På min første tur for året møtte jeg opp til mygg-klekking og fisken hadde kommet godt igang med måltidet, det resulterte i fisk på første kast, 7 meter fra land like ved veien. Etter dette har jeg stått i vinden å ventet og ventet... og stått å klaget i mitt eget hodet over hvor urettferdig det var at været ikke skulle samarbeide. I kveld kjørte jeg bort til vannet som jeg gjør hver dag for tiden på grunn av en enorm kløe for vak og gode tilslag. Kvelden startet med rimelig rolig vann men ingen klekking, fisket litt med nymfer og slikt men så tok jeg meg en brødskive ved vannkanten og så roet det seg ned, sakte men sikkert, og ikke veldig lenge etter vaket det en fisk, ikke langt unna meg, kroppen skvetter til og som den uerfarne fluefiskeren jeg er, så hiver jeg på mygg-klekkeren, knuten får jeg satt etter tredje forsøk med skjelvende hender, jeg kaster like ved vaket, og venter... 10 minutter etter må jeg innse at den er borte, og resten av den nydelige kvelden ble det stirring på den rolige vannoverflaten men dessverre uten vak. Jeg håper på varme og bedre forhold fremover, fordi jeg klarer ikke å fiske på ett vak i timen, det presset tåler jeg rett og slett ikke enda!
Gleder meg til en herlig sesong, jeg tenker, og drømmer om klekkingene av døgnfluer som kommer så snart, så snart her i Nord-Trøndelag!
Legger ved ett elendig bilde, fisken var vel rundt 300-350 gram!