Pål Hedenstad
-
Innlegg
1 144 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
81
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Nettbutikk
Artikler
Informasjon
Fluedatabasen
Klekkedatabasen
Blogger
Videoer
Quizzes
Innlegg skrevet av Pål Hedenstad
-
-
3 timer siden, Ørjan Pretorius skrev:
Tenkte på Loon Aquel eller Water Shed. Må teste litt.
Ubehandla saueull er jo fra naturens side impregnert, men smart å hjelpe til litt. Det beste jeg har forsøkt på saueull er denne: https://stonefly.no/produkt/fluefiske-tilbehor/flue-og-snore-prep/mucilin-solid-red-line-dressing
En litt snodig produktomtale, den tror jeg du kan se bort ifra. Samma impregneringa som McPhail av og til snakker litt om på hjortehårsfluer. Må smeltes mellom fingertuppene, men dette flyter (test det også på en Streaking Caddis...)
-
2
-
-
13 minutter siden, Ørjan Pretorius skrev:
Jeg raska med meg en pose med saueull da jeg var hjemme i nord i sommer. Tenker å impregnere endel.
Hva tenker du å impregnere saueulla med?
-
Litt mindre materaler på en slik flue, så har man også noe som likner? Ikke testet det selv, men Popovics må man vel si er ensbetydende med gode bruksfluer.
-
2
-
-
Litt OT, men ettersom det er lang vinge på en tobis, så kan man med enkelte materialer bruke denne teknikken. Det funker absolutt. Rart man ikke ser det brukt mer. Det er mange år siden Dave Skok lanserte dette.
-
1
-
-
6 timer siden, Truls skrev:
Pål ; du som er dyktig fluebinder, hva er en god måte å sørge for at craftfuren ikke hekter om man binder surf candy med craftfur? Jeg er forøvrig litt skeptisk til fluer med så langt heng bak kroken. Frykter en del bomhugg
Jeg har iallefall sett mye fluebinding....Craftfur er jo ikke akkurat noe drømmemateriale og absolutt ikke noe jeg liker å jobbe med. Enig med deg i at det hekter seg i krokbøyen og noen ganger tugger det seg også. Vil nok være så frekk som å hevde at en del av de som presenterer fluer med dette materialet ikke fisker særlig mye. Jeg har iallefall kopiert noen metoder og funnet de fullstendig ubrukelige. Ser kult ut når man blander farger, tusjer, lager gjeller og danderer øyne. Men det hjelper lite når det bare blir irritasjon ute ved fiskeplassen.
Men svensken i filmen jeg lenket til har iallefall bøtet på problemet så godt det lar seg gjøre, ved at han legger UV-resin litt bakover. Det er jo med på å redusere problemet. Selv om produktet han bruker er mer transparent enn det vi benytter, er det sikkert like mykt. Men jeg er spent på å teste denne oppgraderte versjonen av craftfur.
-
2
-
-
6 timer siden, Truls skrev:
Jeg har brukt 3,2mm timeglassøyne på den lysebrune, så den kan definitivt fiskes med store utslag, men om man skal imitere så er det viktig å trekke den riktig også, og for tobisens del, så er det trekk med begge hender, ikke lynraskt, og en og annen pause så flua dykker ned mot bunnen, gjerne så den virvler opp litt sand før den piler avgårde igjen.
Bra svar, godt forklart.
-
1
-
-
23 timer siden, Thomas Kvernberg skrev:
Hva med surf candy fluer, brukes dette til å imitere tobis?
Bundet riktig, så kan en Surf Candy variant likne. Dennne filmen synes jeg har en bra tolkning i så måte. Har noen testa denne "oppgraderingen" av craft fur - Polish Carpet?
-
2
-
-
På 21.10.2019 den 19.24, Truls skrev:
Jeg synes ikke jiggy ligner spesielt en tobis under vann. Den har også for mye opp og ned - gange i vannet (min mening) Jiggy er uansett en meget god fiskeflue!
Truls, ref de øynene du har på "Den Lysebrune": Det må da bli en del opp ned gange på den flua også? Det er jo noen ganske voksne timeglass øyen på den?
-
7 timer siden, RolvS skrev:
Litt OT, men det var etter mitt skjønn noe uortodokst fluevalg for en tur i marka
hææ??" Uortodoks"!!. Er jo standardflua fra høstferien og frem til islegging. Svart og oransje.
-
Mandag 23. september var det planleggingsdag i bhg og det ble tur til Lille Åklungen. Bål og pølsegrilling var formålet med turen så jeg tok med et beskjedent utvalg fluer; 2 Chernobyl Ant - en chartreuse og en orange. På returen passerte vi en vik hvor det vaket ganske intenst innimellom løvet som hadde falt ned på vannet. Det ga 2 fisk på land. En slunken 29 cm og en syltynn 25 cm. Sistnevnte sprengfull av melke.
