Jørgen Korstad

Grattis med flott fisk!!

Tunge forhold i Finnmark, men fisk blir det jo. 3,4 kilo og 67cm

Dag 3: Nordavind fra alle kanter!!! Bølgene på elva gikk hvite da jeg kom til elva i dag formiddag. Værmeldinga sa at det skulle roe seg utover dagen. Det var bare å vente. Rundt kl 14 roet vinden seg, og de første døgnisene klekte. En og annen vårflue dansa seg ut på overflata, og en ørret begynte å vake. Forsiktige små slurpevak. Men tydelig storfisk... Etter en halv time vaka den igjen. Like forsiktig. Nå var det nesten helt vindstille, og der fisken st var det ikke mer enn halvmetern dypt. Jeg vada meg ut. Vel i posisjon så jeg fisken mot den steinete bunnen. Var den halvannen eller to tenkte jeg. Sjekka fortommen og satte på en døgnflueklekker. Første driv var resultatløst. Bytte flue. Stankelbein kanskje. Det er jo ei skikkelig Finnmarksflue. Fisken rikka seg ikke. Nei, på med ei cdc-vårflue. Det fluemønsteret jeg har fått flest storfisk på oppigjennom. Første flyt og en liten reaksjon. Fisken kom litt opp, men snudde før den bulka vannet. LA ut flua igjen, og fikk den til å småstripe litt. Fisken kom opp og tok aggresivt. Da oppdaga jeg at hoven lå igjen i bilen!!! Fisken rusa ut fra kulpen, ned stryket og laaangt inn på backingen. Her var det bare å følge etter så godt det går. På vei inn til land snublet jeg i en stein, og fikk selvsagt vann i vadebuksa. Men fisken var fortsatt på. Etter 10 minutter hadde fisken gjort sitt og jeg kunne lande den. En kubbe av en brunørret på 3,4 kilo og 67cm ...

Etter alt for lite søvn(kjørte 150 mil i en smell), kom jeg endelig frem til området jeg skulle fiske i de første dagene. Etter som det var midt på natta, og nordavinden blåste hardt, bestemte jeg meg for å prøve å sove i bilen. Det gikk heller dårlig... Jeg er minst 73,7 cm for lang, selv i den store bilen min. Etter å ha handlet inn forsyninger (cola og boller), dro jeg ut til favorittstrekket mitt i elva jeg skulle fiske. Fortsatt blåste vinden ganske hardt, men nede på et brekk var det et lite område som var blankt pga strømmen. Satte meg ned og observerte. Ikke et innsekt var å se. Etter en time så jeg det første vaket. Selv om jeg satt 50 meter unna, og vinden susa hørte jeg snøftet av head and taileren. 5 minutter senere var den oppe igjen. Det kriblet i hele kroppen. Jeg fikk puls. Sjekka fortommen. Vada forsiktig ut. Venta. Nytt vak. Bare snutevak denne gangen. Det kom en og annen døgflue flyvende motstrøms. Tok den klekkere? Ikke selektiv ihverfall...Satte på en cdc-vårflue. Venta. Nytt snutevak. La ut flua 2 m ovenfor fisken. Nytt snutevak. Tilslag. Utras. Fast fisk!! Etter en kort og intens kamp kunne jeg lande årets første finnmarksørret på 2 kilo blank. Noe som også ble første dags største. Fikk 2 ørreter til på mellom 500 og 800 g, samt 5 storharr på over kiloen. Den største på 1,6. Dag 2: Været hadde snudd. Sønnavær og 20 grader. Dro på samme plass som dagen før. Helt vindstille. Flere store fisk sto steady og vaka på et område på 75 m2. Det var et virvar av ulike innsekt. Døgfluer klekte. Det kom vårflueskall flytende. Fjærmyggen skatet overflata, og vårfluene dansa. Endelig!!! En av fiskene så betydelig større ut enn de andre. JEg satte på ei cdc-vårflue igjen, vada ut og la flua i posisjon. Fisken kom opp, og jeg rykka flua unna... Var nok en fisk på godt over tre kilo. Sto apatisk og banna høyt(inni meg). Mens jeg sto der slik, begynte en ny fisk å vake litt lengre ned. JEg kunne stå på samme plass å kaste. La ut flua. Fisken kom opp, og denne gangen fikk den lov til å gape over flua. Etter en meget nervepirrende kamp, der fisken var nesten utfor brekket flere ganger, fikk jeg den i håven. En kort og feit purke av en ørret på 2,2kg. Resten av dagen fikk jeg noen mindre ørreter, samt flere storharr(snutevakere) på 1,2 til 1,7 kg...

Storørret som står i elva og tar seg igjen...

