For et par somre siden fisket jeg i et lokalt vann langt til skogs. Været var fint, men fisket ikke noe særlig. Uansett var det fint å være i skogen så dagen gikk og sola stod stadig lavere på himmelen. Det begynte å vake forsiktig, men det var vanskelig å få fisken til å ta. Etter hvert gikk sola ned bak åsen, men det var fortsatt så vidt lyst nok til at jeg klarte å skifte flue. Fisken vaket, men fortsatt ikke fangst. Det var nå blitt ganske mørkt, og det begynte å bli svært vanskelig å bytte flue. Ikke hadde jeg med meg lykt heller, så jeg fulgte det gamle rådet om å holde flua opp mot himmelen for bedre å se krokøyet. Det hjalp litt. Jeg la ut en ny flue, og DER tok den flua mi. Jeg gjorde mitt livs tilslag, men nei. #%&%&%#, ropte jeg ut. Er det mulig?
Forbannet på meg selv pakket jeg sammen sakene. Det var nå så mørk at dette var omtrent umulig, men jeg fikk da med meg alt. Så satte jeg kusen mot bilen gjennom krattskogen som nå var blitt tett som Amazonasjungelen. Omsider kom jeg til bilen, og kjørte hjem forbannet på meg selv og det altfor ivrige tilslaget og litt forundret over at sommernatta var så mørk og billysene så dårlige. Jeg kom meg da hjem, fikk fomlet nøkkelen i låsen, og der, i speilet i gangen, møtte det meg en idiot i full mundur med de mørkeste solbrillene på kl 2 om natta. &%&%#%!