Jeg er generelt litt oppgitt over at "alt" her i verden skal profesjonaliseres, komersialiseres, eller gjøres til en sport. Inntrykket mitt (og nå må det tas god høyde for at jeg tar kraftig feil) er at man ikke kan dra på fluefisketur uten å ha et visst minimum av kunnskap om alt fra vannet man fisker i til tykkelsen og fargen på fortommen. Man må også ha riktig stang med riktig snelle, godt og riktig utvalg med fluer og ikke minst ha vadere (jada sikter til innlegget over), fiskevest og helst en eller annen gammel saks eller annet som bestefar brukte da han vandret med stanga i skog og mark. I tillegg må man ha bra nok kamera og god nok peiling på fotografering og bildebehandling for å kunne dokumentere turen. Jeg har akkurat det samme inntrykket når det gjelder skigåing (carbon-tip, carbonstaver, riktig og pustende jakke, bjørn dæhli-lue, lilla/blå/sølv/glider swix smøring), eie et akvarium (må vite navnet på alle fiskene, forskjellig type mat til årsstidene, rett stein i bunn, rett temp på vannet, rett kombinasjon av fiskeslag, algespisende snegler, oksygengivende planter, rett lys, rett pumpe), slektsgransking (rett dataprogram, tilgang på de rette kildene, eget bildearkiv med kjølerom og kontroll av luftfuktighet, slektstreff, intervju) etc etc etc.
Jeg ønsker ikke å angripe de som har opparbeidet seg en så stor interesse for en hobby at de har ervervet denne sinnsyke mengden kunnskap og fokus på det tekniske (sporten), men prøver bare å fortelle at dette kanskje skremmer dem - som meg - som egentlig synes det er helt greit å vandre et par dager i fjellet med merkeuavhengig, men behagelig bekledning, matpakke og en helt grei g-sport teleskopstang (aner ikke merket) og et liten boks med dupp, krok og et lite utvalg spinnere - hvor målet med fiskestangen er rekreasjon og avslapping og ikke å få akkurat den ørreten, eller få napp på akkurat den bestemte flua/spinneren.
Jeg tar som sagt høyde for at jeg tar helt feil og tar gjerne utfordringen til de som ønsker å bevise det
