Search the Community

Savner en tråd her inne med konkrete fluetips til fiske på Island. Har nå skumma gjennom 20 tråder via google søk uten å finne mer enn ett og annet tips innimellom. Så da kan det jo være greit å få samlet litt Alt dette for at da slipper jeg å lete etter det siden jeg fikk tidenes 30-års gave og reiser til Arnarvatnsheidi i uke 27

Et slideshow fra noen fantastiske turer til Island. For en god gjeng. For et land. Og ikke minst - for et fiske.

Hei gjest!
For å se skjult innhold må du være medlem av foreningen. Klikk her for å lese om medlemskap.

Hei, Jeg planlegger tur til Island mellom 10. - 15. juni i sommer og lurer på om noen har tips til elver og vann som bør besøkes. Jeg planlegger å leie bil så distanse er ikke noe problem! :-) Hvordan er det med fiskekort? Er det meste privat og "utilgjengelig" for hvermansen eller finner det nettsider lignende inatur osv?

Det er nok en dag med stiv kuling og krevende forhold. I motsetning til kanonværet og sommerstemningen hjemme I Norge, har våren stagnert på Island. De siste dagene har det til og med falt nysnø, og fiskeforholdene er elendige. Det er her vi i Tørt Fly Fishing skal tilbringe påsken. Jeg gløtter gjennom persiennen på soveromsvinduet. Utenfor renner elva feil vei. Den blåser nærmest oppover, og det røsker godt i de få buskene som finnes der ute i steppelandskapet. Det er vår, men det er lite som minner om dette utenfor. Flere centimeter med nysnø er sjelden et godt vårtegn for en ørretjeger, og i følge utleier og kjentmann, Þröstur, er det elendige forhold for årstiden. Nei, dette er dagen for å sove lenge og ta en rolig morgen. Vi er på tredje dagen i ørretparadiset Island, uten å ha fanget en eneste fisk. Treig start Med et stort team på syv mann, og en haug av fiske- og kamerautstyr, har vi reist gjennom fjell og daler, over gule gressletter og gjennom svart lavasand under snøkledde topper. Første stopp på reisen er den sagnomsuste ørretelva «Minnivallalækur». På dag tre har vi allerede rukket å ødelegge ett par simms-vadere og to fluestenger. Piggtråd og vind har fått en helt ny betydning på Island, og begge deler er det alt for mye av. For å toppe det hele røk både Bernt og jeg stor fisk under gårsdagens fiske. Vi trøster oss selv med at vi tross alt har det på film, men det hjelper så lite. Vær og uvær Været er uforutsigbart på Island, og værmeldingstjenestene er omtrent like gode, eller dårlige, til å spå været som det vi er. Væromslag kommer og går før du rekker å snøre igjen vadeskoa. Plutselig stilner vinden utenfor vinduet på lodgen, og vi kan se myggen surre og fisken vake i «Husábreida» (poolen utenfor den fasjonable fiskelodgen). Etter flere dager uten nevneverdig action, eller fangst forøvrig, sender vi Tony ned i poolen. For ikke å stille med helt blanke ark har vi fått lurt ham med oss, som kjentmann fra Norge. Tony har vært på Island mange ganger før, og fisket på langt flere «Minni-fisk» enn det vi har. Fra stuevinduet kan vi fort kartlegge at fiskene som vaker ikke er spesielt store, ikke til Island og Minnivallalækur å være, men vi trenger sårt en fisk i håven. Terrassefisk Det er kilent fiske i Husábreida. Fiskene har stilt seg opp rett nedenfor terrassen og stuevinduet på lodgen. De viser seg ofte helt i vannfilmen, der de fråtser i klekkende fjærmygg dag inn og dag ut. Det står to-tre fisk der, som alltid, og nærmest trygler om å bli fisket på. I loggboka ser vi at det allerede er notert flere fangster i poolen. Det føles litt som å komme til Hemsil for å fiske ved «ljugebenken» i september – du vet at fisken har sett sin andel av kunstige fluer og fortom før. Allikevel føles det fælt å skulle forlate en spisende fisk for å gå videre nedover. Etter flere fiskeløse dager må noe skje. Vi må bare prøve. Nymfehybrid i vulkanvann Tony legger et velplassert kast ovenfor en av fiskene, og flua lander en armlengde fra motsatt bredd. Den grønne steinfluenymfa, som også kan fiskes som en liten fiskeimitasjon, er fortynget i forkant og synker sakte i fri flyt nedover langs land. Til tross for at vannet i Minnivallalækur er klart, er det ikke alltid like lett å spotte fisken. Her gjelder det å følge med på snørespissen. Men fisken vil ikke ha nymfa, kanskje fordi det er en uhorvelig stor mengde naturlige insekter som strømmer nedover i vannlagene. Ett kast til, og denne gangen setter Tony fart på den store steinfluenymfa. Ørreten i Minnivallalækur er territoriale skapninger, derfor kan oppstrøms nymfe- og streamerfiske ofte være en giftig trigger. Nymfehybriden får fart på seg og suser nedover, men brått blir det stopp. Det skvaler i overflaten og Tony har fast istidsfisk i enden. Det er virkelig kraft i disse urørretene og etter to-tre minutter med intensiv kamp ligger en gul, flott