Treffer ofte på både sluk- og markfiskere i marka og finner det nødvendig å demonstrere at det finnes disse lurvete tassene og det finnes proffe fiskere som meg. Å være skikkelig utstyrt blir derfor en nødvendighet for meg, samt det å gi alle jeg møter et litt spesielt blikk..... Chestpacken rommer jo ike halvparten av hva jeg anser som nødvendig for en ettermiddagstur, så den havner ofte i sekken. Treffer jeg folk, blir det derfor et aldri så lite sceneskifte, skifter over til full GUS på sekunder. Jeg blir litt varm om hjertet når jeg observerer alle disse anerkjennende blikkene jeg får underveis og føler behov for å gi litt av meg selv også. Ekspert på området som jeg er, koster det jo så lite å tipe om fine vann, abborvann langt borti de fjerneste avkroker.