Gå til innhold

GeirD

Medlem NFF - 2017
  • Innlegg

    648
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

148 Excellent

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Jeg trenger et par ekstra spoler til Danielsson Original Dry Fly, men finner ingen forhandler i Norge. Må jeg handle disse fra Sverige? Noen som vet?
  2. 1400 moh i september – del2 17. september var jeg tilbake i samme område i Aurlandsfjella, i 1400 meters høyde. Denne gang sammen med en kompis. Han var slukfisker, og jeg hadde egentlig ikke særlig forventninger med fluestanga for egen del. Jeg regna med at fisken var sky og at han kom til å skremme det som var av vakvillig fisk. Så dette var litt ”hans tur”, tenkte jeg. Men så feil kan man ta! Vi gikk denne gangen til et par ganske veinære vann, men helt uten noe kunnskap om hva vi kunne forvente av fiskebestand. Dagen før hadde vært relativ varm og solrik med svak vind (perfekt!), og værmeldingen for dagen var den samme. Jeg klarte ikke å ha særlig trua like vel, så jeg traska innover med lave skuldre. I dag var det uansett flott i fjellet! Fremme kom vi til nydelig blankt vann, av og til litt krusning, sol og vakende fisk. Fantastisk! Vannet var krystallklart, og jeg kunne spotte flere fisker i vannet. Den første så bra ut der den krusa langs land, 10 meter ute og ca en meter under overflaten. Jeg måtte småløpe forbi og legge kjapt ut Renaflua. På andre forsøket tok den perfekt. Det viste seg at den var kun 3-400 gram, og burde veid det dobbelte. Ja, ja – utgamle fisker finnes over alt. Enkelte steder lå det et lite belte med en blanding av landinsekter langs land der vinden hadde stått på. Her gikk fisken og plukka mat. Noen beita rolig helt i overflaten, mens andre kom opp fra dypet og returnerte tilbake. Det blei et artig ”sight”-fiske med tørt. Overflatefisken var lettskremt men fullt mulig å lure, mens de som sto dypere vaka ganske uanfekta av oss. Jeg brukte mest Renaflua og svart foam-bille. Det var nok ikke så nøye hva som hang i enden av snøret, for fisken beita jo på en blanding av alt mulig rart. Enden på visa/dagen var at slukfiskeren fikk 3 fisker, mens jeg roa ned for å være grei, og ga meg på ca 18 stk. Jeg tok med 8 steikefisk på 3-500 gram. De fleste lå på den størrelsen. Med normal kondisjon hadde det vært nærmere 4-600 gram, for alle fiskene var slanke og fisketettheten overraskende stor. FOR stor! Jeg burde nok tatt opp alle fiskene. I dialog med fjellstyret etterpå fikk jeg beskjed om det samme: ”Her er det satt ut for mye fisk, og det bør fiskes opp mere. Ikke sett tilbake fisk”. De fleste ørretene jeg tok hadde brukbar magefylling med en god blanding av forskjellige landinsekter. Til og med veps fant jeg i magen. Noen fisker var proppfulle av 5-6mm store fjærmygglarver. Andre igjen med vannlopper, som nok er årsaken til den fantasiske rødfargen fisken har her oppe, for jeg tviler på om her finnes gammarus. Det var tynn is på vannpyttene, så vanntemperaturen kan ikke ha vært mye over 3-4 grader der vi fiska. Lufttemperaturen kanskje opp mot 7-8 grader midt på dagen. Da det skya over på ettermiddagen falt temperaturen under null. Et tegn på hva som var i vente, for da jeg prøvde meg igjen et par uker seinere, måtte jeg snu. Det var kommet snø i fjellet. Men det er bare 9 1/2 måned til neste september, og jeg har begynt å glede meg allerede. For nå vet jeg også om vann hvor det er adskillig større fisk! PS Jeg håper dere tåler bilde av død fisk. Jeg lover det kommer ikke til å skje ofte! ;-)