-
Det går mot slutten av sesongen og jeg nærmer meg resultatet for hva Oslomarka hadde å by på i 2019.
30. juni var jeg tilbake i Blankvann. Vannet var blitt varmt og fisken bar preg av å ha sloss i enden av fluelina. Jeg fikk 7 ørreter mellom 24 og 33 cm. Det er mulig man burde avlivet alle fiskene, men de ble satt tilbake igjen. Jeg gjorde et siste forsøk 7. juli i håp om å oppleve et spinnerfall, men kunne konstantere at kvelden var perfekt for spinnerfall, men 0 spinnere å se...
Jeg har fisket i et vann til, som jeg ikke har ført opp fangster fra. Dette vannet trodde jeg kunne være lovende. Det er ikke store vannet, men er tilført mye settefisk i tillegg til at det er gyting der. Her avlivet jeg 17 ørreter opp til 32 cm. Alle som en tynne med k-faktor fra 0,78 - 0,9.
Det er fortsatt noen dager igjen, men snittet hittil i Oslomarka er skuffende. Det var ventet, men jeg har iallefall gjort et hederlig forsøk på å fange hederlige fisker med OFA-kortet mitt....
-
1
-
-
Det stemmer. Det ble kansellert.
-
-
På 15.3.2019 den 22.51, torese skrev:
Hei, har etterhvert fått en bra samling whiting hackle i ulike farger og kvaliteter. Tok frem en gammel grizzly fra tidlig 90 tall. Denne har kortere fjær, tynnere stamme og er generelt mye bedre å binde med. Hackel på flua blir jevnere og det ser bedre ut.
Hvordan er det så med whiting og kvalitet? Er hacklene blitt lengre men fjærstammen tykkere og fibrene stivere? Har også merket meg at fjærene har blitt mer usymetriske. Dvs at hackle fibrene er lengre på den ene siden enn den andre.
Noen andre som har sett utvikling med hensyn til kvalitet hos whiting?
Mvh
Tore
Sent svar, men jeg mener også at kvaliteten har falt - selv om fjæra er betydelig lengre nå enn før. Spesielt dette med ulik fiberlengde på hver side av fjærstammen setter jeg lite pris på. I de værste tilfellene er det jo fibrene nesten dobbelt så lange på den ene siden.
Jeg har ikke registrert at fjærstammene har blitt tykkere, men så har jeg heller ikke kjøpt så mange nakker de siste årene.
Før kunne man kjøpe hanenakker fra Whiting bortimot usett. I dag vil jeg nok granske nakkene nøye med en hacklemåler før jeg legger en tusenlapp på disken....
-
Mud kan av og til hjelpe til med å få fortommen til å bryte overflata, men kanskje vel så viktig for å matte ned fortommen når det behøves (både mono og FC). Mud benyttes kanskje oftere ved tørrfluefiske enn nymfefiske. Det spørs litt hvordan type nymfefiske du sikter til?
Når det gjelder spisstykkelse så er det avhengig av størrelse på flua og hva du forventer å få / hvor vrien fisken er. Ferdigtapert fortom på 9 eller 12 fot / 4x eller 3x, deretter evt mikroring og riktig spiss.
Dette er nok av det mer fornuftige som er skrevet om fortom: https://guideline.blog/2018/04/19/gearing-up-for-the-trout-season-leaders/
-
3
-
-
Nei, er vel på tide å poste medaljens bakside. Torsdag:
Når du ikke ser Goslingen pga tåke - da er det vriene forhold. Årets første blanking, om man ser bort fra en tur med kona og Sophia forrige helg som vel strengt tatt ikke kan regnes som fisketur.
-
2
-
-
På 20.6.2019 den 9.56, Eirik Rusten skrev:
ungen har brukt den til et eller annet som har lagd hakk i den...
Barneværns-sak
.
Men fra spøk til alvor: Den saksa er ganske skummel. Med pølsefingre og kløning så er det overhengende fare for blodbad.
-
Bra Robert er så treg (legge ut sånn film i isfiskesesongen
) for jeg var ennå tregere.
Flott film, fin håndtering av fisk, bra lyd og kommentarer med stil. I det store og det hele; dette er det ingen som gjør bedre synes jeg.
Takk for en perfekt halvtime. Ser frem til neste episode.
-
1
-
-
Hvilket verktøy man skal legge mest penger i når man binder fluer, er ikke nødvendigvis opplagt. Men det som iallefall er sikkert, er at saksa er viktig. Det forstår du iallefall når du tar i bruk en kvalitets saks fra øverste hylle. Men hva er den beste saksa? Heldigvis er det den jeg har ;-)
Altså denne:
Om noen synes det er dyrt med 600,- for ei saks; jeg hadde kjøpt den om den kosta det dobbelte tror jeg. Eller, jeg har vel betalt det dobbelte ettersom kona mishandla den første.
