeg drar dit bare av den grunn. 

    Så litt godt og blandet, men jeg gjør meg raskt kjent i området når jeg først prøver meg på nye steder

    60:40 forholdet til Rolv høres veldig fornuftig ut. Har nok 70:30 omtrent i år, så litt flere nye områder neste år kanskje. Har dog blitt kjent på flere deler av kjente områder i år. 

×
×
  • Create New...