fisk i håven. Halvannen kilo gull, og et stort moralsk løft for gruppa. – bare én fisk til nå så er vi «back on track», sier Tony oppløftende. Bare én fisk til, så er den uheldige starten glemt. Tsjekkisk i dyphølen Med ferskt mot tusler gruppa, med Bernt i spissen, nedover mot kulpen hvor vi røk stor fisk dagen før. Vi smyger oss ut til kanten, akkurat tidsnok til å se to fine fisk som cruiser langs land. Den hvite ørretmunnen åpnes og lukkes i ett sett – tydelig på matsøk. De forsvinner ned i midten av hølen, der det er så dypt at det er umulig å se bunnen i overskyet vær. Med skjelvende hender knyter en revansjesugen Bernt en ny nymferigg. Tre fluer; en tung gullhodenymfe på topp, en tsjekkisk vårfluepuppe i midten, og en liten myggbuzzer i enden. En virkelig dødelig kombo, og en saftig munnfull for enhver ørret. Vinden har som smått begynt å ta seg opp, og spotteforholdene er dårlige. Likevel vet vi nesten nøyaktig hvor fisken står; helt i kanten på dyphølen. Flue og dupp Bernt ruller seg lenger og lenger ut i hølen. Kasteteknikken ser ikke spesielt pen ut, men den får jobben gjort – uten at nymfer, nappindikator eller blysøkke henger seg opp. Så fort nappindikatoren gjør utslag gjelder det å slå til, det er fort gjort å bli for sen da fisken spytter ut ei kunstig nymfe raskere enn vi kan si «tsjekkisk nymfefiske». Så skjer det. Lina stopper opp og den hvite ulldotten skjærer ned mot dypet. Etter et par kjappe sekunders uvisshet om nymfa sitter i bunn eller i fiskekjeft begynner fortommen å flytte seg rundt i dypet. Stillhet og piggtråd Det blir helt stille. Kjøringen utarter seg ganske så annerledes fra dagen før, denne gangen er det ingen som sier et knyst. Bare ett og annet stønn fra fiskeren, som har mer enn nok med å presse en tung ørret på tynn fortom. Tredve meter nedenfor kulpen går et piggtrådgjerde tvers gjennom strømmen, det gjelder å holde igjen fisken før den smyger seg gjennom piggtråden. Da kan det fort bli stopp. Stanga ligger langflat, spent ned til kork og snellefeste. Først da fisken bryter overflaten og hopper klar av vannet kommer det lyd fra de andre gutta. «Å fyyy!...» Det skal ikke bannes på film. I enden av kulpen sniker «håveren» Tony seg ut. Det er lite håp i å slite ut en slik fisk. Ørreten går tungt ute i strømmen og samler krefter, og Bernt legger begge hendene på stanga for å presse fisken inn i det stille vannet. Nede på sokkelen vader Tony ut og opp bak fisken. Og før noen av oss, inkludert fisken selv, helt skjønner hva som skjer ligger en lang fin-prikket hunnfisk i det finmaskede nettet. Alt annet blir bonus Hele gjengen er kjapt på plass rundt håven, gratulasjoner og klemmer går i hytt og pine og tokilos-champagnen fiskes fram. Vekta passerer to og en halv kilo, soleklar personlig bestenotering for en tørrfluefisker fra Hedmarken. I høysesongen, etter noen måneder med myggspising, kunne nok en slik fisk sniffet på trekilosgrensa – men å doble rekorden på fluefanget ørret er ikke til å kimse av. Etter god dokumentasjon av fisken, som seg hør og bør med både stillbilder og video, glir den tilbake ned i dyphølen. Fisken har fått livet og friheten tilbake, og Bernt har gjenvunnet humør og selvtillit. Og med brede smil om munnen pakker vi sammen og spaserer tilbake til lodgen, svært så fornøyde med laginnsatsen. Der venter røverhistorier, pizza, brennevin og boblebad. Langt fra hverdagskost for en gjeng studenter og ørretbomser fra Norge. Det må vel forøvrig fisk på over to og en halv kilo også sies å være... Vi er «back on track». Herifra er alt annet bare en bonus. Tekst av Simen Prestaasen, foto av Marius Huse // Tørt Fly Fishing

Hei, Da er årets fisketur til Island unnagjort, og må si det ble en suksess J Startet i Arnarvatnsheidi der vi lå i telt ei uke og hadde relativt bra fiske i et par perler av noen elver. Selv om ørreten for det meste spiste fra bunnen fikk vi en god del til å ta tørt. De ørretene vi kakka for mat var fulle av små muslinger/ sneglehus, enkelte fisker var så fulle av disse at det rant muslinger ut av munnen på fisken når vi skulle fjerne flua. Så det kunne ha hvert flere vak, men de fiske vi fikk var til gjengjeld smellfeite og vakre. Etter Arnarvatnsheidi ble det noen døgn i Laxa (nedenfor dammen) og i Litlaa som er min personlige favoritt elv. Litt forskjellig vær med litt regn og vind så måtte ty til nymfing innimellom, men når vinden ga seg fikk vi godt fiske på vårfluer, med et par tre virkelig fine fisker. PS. Er du nord på Island, ta turen innom Husavik og en fiske restaurant nede på kaien, beste fiskesuppa jeg noen gang har smakt, nesten verd turen i seg selv J En liten film snutt fra noen av høydepunktene:

Hei gjest!
For å se skjult innhold må du være medlem av foreningen. Klikk her for å lese om medlemskap.