Bånngjedda

Ja, hvis man har en del fibre så vil de vel gjøre det. Var bare så påfallende med denne fisken, men det kan jo ha vært andre årsaker, selfølgelig. Ofte opplevd at de første kastene med ny flue fanger fisk, gjelder gjerne nymfer. Kanskje det har noe med luftbobler på flua å gjøre?

Fant forresten en tegning, men har sett andre tegninger der musa ligger kun med hodet og nakken over vann, resten rett under overflata.

hmm, så når fisken slår bør jeg stoppe opp? Uten å være skråsikker, så synes jeg det er rart om fisken slår etter musa for å drukne den... Kjenner aldri at fisken er borti, har aldri feilkroket fisk som har slått. Har du noen erfaringer med dette? Skal jo litt til å drukne en vannspissmus f.eks. Det er vel kanskje de musene som ørreten treffer oftest. På en annen side; hvis jeg var ørret ville jeg kanskje fortrekket at musa var død for fortæring. Kan tenke meg at den kan finne på mye sprell de sekundene den ev. måtte leve på vei ned i magen...

Noen som har noen formening om klekkere bør ha etterslep (nymfehud)? Har aldri brydd meg om dette tidligere, men kastet lenge på en fisk sist sommer som absolutt ikke ville ta. Satte på en identisk flue bortsett fra at den hadde et etterslep på nesten en kroppslengde - da tok den (selv om den ikke ble med på land :-( ). Tror det var B. Rhodani som klekket. -Bg

mmmmm - muuus.

Jeg har brukt museimitasjoner til bl.a "harvefiske" om høsten, men opplever stort sett bare at fiske slår etter den, aldri tar. Tror kanskje dette er fordi en hjortehårsmus går helt feil i vannet? Mus ligger med størstedelen av kroppen under vann når de svømmer, mine fluer står godt oppå vannflata. Har tenkt å forske litt med halve kroppen (hodet) av hjortehår og halve med kaninpels, men det står ikke akkurat øverst på lista. En kompis fikk en pen ørret i en østlandselv, denne hadde to mus i magen. Ellers har jeg aldri funnet mus i fisk jeg har tatt opp.

Er det forresten noen som kan bekrefte at det er Vulgataklekkinger i den rolige strømmen utenfor Vikersund? Har dette fra en pålitelig kilde, men har ikke hørt det fra andre. Vil tro det er mulig å perse greit på tørrflue der, hvis det stemmer...

Fisket veldig mye i elva tidligere (kompis har hytte der) og har kommet over virkelig bra klekking av Suphurea kun et par ganger. Den ene gangen var det forholdsvis mørkt, husker ikke når på året det var... Vårfluene har startet i slutten av juni (ca 11-12 grader i elva). Ofte blir elva veldig varm utover sommeren (20+) og har observert enorme vårflueklekkinger da, men fisken har ikke vært interessert. Best uttelling har som regel vært etter klekkingene er ferdig for kvelden, da det sitter få fluer på vannet. Sett og fått pen fisk som har beitet agressivt på disse etterslengerne. Mageinnhold fra noen pene fisker gjennom årene viser at de stort sett beiter på vårfluelarver når det ikke skjer noe på overflata (noe jeg synes det gjør altfor sjeldent i den elva... Den er dyp og veldig næringsrik). Fisker mest fra brua over Snarumselvas innløp og ned til "Karihølen", på vestsiden. Det har blitt lite fin fisk i forhold til nedlagte fisketimer, men vet at elva har potensiale, har nemlig tilgang til en gammel fangstloggbok som forteller om feeete fangster på flue :-). Personlig synes jeg kanskje elva er mer en "woblerelv" enn en "flueelv", men det kan virkelig kline til hvis du er der på riktig tidspunkt (hehe, for en overraskelse!) -Bg

Ja, de kan som regel tørkes, men fargene forsvinner fra mange insekter når de tørkes, det ssamme gjelder ved bruk av alkohol. Leste nettopp et sted at formalin var anbefalt pga at det gir minst tap av farger. Dette var et tips spesifikt for døgnfluer, men vil tro det gjelder de fleste insekter.

hehe, var det ikke (tidligere?) redaktør i Aftenposten Aften som fikk en ørret på over 12 kilo i Jølstervann? Han fisket med sølvkroken spesial, så da må tipset være at du binder deg en imitasjon av sluken og fisker tidlig i sesongen :-) (han fikk fisken i en råk i isen). -M

Det finnes et oppslagsverk - Limnofauna Norvegica - som er en katalog over alle ferskvannskrypene i Norge. Boka inneholder ingen beskrivelse utover hvor arten er observert, delt inn i fylker (vel, faktisk er det mer detaljert, den beskriver f.eks Indre Nord Trøndelag, Nordre Oppland, osv.) Greit som utgangspunkt, men ikke 100% til å stole på. Artene kan jo forekomme selv om ikke limnologer og hovedfagstudenter har funnet dem der (ennå). Et annet tips er å studere geologiske kart, kalkrik grunn ( => høy PH) er noe insektene liker. Da finnes de gjerne i store mengder og stor artsdiversistet. et slikt kart finnes på http://www.ngu.no/kart/bg250/ Limnofauna Norvegica: 309 sider, Tapir Forlag, ISBN: 8251912148 Eller kan man finne litt her og der: http://www.fylkesmannen.no/fmt_liste_kort.asp?tgid=5374&gid=5383&amid=1002624 Her finnes en rapport: Wien, Stein Inge: Ferskvannsfaunaen i Hedmark: Forekomst av døgnfluer, steinfluer, vanlig marflo, asellus og rødlista vårfluer i Hedmark Hvis noen andre har interessante linker eller tips, kjør på! -Marius