  3. 1450 moh - i september! For fluefiskeren betyr september gjerne skogsvann eller harrfiske. Der jeg bor (Vestlandet) er det langt til nærmeste harr, og selv om jeg kan kose meg med myggfiske om høsten i skogsvanna, er fisken her kjedelig småfallen. Det eneste positive er at den tross alt vaker nesten til jul. Men det er et tredje alternativ om høsten: de høyest liggende vanna. De som ikke ser åpent vann før godt ut i juli, har isflak langt ut i august, men gjerne beste fisketid i september. 3. september var jeg på tur til Aurlandsfjella. Yr lovte sol og moderat vind. Kunne det lokke frem litt insekter? Terrenget over 1400 moh er som et månelandskap. Steinur! Gå-stavene var ubrukelige gjennom steinrøysene, og det gikk sørgelig seint innover. De hardpakka snøfennene i østhellingene ga kjærkommen avveksling og kjappe tilbakelagte meter. I denne høgden er insektlivet begrensa. Det dreier seg stort sett om fjærmygg, stankelbein og vårfluer. I varmt vær og sterk vind er stankelbeina aktive og blåser på vannet. Det kan lokke opp fin fisk, og jeg har opplevd fantastisk fiske under de rette forhold. Men nå var det altfor kaldt. 5 grader får ikke stankelbeina på vingene. 5 grader får ingen insekter på vingene! Fremme ved vannet ca 1450 moh var vinden kraftigere og solgløtta færre enn yr hadde lovet. Et lite isfjell duppa i ei vik, og snøfonna i vest lå helt ned i vannkanten. Jeg målte 4 grader i vannet! Hmmm. På turen hadde jeg kun med favorittstanga mi; ei 7-delt Orvis i klasse 5 og flytesnøre. Stanga går lett ned i sekken og er genial på tur. Men var det i det hele tatt noen vits å prøve tørrflua under disse forholdene? Jeg tok det som et eksperiment og satte på en vårflueimitasjon størrelse 14 og la ut medvids i vifteform. Vårflua er en stor godbit for ørreten på ettersommeren og nesten alltid populær, så for meg er Renaflua til Staffan svært ofte førstevalget. Jeg har best erfaring med å bare la flua ligge rolig i 5-10 sekunder, for så å flytte på flua med nytt kast. Vannet er glassklart, og havner den i “vinduet” til ørreten, tar den som regel etter få sekunder. Striping har jeg dårlig erfaring med. Etter knappe 10 kast rulla en fisk over flua. Hey! Den satt og! Easy peacy. Kun 300 gram og litt slank, så den fikk leve. Jeg lukta storfiske. Og skal jeg ta matfisk, bør den være litt større. Men som så ofte med flying start, kom tørka etterpå. Det eneste som beit var vinden og neglespretten. Bra jeg tok med dunjakka og vindtøy. Men neste gang tar jeg med lue og hansker også. Da jeg kom bort til utløpet så jeg plutselig et vak 5 meter fra land. ET VAK! Flua kom raskt ut, og et par sekunder etterpå rulla fisken over. Jeg klarte å vente det ekstra sekundet før jeg satte tilslag, så fisken fikk snudd og begynt på returen ned i dypet. Men denne fisken var enda mindre. Kun 250 gram. Mens jeg setter ut fisken, vaker det igjen. Også denne fisken tar like kjapt, og er samme størrelsen. Det blei med disse tre småfiskene. Men det var uansett en positiv opplevelse. Når fisken tar tørt under sånne forhold, med 4 grader i vannet og 5 i lufta på 1400 moh - hvordan ville fisket være under gode forhold med sol og vindstille? Det kan fremdeles komme fine dager i september, før snøen og frosten kommer.
  4. Så det ut som dette? Disse fant jeg på Hardangervidda, men vannlopper er ganske vanlig over det meste av landet.
  5. For ca 5000kr kan du få en boks med temperatursensor, og som leverer data på nett. Solcelle på boksen, batteri inni, simkort og telekostnader på ca 150kr i året. Alt du trenger er litt sol og telefondekning. Legger du på vel 3000 kroner får du også et webkamera, men da går telekostnadene noe opp, avhengig av ønska bildefrekvens. (Kjekt å ha på hytta på fjellet). http://holfuy.com/en/shop.php Jeg har 3 slike, og satt opp 4-5 andre, så lurer du på noe er det bare å spørre. Standard-temperatursensoren er forresten på baksiden av boksen for lufttemperatur, så hvis du vil ha vann-temperatur, eller begge, må du informere om det.
  6. Jeg har nettopp kjøpt meg fiske-campingvogn i Ål i Hallingdal. Har kikket litt på kartet etter tidligvann for myggfiske, annet en Hallingdalselva, men de fleste vann i området ser ut til å ligge relativt høyt. 6-700 meter og over. Innsjøene nede i dalen i dette området er private. Er det noen som har tips om tidligplasser jeg kan starte myggfisket på våren? Og ellers interessante vann i området? Gjerne på pm. Hilsen Geir, Voss
