Fismenismen

Er det noen som har en slik stang liggende så kjøper jeg den gjerne. /*******KJØPT*******

Satt ikke dypt og hadde ikke mothake.. God sommer og skitt fiske til deg også, Ronny. Andreas

Mulig at det ikke fremgår helt klart i teksten, men jeg er ikke spesielt sur. Og jeg bærer ikke nag til deg, Ronny. Jeg skyldte bare min kjære, gode, gamle JAS at jeg stod opp for den ett eller annet sted. A

Mulig den badehetten utgjør en viktig forskjell for ivrige fluebindere, men for meg gjør den det ikke. Det er samme flue og samme mann.

Dette mønsteret er jo bare en no-hackle med spunnet garn i thorax - aboslutt ingen genistrek - så det er etter min mening veldig rart at det har vekket slik interesse. Når det er sagt så har hele denne historien med JAS og artikkelen til Ronny om den i "Alt om Fiske" og andre media ihvertfall vekket min interesse. Og min harme også dessverre. For makan til frekkhet har jeg aldri sett makan til - med respekt å melde Ronny. Din flue er bare en JAS med en badehette av foam og er kliss lik min JAS, som jeg bandt i studenterfylla i 1990 og som jeg tilfeldigvis fikk en stor fisk på og som derfor fikk en helt laterlig stor plass i boksen min på den tiden. Jeg pratet altfor mye om den, sikkert fordi jeg på den tiden - lenge før "Gi meg to March Brown" - trodde at fluevalg var svært avgjørende for å få stor fisk. Jeg har knapt brukt flua siden fordi den er helt unødvendig knotete å binde. Ihvertfall på 16 krok, som mine Aurivillier etterhvert bindes på når jeg fisker i Hemsila. Så må det ha hatt seg slik at du hørte meg skravle. Vi kjempet jo mot storørreten, om ikke skulder ved skulder, så i ihvertfall samme elv på begynnelsen av 90 tallet. For min del hadde JAS gått hen i glemselen som fyllevrøvl for lenge siden da jeg da jeg svært overrasket så den artikkelen i Alt om fiske. Jeg lo litt og gråt en skvett, men glemte det raskt. Men så - forsyne meg - dukker JAS opp igjen og igjen. Hadde det enda vært en flue verdt å krangle om, men det er det ikke. JAS fisker godt den, men vis meg den flua som ikke fisker godt i Aurivillitiden. March Brown funker strålende, det samme med glorete Olsen eller latterlige Royal Coachman. Så hva er poenget med JAS egentlig ? Ikke verdt å stjele - eller skrive mere om etter min mening. Andreas

Vi er nå foreløpig fullbooket. Tusen takk for responsen. For de som lurer kommer filmen ut på vårparten neste år.

Hei ! Ja det ble bra. Vi fikk nok dekket det meste, men savner fremdeles noen skikkelig griserumper og litt smårusk forøvrig. Det er fremdeles noen ledige plasser! Form og tone er uhøytidelig og det er ingen streng kasteskoledisiplin. Ingenting å grue seg for.

I forbindelse med innspilling av film om fluekasting trenger vi frivillige deltakere til bolken som omhandler kastefeil. Vi søker primært ikke altfor erfarne fluefiskere som kjenner seg igjen i noen av følgende problemstillinger; flua hekter, fortommen strekker seg ikke, klarer ikke kaste langt, dårlig presisisjon eller kort og godt kastingen går stadig i dass. Hver enkelt får sin kasting analysert og filmet med slow motion kamera. Det vil bli gitt enkle råd, hvis ønskelig. Belønningen er berømmelse, eller medalje for heltemot, samt selvfølgelig et gratis eksemplar av ferdig film. Kunne du tenke deg å stille opp eller kjenner du noen som kunne være interessert? Sted og Tid: Holmendammen onsdag 9. august fra kl 17. Hvis interesse; Ta kontakt med Andreas Fismen på mail: andreas.fismen@dinlege.net og fism@online.no (Vi trenger ca 15 deltakere - første mann til mølla prinsippet) På vegne av Sherpa Film: Andreas F

Herfra synes jeg det ser ut som en Metretopus Borealis, spinner, hann. Er det premie for riktig svar ?

Kul knute. Ikke vanskelig å lage og helt umulig å ryke! Jeg har dratt alt jeg makter, men den ryker for pokker ikke. Og den krøller heller ikke det grann. Jeg måtte slå opp i knuteboken min: Den er oppfunnet av George Harvey og han setter navnet sitt på alt han tar i - så denne knuten heter garantert George Harveys knute. Så synd - det kunne blitt persa-knuten..

