Pål H

I dag vil du nok aldri få lov til å sette ut fisk i et fisketomt vann. Om det er privat spiller ingen rolle.. Man bør huske på at en del akvatiske arter finnes kun i fisketomme vann og at det kanskje nettopp i ditt vann finnes noen veldig sjeldne dyr.. Det er ikke så mange fisketomme vann med litt størrelse igjen, så jeg ser i hvertfall nytten av å la slike vann være

Bruker denne jeg: http://retro.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi

Min første fluestang var en Ron Thompson. Modellen min er i værtfall en fantastisk fin nybegynnerstang som tillater en del feil i kasteteknikken. Kommer aldri til å kvitte meg med den.. Spørs om jeg ikke skal tørke støvet av den og ta den med på en tur igjen til sommeren. Kan godt hende jeg kommer til å tvile litt på hvorfor jeg kjøpte en z-axis i fjor da..

Sjeldent jeg vader til over livet. Derfor bruker jeg nesten alltid hip pack. Fra bergans faktisk.

Jeg har også erfart at bakkroppen ofte er den som har mest betydning i forhold til kroking. Tekstillim brukte jeg mye i fjor og slet også mye med krokinga. Blir en ny løsning i år.. Det er avgjørende at bakkroppen er myk. Polychenille kanskje. Den Vulgata gåsa som er lagt ut på siden her nå må prøves. I fjord virket det som om det var lettere å treffe med tilslaget tidelig i Vulgatasessongen da det klekket mer sparsomt. Fisken tok flua mye hardere enn senere i sessongen. Når ørreten er mett og god, kruser den rolig rundt å plukker mer forsiktig. Kanskje var det tilfeldig. Jeg tror ikke det..

Disse artiklene henviser til to vitenskapelige avhandlinger som representerer mye av forskernes meninger om fiskens evne til å føle smerte. Man vet at fisken har de reseptorene som er nødvendig til å reagere på ytre stimuli. Diskusjonen slik jeg tolker den ender i spørsmålet om hvordan fisk oppfatter denne "smerten". Da fisk mangler en spesifikk del av jernen, neocortex mener mange forskere at den ikke vil oppfatte smerten slik høyerestående dyr gjør: http://www.smh.com.au/articles/2003/02/10/1044725683181.html Et atferdsstudie som er utført, http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/2983045.stm har vist endret adferd hos ørret etter at den er påført "smerte". Denne avhandlingen er hovedsaklig den som dyrevernorganisasjoner heviser til.. Vi bruker ofte begreper som lidelse, smerte og stress i denne debatten. Begreper som det er vanskelig å ikke assosiere med våre egen oppfattelse av disse følelsene. Men man vet at hvor komlekst hjernen/dyret oppfatter følelser på styres av jernens størrelse. Desto større jerne desto mer vil dyret oppfatte smerte slik mennesker gjør, for å forenkle hva jeg mener.. Altså finnes det ingen som føler smerten mer intenst en mennesker. Det samme gjelder frykt og stress selvfølgelig. Sammenligninger mellom fisk og pattedyr med atskillig større hjerne blir følgelig feil. Personlig synes jeg det virker lite logisk at fisk skulle benyttet veldig mye av den lille hjerne til å overføre ytre stimuli til oppfatning av smerte. Ideelt sett vil vel hjernen ressurser benyttes på det som er primært viktig for overlevelse. At den reagerer instinktivt på ytre stimuli ved flukt f.eks i stedet for å forbli handlingslammet. Fisk med store ytre skader observeres ofte med lik adferd som uskadet fisk. Hvorfor skulle den bruke store deler av hjerne til å behandle smertefølelsen og kanskje forholde seg passiv for så å dø av sult. Hos høyerestående pattedyr kan hjernens størrelse faktisk bli vår bane i den sammenheng. Baksiden med økt intelligens. Uansett hvordan fisk oppfatter smerte, vil det eneste riktige være å behandle fisken pent. Men det er lov å skille mellom fisk og høyerestående dyr i denne debatten mener jeg. Skal man forby C&R på bakgrunn av fiskens følelser legger man seg på et nivå hvor man i såfall må revudere en hel rekke andre handlinger mot dyr som begås av mennesker. Hvorfor er det f.eks nødvendig å produsere mer kjøtt en vi faktis har behov for i dette landet. Blir ikke det å påføre dyr unødvendig pinsler for vår egen tilfredstillelse? Slakteprosessen virker sannsyneligvis svært stressende på dyr, kyllingene digger ikke å stå som sild i tønne, slaktegrisen/avlspurka liker ikke å bli så feit at beina tilslutt knekker under den osv.. Vi må komme til kjernen i debatten for å forstå hva som er riktig, og underveis forsøke å holde bakkekontakt!

