Rubenmann

Jeg tror at noe av styrken til GA-teknikken er at den enkelt summerer opp hva som skal til for å utføre et vellykket fluekast. Den tar for seg problematikken med åpne snørebukter og tap av energi grunnet veiving med håndledd. Den hjelper også til med å få med bunndelen av stanga for å unngå tailingloops. Den tar for seg "riktige" stoppunkter slik at man unngår å plaske/ fange gress. Den tar også for seg kraftbruk/armbevegelse slik at man automatisk ikke blir for brå i kastet. (Sikkert mer også) Når det gjelder bruk av teknikken vil jeg gjerne få lov til å sammenligne det med en musiker som øver på skalaer med metronom (som en robot). Øvingen gjør at man behersker teknikk og vet hvilke toner man skal treffe. Da kan/bør/skal musikeren ha et solid grunnlag for å kunne skape musikk og kunne frigjøre seg også rytmisk (ikke som en robot). Jeg tror noe av ulempen med GA-teknikken kan du finne ved å scrolle og lese gjennom alle innleggene i tråden.

Da landdragning av sjaure på på over 18 merker, uten hop, klepp eller priest er hverdagskost, har man etterhvert utviklet en egenartet teknikk for landing som er sterkt inspirert av den helt klart overvurderte idretten fotball... ( dessuten var skoene forskriftsmessig fuktet før de kom i kontakt med fisken, dette for å hindre ødeleggelse av fiskens slimlag og evt fremtidig soppvekst både her og der ) (... og ikke nok med det så var blæretangen i landingssonen/målet infusert med sjeldne slimalger)

http://www.andersj.se/stadig.htm

Har begynt å få fantomkløe i sjegget av disse videoene...

Jeg bruker bare nesefett fra min egen nese, for det har jeg sett på teve.

Når man ikke joler seg blir det knebrokk og ilt i knitti, veldi... fang en tjokk for den...