Jeg må tilstå at sakelighetsnivået på denne diskusjonen begynner å bli såvidt bra at jeg må tenke meg litt mer om før jeg svarer. Jeg forstår hva du skriver, Tor, selvom du også skriver mye rart som jeg ikke forstår. ("godt å vite at alt bare er fantasi og oppspinn"??) Du mener at fordi fiskepresset er så høyt i Hemsila(3500 fiskedøgn i 2004) er total C&R(>40cm) den eneste måten å holde bestanden oppe på. Jeg kan ikke argumentere mot det - dette vet du trolig best. Men så er det heller ikke kultiveringsprinsippene jeg først og fremst diskuterer. Jeg er mer opptatt av f ø l g e n e av kultiveringen. Under din regjeringstid har det skjedd mye med fisket i Hemsila. Ørreten har blitt flere og større(om enn slankere). Likevel har flere med meg merket at noe av g le d e n ved å fiske i Hemsila har blitt borte. ( Ikke absolutte tall dette, jeg trives fremdeles godt i elva, men noe negativt har sneket seg inn) At fisken har blitt større og gleden mindre er et paradoks som er så interessant at jeg har latt meg rive med i denne debatten. Det er altså ikke slik at hvis det er stor fisk så er alt bra. Kalkelvene i England er et annet bevis på det samme. Det er bedre, synes jeg, at fisket reguleres av de som fisker - og ikke av de eller den som "eier" vassdraget. Man får følelsen av at fisken er "Tor/Hemsedal Fiskeforening sin fisk". Du kan leke litt med den, men du må love å levere den tilbake etterpå. Det er trolig det som reduserer gleden. Jeg fisker i Hemsedal først og fremst på grunn av elvens beskaffenhet, naturen og klekningene. Det finnes ikke vakrere/bedre. Jeg har fisket i Hemsila hvert år siden jeg var der første gang i '85. I denne perioden har fisket vært på sitt dårligste, spesielt etter at demningen ble tappet og all fisken forsvant med badevannet. (Husker ikke eksakt hvilket år det var.) Hvis vi da fikk 1 -en- kilosfisk på ti dager var vi fantastisk fornøyd. Hvis vi ikke fikk det var vi fornøyd da også. Det var jo alltid fisk å kaste på om den ikke var så stor. Det var naturlig å sette tilbake kilosfisken - det var jo ikke mange av den. Dengang var det fiskeren som regulerte kultiveringen - og slik bør det fortsatt være. Hvis det er lite stor fisk er det naturlig å sette den tilbake. Hvis det er mye stor fisk- som nå - kan det fremdeles være naturlig - eller unaturlig. Valget tas der og da. Det kommer til en likevekt som regulerer seg selv. (Unntaket er selvfølgelig ivrige mark- og wobblerfiskere som kroker fisken enten i tynntarmen eller på ni forskjelllige steder i gjellene. Fismen-regjeringen har ikke noe godt svar til dem.) Jeg mister IKKE motet om fisket blir dårligere - for det blir det sikkert med min politikk(= ingen politikk). Jeg kommer til å fiske like mye i Hemsila likevel. Jeg kommer trolig IKKE til å fiske Hemsila like entusiastisk hvis Grøthe regjeringens politikk blir videreført. Svaret har vi allerede vært innom tidligere i tråden; tegneseriefølelsen. "Tegneserie" er kanskje ikke det beste uttrykket for dette, put&take er mer treffende. Jeg nevnte England tidligere. Elvene Test og Itchen likner Hemsila i utseende(slående vakre) og i klekningsintensitet(bonanza). Og kanskje etterhvert i pris? De fleste som har vært i disse elvene opplever fisket som overregulert og kunstig. Jeg vet at noe av dette skyldes at de setter ut stor fisk, men ikke bare. Man får femten fisk over kiloen på en dag, men likevel savner man Lommedalselva - hvor man på en god dag får to fisk under tre hekto. Hvordan kan det ha seg ? Poenget mitt(for tjuende gang)er at det er ikke bare størrelse og antall dette handler om. Det handler om å ha et lite stykke Norge for sine egne føtter et kort øyeblikk. Ikke et lite stykke av sone 4b, oppgang C, hunder ikke tillatt, ikke trå på plenen - og til slutt kommer vaktmester Narvestad. Da drar jeg tilbake til Lommedalselva - gode gamle Lomma. Det er vel ikke det du vil, Tor ?

Jeg har aldri ment at fritt uttak av fisk er greit. Jeg tror det beste vil være en mellomting, feks baglimit. Det vil bidra til å opprettholde fokus på at bestanden er sårbar - uten å legge for mange føringer.

Nei vet du hva. Du kan ikke mene at tegneseriefølelse er greit!? Hemsila har alltid klart seg godt uten C&R regler. Det var kanskje ikke like mange fisk over kiloen før om årene, men hva gjorde vel det ? Hemsila var like fordømt et fantastisk sted å fiske. En del av tegneserieproblemet er at gamle gode Hemsila blir solgt på nettsteder i Mellom-Europa som storørretelv. Gå inn på nettsiden til Tor og se hva jeg mener. Det er disse fiskene som hanker inn KUNDER. En slik som har reist i dagevis og betalt mange tusen kroner forventer stor fisk. At fisken ikke er riktig frisk er mindre viktig for han. Jeg forventer ikke stor fisk. Jeg har verken betalt mye eller reist langt. For meg er det viktigere at elva ligger der - og at det vaker på ordentlig. Sånn som det gjorde før - før tegnseriefølelsen.

