Forskjeller på laks og sjøørret-faller man gjennom uten å kunne disse?

[pistus]

De store havørrettene går ofte sammen med lakseflakene innover fjordene,altså slenger"seg på der,har også inntrykk av at sø 3 kg+ går mer rett på elva og ikke surrer like mye innover som de mindre gutta.Dette kan man se ifra Vestlandet og til Beiarn,og er sikkert samme mønsteret i Troms og Finnmark også

[Sjølvaste Harrkongen]

De store havørrettene går ofte sammen med lakseflakene innover fjordene,altså slenger"seg på der,har også inntrykk av at sø 3 kg+ går mer rett på elva og ikke surrer like mye innover som de mindre gutta.Dette kan man se ifra Vestlandet og til Beiarn,og er sikkert samme mønsteret i Troms og Finnmark også

Synes og skimte en del likhetstrekk av det dere skriver.

Facinerende er det iallfall.

Vi er heldige som har en forsker som både radiomerker og har kartlagt store deler av elva og innsjøen.

Det som var kult ,var att vi lokale fiskerne bekreftet mye av det han hadde mistanke om.

Samtidig bekreftet han også mye som vi hadde mistanke om var sånn og sånn.

Nå driver denne fisken vår i miniatyr det laksen og sjøøretten dere fisker på gjør.

hvis jeg tar den lille innsjøen vår og den lille sideelva her som eksempel så ligger jo innsjøen bare 1,5mil unna.

Humderøretten den har lenger vei og vandre og må passere en flaksehals til demning for og komme opp i elva.

Det gikk jo også harr i fisketrappa de første årene etter bygging.

Men den stammen som var vandt med og vandre slik er nå utdødd.

Så jaggu kan harren også gå fisketrapper hvis man tilrettelegger for den eller hvis man tar vare på slike vandrende stammer.

Nå er det kun bare ørret , med en snittvekt på rundt 3-4 kilo som vandrer opp.

Det er også fisk på rundt 50-60 cm som har best mulighet for og komme seg opp trappa.

De mindre fiskene sliter veldig med dette.

Nå har de økt minstemålet til øretten til 50cm i mjøsa.

Problemet er att minstemålet i den viktigste gyteelva deres, altså G.lågen har ett minstemål på 20 cm.

Og fram til fredning i gytetiden går det med noen kilo av disse i elva her, som KUN er her for og gyte og gi elva enda mere villsmolt.

Disse gutta gyter da igjen sammen med Losnastammen "min".  som da "møter" hunderøretten på gyteplassen.

Da får "min" stamme og ungene deres de beste utvalgte genene fra de begge.

Så lurer jeg på da, hva gjør disse ungene når de smoltifiserer seg?

Noen disse er født på brekket til vår lille innsjø,som da er en utrolig viktig gyteplass her i elva,mammaen eller pappaen er født i den store innsjøen Mjøsa.

Da er det vel 50/50 sjans for hva de velger når den dagen kommer.

De er ikke lett og komme på talefot på disse heller, fordi de er i undertall men de VAR lette og komme på talefot med på 80 og 90 tallet.

Man merket faktisk att fangstene økte da de slapp settefisk i den lille sideelva her, da gikk fangstene finneklipte øretter opp i den lille innsjøen merkbart.

Så faen, skulle hatt litt mere vann i den lille elva her og vi må jo tenke laks og sjøørret forvaltning og kultivering her.

Er det noen som vil ha en mail tilsendt med en fagrapport kalt "hunderlaksen" avMorten Kråbøl,send meg en pm, hadde vært utrolig kult og hørt hva dere mener om denne.   kanskje lage en egen tråd?

Det er ikke mange av de riktige personene som har lest denne her, da tenker jeg de som er satt til og forvalte elva og den lille innsjøen her. Derfor er det også rævkjørt fordi ingen hører eller bryr seg nevneverdig om hva en ørretforsker skriver og sier i sine rapporter.

Det er jo gull verdt med slik info og kunnskap han sitter på.

Han hadde hatt ett par forderag ble det fortalt, første gangen kom det 1 person, andre gangen 4.  :-\

[Osprey]

Mange spørsmål på en gang her harrkongen men jeg kan forsøke å besvare ihvertfall noen av dem. Mulig det blir litt rotete men det får være.

Forskning har vist at sjøørreten faktisk har større grad av "homing" enn laksen. Det vil si at det er færre feilvandrere i en sjøørretbestand. Et sjøørretvassdrag kan også ha flere ulike gytebestander. Hvor lang tid en sjøørret bruker på å komme til smoltstadiet vil variere veldig avhengig av næringstilgang, temperaturer og andre faktorer. De "raskeste" elvene produserer 1-års smolt (typisk småelver/bekker i sør(-øst)norge) mens det lengere nord er eksempler på at det kan ta opp mot 8-9 år før yngelen har nådd en slik størrelse/kondisjon at den er klar for å smoltifiseres. Hvorvidt en ørretparr smoltifiseres den påfølgende våren er resultat av en prosess som startes på seinhøsten/-vinteren året før. Skulle næringstilgangen eller andre livsvilkår på noe tidspunkt frem mot smoltifiseringsprosessen endre seg betydelig i negativ retning kan prosessen "skrus av" og utsettes til året etter. Man kan derfor tenke seg tilfeller der gunstige vintrer produsere flere smolt enn ugunstige vintrer. Selve smoltifiseringsprosessen der yngelen/parren går over til å bli blank startes hovedsakelig på et tidspunkt som bestemmes særlig av faktorene daglengde og temperatur. Det er riktig at hunderørreten har et levesett som er veldig analogt med sjøørreten og siden hunderørreten ikke har slike problemer med saltregulering (osmoregulering) og slikt som sjøørreten må slite med, vokser den også raskere enn den vanlige sjøaure. Faktisk viser undersøkelser at hunderørretens veksthastighet er sammenlignbar med sjøørreten i østersjøen og på samme tid som en ørret i Oslofjorden har oppnådd en vekt på 750 gram vil den typisk veie 2-2,5 kilo i Mjøsa/Østersjøen.

Dette er skrevet fritt etter husken og jeg tar forbehold om mindre hukommesesbrister og feil i mitt kildemateriell :-)

Rolf JF

Edit trl