Gå til innhold

Ned og oppturer i Hemsil


tm

Anbefalte innlegg

Etter mye mas og intensiv hjernevasking lyktes Lasse og Dun Ove med å få meg med til Hemsil. Jeg var skeptisk etter å ha lest flere forumposter om latterlig mange fiskere og fisker med ødelagte lepper etter altfor mange møter med kunstige fluer. Det var en salig blanding av fordommer og spenning som svirra rundt i hodet mitt da bilen rulla inn i dalen. Vi skulle betale 900 kroner for 2 dagers fiske, i en av favoritt elvene mine koster det 30 kr for et dagskort. Hva i all verden hadde jeg blitt med på? Fiskekort ble kjøpt og elva ble rekognosert. Ingenting kunne forberedt meg på elven som møtte meg. Den rant klar som glass og hadde en utrolig tiltalende størrelse. Alle elvene jeg fisker i har enkelte strekker som visuelt er fullt på høyde med Hemsil, men her var tilsynelatende hele elva en samling med goplasser. Riktignok var det mange fiskere her, men det var jeg godt forberedt på. Og det tok ikke lang tid før vi fant et strekke vi var alene på. Og ganske raskt hadde vi fått fisk hele gjengen. Ikke veldig stor fisk, men en grei start i en ukjent elv. Vi sto og snakket om hvor positivt overaska spesielt jeg var over elva da et monster av en fisk begynte å vake på et brekk nedenfor oss. Det var min tur til å fiske og jeg følte meg som verdens heldigste. Gang på gang head and tail-vaket en brutalt stor ørret på absurd grunt vann. Stinn av selvtillig fra bra fiske hele uka var jeg skråsikker på at den skulle bli min på et av de første flytene. Sikkert en vanlig feil hos en Hemsila debutant. Og riktig nok steg fisken mot flua på første kastet. Jeg ga tilslag, men flua kom fykende mot meg i lufta. Jeg var mildt sagt forbanna på meg selv og følte meg småkvalm. Heldigvis så vaket fisken igjen. Etter fire timer og usannsynelig mange flyt over fisken hadde det samme gjentatt seg 3 ganger. Da fisken stoppa å vake hadde selvtillitten fått seg en liten knekk. Var det at jeg så fisken stige mot flua i den klare elva som gjorde at jeg ga for tidlig tilsalg eller er ørreten i Hemsila spesielt smart? Det er fristende å tro det siste.

Dagen etter på et nytt strekk gjentok nøyaktig det samme seg. En grisestor ørret tok alle Duns som kom, men ikke min. Det slo meg at fisken her kanskje hadde litt trening i å sortere ut ekte fluer fra falske da jeg kunne telle 10 fiskere på samme strekk som vi var. Tosifret antall fiskere på samme strekk hadde gitt meg magesyke i Begna, men her var det helt greit. Alle vi møtte var veldig hyggelige og respekterte andres plass. Noe som spesielt viste seg da en fisker på den andre bredden ventet med å gå videre på stien langs elva for å ikke skremme fisken jeg fisket på.

Todagerskortet begynte å nærme seg slutten og jeg hadde ennå ikke fått en skikkelig stor Hemsila ørret til tross for mange muligheter. På utsiden av en strøm laget av en stein stod det en fin fisk og vaket hvert 2 minutt nøyaktig. Jeg pressa meg selv til en sluttspurt og la flyt på flyt på fisken. På det 913 flytet traff jeg på vakrytmen til fisken og den steg opp og slafset i seg klekkern min. Sjokkert stramma jeg opp snøret og fikk kraftig motstand. Jeg har lest at Hemsila ørreten bare gir seg når den blir kroka og følger med inn i håven uten kamp fordi den har blitt fanga og satt ut så mange ganger før. Det var ikke tilfellet med noen av fiskene vi fikk og heller ikke denne. Noen intensive minutter fulgte før en ørret rett over kiloen sklei inn i håven. Heldigvis kunne jeg dra hjem og uten et Hemsilaspøkelse hengende over meg.

Oppsummeringen av disse to dagene gir følgende konklusjon. Ingen andre steder jeg vet om kan man fiske på så stor steady vakende fisk i så flotte omgivelser. Fisket var veldig vanskelig til tider. Ingen andre steder møter du flere fiskere, men det var mye mindre plagsomt for meg enn jeg trodde. Vil også nevne at bredden langs elva var befriende fri for søppel om dette skyldes imponerende ruskenaksjoner eller god kultur blant fiskerne langs elva vites ikke, men jeg velger å tro på begge deler. Jeg kommer helt sikkert tilbake, men om det blir neste år eller om 5 år vet jeg ikke.

Legger ved bilde av fisken som er omtalt over. Vil nevne at Lasse følte seg veldig hjemme i Hemsila etter å ha fått 2 flotte ørreter over kiloen. Dette kan dere lese mer om på www.tisleia.net

post-384-13949879777099_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fredrik hoffmann

fin oppsummering!

Hemsila er ingen skuffelse, helt enig !

Stor ørret overalt, og den er fullt mulig å ta, selv med masse folk i begynnelsen av juli.

Hemsila er avhengighetsskapende..

Sitter forøvrig i mørket langs bredden av Hemsil å skriver dette.  hører slurpelyden av stor fisk flere steder her nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine refleksjoner tm!

For kr. 900,- kan man ta fly med Norwegian t/r Finnmark, og fiske uten mennesker rundt seg.

Allikevel er det noe magisk med Hemsil. Ørretten der er norges beste sensor i fluefiske. En liten feil, og du stryker...

Dette er noe av det som gjør elva og fisken så spesiell. Jeg liker denne utfordringen.

Det hadde jo været ganske kjedelig å tatt ørreter på første kast - hver gang..

Sitter forøvrig i mørket langs bredden av Hemsil å skriver dette.  hører slurpelyden av stor fisk flere steder her nå...

Skrevet:: 03. Juli 2010, 23:39:27

..og der hadde du akkurat 20 minutter og 33 sekunder igjen å fiske etter disse på...  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis til alle gutta!! Enga på topp!! Sees kanskje i Leia i løpet av sommeren..

Skikkelig Enga på topp... ;D

Det blir nok kanskje litt Leia på oss senere i sommer om vannstanden og temperaturen tillater det. Må bare unnagjøre Kolatur og familieferie først..

Skitt fiske Thomas! Du får passe på Leia når vi ikke er der. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...