Tor ! Det du skriver er ikke så galt, synes jeg. Du har helt rett i at uvettig uttak av stor fisk vil føre til at det blir færre av de store - og at balansen mellom stor og liten fisk blir forrykket. Hvis man ikke i noen grad tar hensyn til dette vil vassdraget raskt forringes. Total mangel på forvaltning er det ene ytterpunktet. Det andre ytterpunktet er konsekvent C&R. Alle store fisker(>40cm) blir satt tilbake. Sistnevnte ytterpunkt høres umiddelbart ut som "det eneste rette". Før satt jeg ut all fisk jeg fikk - fordi jeg trodde jeg var alene om å gjøre det. Jeg skulle ihvertfall gjøre mitt for å bevare bestanden. (Også baksnakket jeg slukfiskerne - og ikke minst svenskene med fiskekurv på ryggen) Nå som C&R er regelen - og ikke unntaket - har ting forandret seg. Det har blitt litt tegneserie-aktig, som Lars L sa. Alt blir på liksom. Naturen ligger der og du kan bruke den, men ikke helt likevel. Jeg setter mer og mer pris på totalopplevelsen, fra det første vaket til fisken ligger på middagsbordet. Jeg er ikke like opptatt av "hvor mange og hvor store" som jeg var før. Det er en naturlig modningsprosess som jeg sikkert ikke er alene om. Totalopplevelsen representerer noe gammeldags - og litt sunt. Motsetningen er C&R på en god dag hvor en og samme fluefisker kroker og sliter ut tolv fisk over kiloen - for å bare sette dem tilbake igjen. Det er kanskje verre å fylle fryseren med de tolv ørretene, men likheten er der likevel. Noe vettløst. Løsningen tror jeg er å finne en mellomting. Feks en baglimit uten begrensing på størrelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å fylle kvoten hver gang, men jeg kommer til å ta en og annen fisk. Hvis man tar det derfra har man kommet litt lenger, selvom man har gått bakover i dine øyne.

Jasså, Mr Grøthe? Mener du virkelig det ? Vi kjenner hverandre godt og jeg kunne kanskje ha ringt deg, men det frister mer å svare på denne måten - som et svar til din kommentar og som et slags innlegg i denne forvirrede debatten. Jeg er for forvaltning, men mot systematisert C&R. I Tørrfluelandet 1 tar vi en kilosfisk og setter alle de andre tilbake . Hvis det er "å gi feil signal" så er jeg veldig uenig. Jeg mener faktisk vi gir et RIKTIG signal. Jeg har alltid vært fanatisk C&R-mann - satt tilbake all fisk. Det har jeg ikke hatt problemer med(annet enn å forklare det for svigermor) - inntil de senere år. Jeg har gradvis mistet sansen for det systematiserte C&R fisket. Følelsen ble veldig forsterket av oppholdet på Bahamas i '00 - hvor bonefishen er fredet. Når man kroker en bonefish kommer en serie utras på rundt hundre meter - hver gang !! Jeg stod der solbrun og stinn av billig øl og lo. Det går ikke an å unngå å le - det bare skjer fordi utrasene er så sinnsyke. Etterhvert kommer fisken heeelt utkjørt inn til fotografering - og utsetting. Med melkesyrenivå som ikke lårene til Johann Olav Koss kan måle seg med. Ut med kroken og så ut med fisken, en ny øl, og så finne en ny fisk. Jeg følte meg litt ekkel de siste dagene. Latteren satt lenger og lenger ned i halsen. Så får jeg jaggu samme følelsen i Hemsedal. Følelsen av å være ørretimperialist. Fisken vaker, tar flua, krokes - så klarer den såvidt å svømme! Noen få plask og så ligger en halvannnkilos i håven. Ferske sår i både over- og underkjeve. Det er ikke noe god følelse. Det hadde vært bedre å ta noen av disse fiskene. Spise dem opp, tilbrede dem sitronpepper og rømme, DRA TILBAKE TIL HYTTA fordi fangsten er berget - opplevelsen er berget. Det som skjer når C&R blir satt i system er at vi endrer vaner. Grunntanken med fisketur og sosialt samvær og vekk fra byen og alt det der drukner i fiske-fiske-fiskekonkurranse. Ørreten blir et tall, enten lengde eller vekt. Vi styres mot dette jaget etter å prestere. Fluefisket er mye mer enn det. Foreksempel en ørretmiddag. At vi skulle ta den kilosfisken var mitt forslag. Nilssen var helt med, alltid sulten. Dessuten er han fantastisk flink til å tilberede fisk. Vi ville vise at også vi - tørrfluenerdene - vet å sette pris på andre sider av fisket. Måltidet var en fest. Tre halvkilosfisker ville ikke blitt det samme. Totalopplevelsen av å først fange, så spise og så drikke akkurat den ørreten ned i magen var fantastisk. Det er IKKE noe i veien med å fange og slippe ut fisk, det gjør jeg som regel, men det kjøret som legges opp til i "den nye forvaltningen" er for drøyt. Det er på tide at noen andre enn slitsomme dyrevernere gjør oppmerksom på det. Du kunne gjøre det, Tor ? Jeg gjør det ihvertfall. Andreas Fismen 0755 Oslo