Disse artiklene henviser til to vitenskapelige avhandlinger som representerer mye av forskernes meninger om fiskens evne til å føle smerte.
Man vet at fisken har de reseptorene som er nødvendig til å reagere på ytre stimuli. Diskusjonen slik jeg tolker den ender i spørsmålet om hvordan fisk oppfatter denne "smerten". Da fisk mangler en spesifikk del av jernen, neocortex mener mange forskere at den ikke vil oppfatte smerten slik høyerestående dyr gjør:
http://www.smh.com.au/articles/2003/02/10/1044725683181.html
Et atferdsstudie som er utført, http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/2983045.stm har vist endret adferd hos ørret etter at den er påført "smerte". Denne avhandlingen er hovedsaklig den som dyrevernorganisasjoner heviser til..
Vi bruker ofte begreper som lidelse, smerte og stress i denne debatten. Begreper som det er vanskelig å ikke assosiere med våre egen oppfattelse av disse følelsene. Men man vet at hvor komlekst hjernen/dyret oppfatter følelser på styres av jernens størrelse. Desto større jerne desto mer vil dyret oppfatte smerte slik mennesker gjør, for å forenkle hva jeg mener.. Altså finnes det ingen som føler smerten mer intenst en mennesker. Det samme gjelder frykt og stress selvfølgelig. Sammenligninger mellom fisk og pattedyr med atskillig større hjerne blir følgelig feil.
Personlig synes jeg det virker lite logisk at fisk skulle benyttet veldig mye av den lille hjerne til å overføre ytre stimuli til oppfatning av smerte. Ideelt sett vil vel hjernen ressurser benyttes på det som er primært viktig for overlevelse. At den reagerer instinktivt på ytre stimuli ved flukt f.eks i stedet for å forbli handlingslammet. Fisk med store ytre skader observeres ofte med lik adferd som uskadet fisk. Hvorfor skulle den bruke store deler av hjerne til å behandle smertefølelsen og kanskje forholde seg passiv for så å dø av sult. Hos høyerestående pattedyr kan hjernens størrelse faktisk bli vår bane i den sammenheng. Baksiden med økt intelligens.
Uansett hvordan fisk oppfatter smerte, vil det eneste riktige være å behandle fisken pent. Men det er lov å skille mellom fisk og høyerestående dyr i denne debatten mener jeg. Skal man forby C&R på bakgrunn av fiskens følelser legger man seg på et nivå hvor man i såfall må revudere en hel rekke andre handlinger mot dyr som begås av mennesker. Hvorfor er det f.eks nødvendig å produsere mer kjøtt en vi faktis har behov for i dette landet. Blir ikke det å påføre dyr unødvendig pinsler for vår egen tilfredstillelse? Slakteprosessen virker sannsyneligvis svært stressende på dyr, kyllingene digger ikke å stå som sild i tønne, slaktegrisen/avlspurka liker ikke å bli så feit at beina tilslutt knekker under den osv..
Vi må komme til kjernen i debatten for å forstå hva som er riktig, og underveis forsøke å holde bakkekontakt!