Dagens fangst ble bl.a. denne purka på 2,2kg tatt på en cdc-vårflue... Andre fisk på 2+ på to dager...

Jeg fisker både laks og ørret. Mest tid bruker jeg med tørrflua etter ørret, men syns fiske etter storlaks også er knall... For meg er det en miks av størrelse på fisken, kodeknekkinga og opplevelsen som gjør meg til den fluefiskeren jeg er... Jeg skal ikke benekte at størrelsen på ørreten har mye å si. Fisker kun i vann/vassdrag med stor mulighet for stor fisk... Der kaster ikke fisken seg over alt som kommer flytende, og en må faktisk knekke koden for å få noe til å bøye stanga... I tillegg vil jeg gjerne fiske uten å konkurrere med andre fluefiskere. Trenger ikke være langt unna vei, men gjerne langt unna andre fiskere... Konklusjon: Jeg fisker etter stor fisk unna folk, som gjerne er litt vanskelige... Storlaksen får jeg uansett...

Det blir tatt vanvittig mye oppdrettlaks i alle de store lakseelvene i Trøndelag. vektene ligger mellom 5 og 12 kilo, noe som viser at det ikke er fra en rømmning... Trist...

Det der er jeg ganske sikker på er en form for hårmygg...

Knallfine bilder av Springerne Lars!!!

Kjempebra. Vil følge med dere fremover...

Helt enig i det erik skriver. Mange aspekter å ta hensyn til. Sett mange som kaller seg C&R'ere som setter ut "død" fisk, gjerne etter lang kamp, kanskje litt varmt i vannet, og så et par minutters fotoseanse. de fleste av disse fiskene kunne like gjerne blitt kakka... Jeg er selv veldig glad i å tilberede og spise selvfanget røye og ørret, men jeg er veldig bevist på hvilke spor jeg setter etter meg i naturen. Og det finns steder der det er helt OK å ta stor fisk hvis man ønsker. Jeg vil legge til at jeg synes det er veldig slitsomt når en eller annen (gjerne en fersk fluefisker) har lagt ut bilde av en stor, død ørret og C&R-politiet begynner å kjefte. Forbannde gledesdrepere. Ivrige fluefiskere finner ut av dette uansett etterhvert, trur eg... Vi må som Håvard skriver her være forsiktige med moralfingere... Han skrev det så bra at jeg ikke trenger skrive mer...

Opplevde vanvittige fjærmyggklekkinger hver vår mens jeg bodde i Lakselv. Ikke helt det samme her i Trøndelag for å si det mildt...

http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7665447

Nå må vi ikke blande gutta i Tya Flyfishing, som faktisk prøvde å få inn regler, og grunneierne i elva, som vil tjene penger...

Lett, hektisk og kort klekking av Rhodani mellom 14.30 og 15.30 et sted i Trøndelag i dag. Så også endel store flyvemaur... Ble noen fisk, men den største prikka jeg såvidt i munnvika...

Synes denne ble ganske bra jeg...[attach=2]

Traff på i dag i ei lita lureelv, nesten som bekk å regne. 5-6m bred, mye overhengende trær, og røtter som stikker opp og lager sømmer. Snittvekta i denne elva ligger på ca 200g, men det finnes en og annen større. En av disse fant jeg bak ei rot på motsatt side av elva. Den sto kinkig til, men lurte den med en cdc-quill-comparadun. Veide pene 600g, noe som er stoort i denne elva. Så en som var større, men denne var umulig å fiske på... Kult å se de større fisken oppe i overflata. Rolig fin klekking av Rhodani...

Har den kommet skikkelig igang noen plass i Trøndelag??

Helt enig i at vi har et ansvar som fiskere, og det har jeg skrevet i tidligere innlegg, men det viser seg gang på gang at mange ikke er dette ansvaret verdig... I tillegg har det kommet noen få regler, og fluestrekningen er fortsatt ivaretatt. Men det hjelper lite, når grunneiere fisker opp den ene store etter den andre på mark og andre redskap. Vet de har tatt opp en på drøye 2 kilo på mark i år... Så det finnes en og annen stor, men de er utrolig mye færre nå enn for noen år siden... Til dere som alikevel skal dit, Vis måtehold og behandle fisken forsiktig. Meget sårbar bestand...

Jeg ville satt pengene på en oppdrettsfisk i dette tilfellet.

Foreldrene mine har hytte i området de og, men prioriterer heller andre plasser i Tydal fremfor Tya fremover...

Det er nok noe tidlig for noe særlig vaking oppi der. Alldri sett så lite (og små) fisk som i fjor... trist... Tror ikke jeg gidder noen tur dit i år...

regner med dere fiska utenfor fluesona da...

Håper ting går fort... Trenger kameraet til bildetaking nå tvert!!!!