  7. Jeg prøver igjen. Fluedatabasen: kjempeflott! Men hva med en insektdatabase? Tenk på hva våre medlemmer sitter på av bilder og kunnskap! En insektdatabase på FFS kunne trolig på sikt overgått alt annet av insektinformasjon for fluefiskere som finnes tilgjengelig. Jeg ser for meg at vi medlemmer sender inn bilder, krangler litt om hva det kan være, og når fasiten foreligger og bildet holder rimelig bra kvalitet, legges den inn i en database med flere bilder av samme insekt, dun og spinner. En administrator sørger for at kun de beste bildene blir liggende. Dette kan både skape aktivitet på forumet, og gjøre FFS mere attraktivt. I hvertfall i mine øyne.
  8. Hjemmekoslig! Et skatoll trenger ikke ta stor plass i stua. Og da er det bare å smekke alt igjen når du er ferdig.
  9. Blåser det på fjellet? Hva er temperaturen? Paragliderklubber har montert værstasjoner på fjell rundt om i landet. Målingene ligger tilgjengelig på nettet. Jeg synes presentasjonen er veldig grei på dette kartet: http://holfuy.com/en/map.php?area=Norway Pilene viser retining, og tallverdien (og fargen) viser vindstyrken. Du kan velge forskjellige enheter for vindstyrken. Du kan også velge temperaturkart i tillegg til vindkartet. Klikker du på pila, får du detaljdata fra denne værstasjonen med tabeller og grafer. Jeg har satt opp flere Holfuy værstasjoner, og har selv en av denne typen på Vikafjellet: http://holfuy.com/en/data/112 Det geniale med disse værstasjonene er at de har solcelle og internt batteri, så alt men trenger er GSM-signal. De kan mao plasseres nesten over alt. Legg inn koordinatene til værstasjonen, og dataene dukker opp på produsentens side. Ikke noe dataknoting trengs! Driftskostnadene er kun ca 150 kroner i datatrafikk per år. Plassert på en fiskeplass, kan man også måle vanntemperaturen, om man ønsker. Opsjon med webkamera finnes også. Har du spørsmål om værstasjonene fra Holfuy, er det bare å ta kontakt! Geir
  10. Enig med Andre over her. Når glidelåsen begynner å lekke, for det gjør den før eller seinere, fyller jeg den med Aquasure. Og da savner jeg raskt glidelås igjen!
  11. Skrekk&gru - tenk å spy med knekt ribbein! Det må ha vært helt forferdelig. Kan vel kun toppes av kronisk bronkitt. Du har min fulle sympati!
  12. Jeg har ikke laga mange videoer, men oppdaga likevel fort at det ikke er så enkelt som jeg trodde. Noen tanker: Det er 4 grunnregler for filming. Jeg gjengir de her: 1. Bruk stativ! 2. Bruk stativ! 3. Bruk stativ! 4. Ingen regel uten unntak. Men altså, som unntak! Den generelle 6-sekundersregelen er også grei. Maks 6 sekunders sekvens hvis det ikke skjer noe spesielt i bildet, eks vise frem en fisk. Det er tiden det tar før man normalt begynner å kjede seg. Varier mellom korte og noen lange sekvenser. Lengden av sekvensene der det ikke skjer noe avgjør "rytmen" i filmen. Kjapt og intenst, eller rolig og avslappende. Ellers er det lett å tenke at filmen må være "korrekt" i forhold til kronologisk rekkefølge og hva som skjedde på turen, men for publikum er det mindre viktig. Jeg vil heller se de få gode sekvensene som er bra, skarpe og med godt lys, enn alle de uskarpe, vinglete og dårlige, bare for at filmen skal gjenspeile turen riktigst mulig. Men en film kan jo lages med mange intensjoner, så mulighetene er mange. Ingen fasit. Kikker du på andres arbeid, ser du fort hva som er bra og hva som ikke er bra, i dine øyne. Prøv å finne ut hvorfor det er bra. Det er ingen skam å kopiere andres teknikk. Sitt eget stoff kan man lett bli litt blind for, fordi man har så mange andre bilder og følelser i hodet i tillegg til de som vises. Utenforstående vil gjerne oppleve bildematerialet helt forskjellig enn deg som filma. De kjedeligste fiskefilmene er de som stort sett består av håving av fisk. For min det er det hva som skjer før fisken kjøres og landes som er interessant. Dårlig fiskebehandling ved C&R er provoserende å se på. Litt for ofte tenker jeg "få fisken ned i vannet igjen, for pokker! Nå har den vært altfor lenge på land. OK, slå den i hue med noe hardt, da!" Det var mine meninger. Kun til refleksjon. Vær gjerne uenig!
  13. Bruk av gimbal stabilisator når du beveger deg blir veldig flott. Men blir også mere å drasse på.
×
×
  • Opprett ny...