Du skrev sur nedbør som årsak til overbefolkning. Det motsatte skjer jo da..fisken dør.. De fleste vann og vassdrag i Norge får ikke utnyttet sitt potensiale på grunn av feil forvaltning, les matauk! Definer normalt uttak? Likt for alle vassdrag? Hvem tror du vet hva elven tåler av uttak? Hvorfor tror du at fiske ofte er mye bedre der det er langt til folk (f.eks Finnmarksvidda)? Poenget mitt er at det nesten ikke er vits med forvaltning om det ikke settes strenge restriksjoner på fisket (C&R, baglimit m.m).

Meget gode gytemuligheter og næringsfattigvann kan være en årsak. Man ser dette i fjellvann i Aust Agder nå. Etter at pH er blitt akseptabel igjen og ørreten etablerer seg på ny ser man at enkelte ørretvann blir overbefolket igjen slik de forøvrig var før forsuringen. En annen forutsetning er at det ikke etableres en betydningsfull mengde kanibaler i stammen. Dette kan skje når det i vannet ikke eksisterer større byttedyr (marflo, skjoldkreps, krøkle etc..) slik at ørreten kan foreta et ontogenetisk nisjeskift for å opprettholde veksten. Da stagnerer ofte veskten ved kjønnsmodning..eller fisken rekker ikke å vokse seg stor nok før kjønnsmodning.. Nå tror jeg at dette begynner å bli litt off topic men..

Med tanke på ørret er det som oftest svært gode reproduksjonsmuligheter (tilgang på flere gytebekker/større område m. egnet gyte habitat) kombinert med for lav beskatning eller feil beskatning (garnseleksjon for større fisk/for stor maskevidde) som fører til overbefolkning. I tillegg bør det nevnes at konkurranse fra andre arter (røye og sik) kan føre til småfallen ørret (ingen økning i antall, men redusert næringstilgang). Konkurranse fører ikke til overbefolkning. Stress fører ikke til overbefolkning Sur nedbør fører ikke til overbefolkning (tvert i mot) Dårlig vannkvalitet.. nja..i næringsfattige vann vil ørretpopulasjonen kunne bestå av flere små individer eller noen store. Alt ettersom gyteforhold og predasjonstrykk/kanibalisme, type byttedyr tilgjengelig.. Avfallsstoffer? P og N med påfølgende eutrofiering vil på sikt kunne fjerne ørret fra en lokalitet, ikke bedre reproduksjon eller overlevelse..Fører ikke til overbefolkning. Regulering av vassdrag..om regulanten setter ut for mye fisk.. Overbefolkning er en faktor av veldig mange andre som kan resultere i redusert vekst hos ørret. Overbefolkning handler jo om den intraspesifikke (mellom artsfrender) konkurransen. Så om man kommer til et vassdrag hvor man kun ser en del småfisk, kan man ikke automatisk hevde at det skyldes overbefolkning.. Disse faktorene du nevner kan føre til redusert vekst men ikke overbefolkning. De er faktorer som på lik linje som overbefolkning kan være årsaker til redusert vekst hos ørret.

Det kan vel være skogshårmygg man ser tidlig på sommeren også? Bibio marci, den uten røde lår. Bibio marci har jeg aldri sett. Men masseforekomster av svermende Empis borealis er viden kjent. Selvfølgelig kan man sikkert møte på Bibio marci også. Men så vidt jeg vet er dette en heller sjelden art i motsetning til pomonae. Empis borealis skal være grei å identifisere, siden den har en mer brun/orange farge på lårene. Uansett..disse er så like rent imitasjonsmessig, at det ikke burde skape noe hodebry..

Danseflue eller Empis borealis.. kan ligne Bibio marci/pomonae. Litt ekkel sort flue med lange bein hengende slapt under seg når den flyr. http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=5199 Enkelte år svermer denne i virkelig store mengder. Når den havarerer på vannet, ligger den ofte dypt. Black Gnat fungerer ofte glimrende under slike forhold. Sørg bare for at den drukner litt i vannfilmen.

Takker. Litt synn at den hadde "slips kondisjon". Målte den til 56cm før den ble satt tilbake..