Med saksa følger det ei lita plasttube som beskytter spissen. Den vil jeg anbefale deg å ta vare på og benytte når saken ikke er i bruk. Den er sylspiss og selv om det er tungsten, er det mulig å ødelegge spissen.
-
2
-
-
Søndag sykla jeg opp til Blankvann og var freme ved tre tiden. Regnet kom som meldt og jeg hadde et håp om at det i etterkant av det varslede to-timers regnet, skulle klekke litt vulgata.
Regnet må nok mer presist beskrives som svært tett yr og det varte i to timer. Med på kjøpet fikk jeg tett tåke. Det var et godt eksempel på den klassiske kollen-tåka.
I tåka fikk jeg fire fisker
En under minstemålet som ikke ble målt eller veid.
180 gram / 25 cm = k-faktor 1,15
360 gram / 32 cm = k-faktor 1,1
400 gram / 34 cm = k-faktor 1,02
Med andre ord flotte fisker selv om størrelsen ikke er all verden. Og man kan vel egentlig ikke regne med større fisk på tørt under slike begredelige forhold. Men nå har jeg fått noen fisker både i Rottungen og Blankvann som iallefall er flott matfisk. Og spesielt de fiskene i Blankvann på mellom 3 og 4 hekto er latterlig sterke. Jeg fisker fra flytering og når jeg skal lande fisken så drar de stangtuppen under vann og jeg må gi fisken noen meter. Det er ganske uvanlig på såpass små fisker.
-
3
-
-
Lørdag ble det sykkeltur opp til Lille Åklungen med familien. Da blir det ikke mye fisking, men fluestanga var med. Utenfor odden vi satt, stod det en stim med nærmere 100 abbor. Dro vulgataklekkeren gjennom stimen for at jentungen skulle se at fiskene fulgte etter og hogg. Plutselig kom det to ørreter svømmende. En tre hektos og en som jeg tipper var ganske nøyaktig en kilo. Litt merkelig at kilosfisk skal komme inn til land pga "plasking". Og det i et vann hvor fisken gjennomgående er ganske lettskremt......
Jeg fikk den til å ta tre ganger på vulgata dun, men den vaka ikke ordentlig på flua. Minner veldig om kilosfisk som bare har spist pellets, men om OFA har så store settefisker nå er jeg usikker på.
-
1
-
-
1 time siden, RolvS skrev:
Antar de ikke gyter?
Jo, de gyter. Men får de konkurranse av ørret så er løpet kjørt.
-
1
-
-
I går kveld tk jeg tur opp i Åstjern. I Åstjern har jeg tidligere fått villfisk. Vannet er knøttlite og trenger nok ikke settefisk i det hele tatt. På vei inn så jeg at noen hadde tråkket før meg. Vel fremme vaka det mistenkelig mye. 3 bomslag før det lå en 30 cm på land. Knøttlite hode og 300 gram. Rød kjøttfarge (det skal det ikke være her) og en rustbrun gørr i magesekken. Tydeligvis mye farge på mageinnholdet, for det så nesten ut som om innsiden av tarmen var dekket med pizzasaus. Spørs om ikke den fisken kom direkte fra oppdrettsanlegget ;-) Vi så jo hvordan det gikk med såpass stor settefisk under markafiske prosjektet, så det var jo fint at jeg sparte den for en brutal slankekur.
Om noen skulle finne på å ta turen opp dit: Her er C&R helt feilslått....
-
3
-
-
En tur innom Blankvann tidligere i uka. Elendige forhold, så vanskelig å si hvordan det står til der. Å sette fisk i et såpass lite vann hvor det gyter, krever at man følger svært godt med på utviklingen i vannet.
Fikk lurt opp 3 stykker. Den ene fikk jeg ikke veid, men det var en typisk 28 cm
320 gram / 31 cm = k-faktor 1,07
220 gram / 28 cm = k-faktor 1,00
-
2
-
Utsetting av stor merket ørret i Oslo og Akershus
i Generelt
Skrevet
Jeg forhørte meg med en av de involverte i Markafiske prosjektet i går. Forrige status var at prosjektlederen hadde fått utsettelse til 1. august 2019. Jeg har etter august forhørt meg via andre kanaler et par ganger uten å få noen signaler om at prosjektet er sluttført. Nå er det 2 år siden man begynte ferdigstillelsen av rapporten - og man er fortsatt ikke i mål. Ingen purrer unntatt undertegnede, så vidt meg bekjent.
Jeg lar det gå frem til 1. desember, så er det vel slutt på tolmodigheten. Det er NJFF Akershus som står som oppdragsgiver for dette prosjektet har jeg fått oppgitt.
Det ville forundret meg mye om et tilsvarende prosjekt ville dratt ut såpass mye i tid dersom det handlet om anadrom laksefisk. Og det er svært uheldig at rapporten ikke var ferdigstilt innen 1. august. Da kunne man benyttet informasjonen i budsjettering og planlegging for neste år.
To be continued.........