Identifiseringsguide http://www.wildlife.state.nh.us/Fishing/Fishing_images/salmon_v_browntrout_200dpi.jpg

Rød skogsmaur, str 14 - 12. Brune døgnfluer str. 14 - 16. Fjærmygg str. 15 -17. Dansefluer str. 14. Lyngbiller str. 17. Skulle dekke det meste..

Var ute å fiske sjøørret i kveld da denne tok en børstemark imitasjon. Fisken oppdaget jeg da den vaket gjentatte ganger 10 meter fra land. Det var ganske mørkt så der og da var jeg veldig fornøyd med en fin SØ. Men når jeg ser på bildet hjemme syntes jeg den faktisk ligner veldig på en laks. I så fall er det min første laks Er det noen laksefiskere her som ikke tror at dette er en laks? Jeg er nemlig ikke helt sikker..

Spennende det der. At ørreten ikke blir større i ditt vassdrag kan selvsagt skyldes endringer i en eller flere faktorer i vassdraget de siste åra. Både kjemisk og endra konkurranse forhold. Men såvidt jeg har lest et sted, så kan konkurranse både mellom artsfrender eller f.eks ørekyte, kunne redusere tilveksten hos ørret de første årene. Dette kan faktisk hindre ørreten i å voske seg stor som voksen. Kanskje p.g.a pregningen den har som yngel i form av økt konkurranse gjør at den ikke klarer å slå over på større byttedyr og at den kjønnsmodnes tidligere med påfølgende vekststagnasjon. Men for å være ærlig så tror jeg nok at dette fortsatt er litt dårlig forstått blant forskere.

Tror det er samme lina men de tror de har forskjellige navn i usa og norge... Nei, er nok ikke det. Taperingen er nok nogenlunde lik, men fargen er ganske så ulik. Presentation har en særdeles fin olivenfarge. Får man kjøpt Airflo i noen særlig grad i USA? Mitt Tactical trout snøre har en oliven farge. Lichen green tror jeg de kaller fargen. På hjemmesiden til airflo kan jeg kun finne Tactical trout lina og ikke Presentation..litt rart det da? Ingen som er helt sikre på dette??

Men er ikke Presentation og Tactical trout samme lina da? Fiska hele forige sessong med tactical trout lina, den er veldig bra syntes jeg. Distance lina kan du få gratis av meg. Kanskje den fungere godt til Gjeddefiske med store fluer.. Link til Airflo: http://www.flylines.com/Flylines_AirfloFlylineRange_Fresh_Ridge.cfm

Det er klart ørekyten i enkelte vann kan være en betydelig næringskonkurrent. Men i veldig mange tilfeller så bør man huske på at denne konkurransen rammer ørretyngel i oppvekstområdene hardest og ikke voksen ørret. Slik at både reproduksjon og ørretens evne til å bli stor som voksen kan spoleres. I mange ørretvann uten gytemuligheter på Østlandet ser man derfor at ørekyten ikke fører til noen nevneverdig negativ effekt på bestanden. Ørekyte er jo også en alternativ næringskilde til ørreten. Spesielt på våren da ørekyten er i gytedrakt blir den ofte spist av ørret. Ser man på adferden til ørekyten velger den å oppholde seg helt inntil land. Dette er en antipredatoradferd ofte på grunn av tilstedeværelsen av ørret og abbor. Dette viser at ørreten har en viss kontroll over hvor og når ørekyten beiter i et vann, slik at ørekyten kun får utnytta en begrenset del av innsjøen. Men for ørretyngel er det selvsagt verre siden den ofte utnytter de samme strandområdene. At ørekyten reduserer produksjon av innsekter finnes det ingen beviser på!

Frivillig arbeid av ildsjeler blir vel nøkkelordet her. Vanskelig å få midler til restaureringsprosjekter for private tror jeg :-\

Det er det jævligste jeg noen gang har sett! Klarte ikke å se hele klippet ferdig.. De menneskene fortjener ikke å leve

Kom nettopp hjem fra elektrofiske i Årungselva. Ble noen fine på rundt kiloen, de fleste kom seg imidlertid unna Desverre synes det å være mye mindre 0+ og 1+ i elva i år enn det som er vanlig. Mistenker utslipp...

Det der er garantert ingen akseptabel løsning...varsle kommunen med en gang Men en flom der, og hele veien hans er borte! Det røret er jo veldig underdimensjonert For fiskens del ser det ikke spesielt bra ut , da det virker som om røret er plassert litt høyt..

Da er det i hvertfall en klovn mindre i sirkuset..

Slipper og betale moms på gave under 1000kr Sven Erik Jepp, stemmer. My mistake