Jump to content

Sjølvaste Harrkongen

Members
  • Posts

    4309
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

Sjølvaste Harrkongen last won the day on November 12 2015

Sjølvaste Harrkongen had the most liked content!

Contact Methods

  • Website URL
    http://Harrkongen.com

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Høres veldig bra ut Rune [emoji106] Mange gode forslag her. Betaler gjerne [emoji4] Tror de fleste har forståelse for att man må betale litt så lenge det er godt informert om hvorfor , det går jo til en god sak [emoji106]
  2. Nå som forumet blir lagt ned, regner med att dere fortsetter med egen Facebook side da ? Dere har tross alt ett ansvar her [emoji6][emoji12]
  3. Nå er det vel på tide att "-Lars- og JB " får sin egen side på Facebook der de fortsetter og gi oss svar på det meste [emoji4] att dette forumet blir lagt ned er kjipt, att Lars og Jørn ikke kan få dele sine erfaringer med oss er krise.
  4. Det stemmer Brumund[emoji106] trappa er amerikansk og beregnet på fisk som dør etter gyting. Eidsiva har også gjort tiltak nedenfor flomluka med betong for att fisken skal komme seg mer skånsomt ned der. Etter hva jeg har hørt slipper de vel litt ekstra vann på høsten over luka etter gyting , videre har de begynt og sette all settefisk nedenfor demningen pga att de valgte og gå turbinveien.
  5. Og en viktig ting til, ca 100 tidligere carlinmerka i trappa er også meget lavt. Av de ca 70%som ikke finner trappa hvert år , er der nok også en del tidligere carlinmerka øretter. Konsekvensen av det er att avkommet fra de som tvinges til og gyte vil mest sannsynlig vil gyte nedenfor demningen da de har vokst opp der. Snittvekta vil også gå betydelig opp når de kommer seg trygt ned i Mjøsa igjen, da vil nok fisk opp mot 15kg bli en realitet[emoji106]
  6. Tror det bare vil være positivt for gytebestanden. Trappa er selektiv på fisk over 60cm, men samtidig så er det fisk i alle strl (70%) som gjerne vil opp trappa men som ikke finner veien opp. Død i turbiner, for hardt uttak av stor fisk i Mjøsa (overfiske) og settefisk er garantert mer skadelig for Hunderørreten enn att man får heist over enda mer fisk. En gytebestand skal bestå av av fisk i alle årsklasser. Satser på att snittstrl vil stige når man får fangstbegrensninger på villfisk i Mjøsa. Det skal sies att en Norges lengste Storørret på 107 cm , en hunderørret funnet nedenfor demningen på 90 tallet og estimert vekt når den gikk opp fra Mjøsa 18kg + kun var bare 14år gammel. En snittvekt på 3,2kg sier oss att snittalderen på gytebestanden er latterlig lav til hunderørret og være, en av verdens mest hurtigvoksende storørret. [emoji106]
  7. Positivt!! Men det skal nevnes att fiskere har blitt flinkere på og sette tilbake villfisk , noe også andelen villfisk viser i forhold til tidligere[emoji106] Her er noen fakta: - Fisketrappa har en funksjonalitet på 30% , som sier oss att 70% av de som vil opp tvinges til og gyte nedstrøms og overgraves gytegropene til de som naturlig gyter nedstrøms. - siden 2009 når kraftverket byttet ut inntaksrista med en ny med lysåpning på 10cm har 30%. Eller mer gytefisk gått rett i turbiner sammen med all smolt. Man er pålagt og finne en løsning på dette. Fristen er utsatt og rapporten er ikke ennå offentliggjort. - det betyr att ca 250 eller fler av disse ørretene som passerte iår vil dø i turbiner sammen med neste års smolt om ikke Eidsiva finner en løsning snarest . Kraftverket synes jeg har fått ett lite overdrevent godt rykte i media da kun det positive kommer fram men det negative ikke snakkes om. - beregnet gytebestandsmål er fra 3000-7000hofisk Det vil være viktig att man finner løsninger snarest, fiskereglene skal revideres i løpet av vinteren i den hensikt og øke villfiskbestanden -Eidsiva we positive til ett samarbeid der vi rett og slett heiser fisken over demningen, vi håper att dette kan skje så fort nedvandringsmuligheter er tilfredsstillende. - snittvekt på 3,2 kg -ca 100 tidligere carlinmerka ørreter -største fisk på 10,8 , en fettfinneklipt hannfisk -36% fettfinneklipte Legger ut rapporten når den blir offentliggjort. Tallene jeg har oppgitt har vi fått av Eidsiva sjøl. [emoji4]
  8. . Nå er cocacola og blødende fisk omtalt i media av TV2[emoji106][emoji106] [emoji111]️
  9. [emoji106] Den kullsyremaskina kjøpte jeg på Elkjøp til noen få hundrelapper. Liten og lett [emoji4] ellers kult og se att flere tester ut metoden [emoji6]
  10. Jada jada ser det etiske i det [emoji6][emoji106] som Andreas sier er det sjelden man feilkroker, heldigvis [emoji106] som nevnt bruker jeg elvevann med bittelitt tilsatt CO2. Friskt således når jeg har maskina i bilen og fyller for hver tur[emoji106] så godt det gjøres ligger flaska i vannet ,slik att det er forholdsvis kaldt[emoji106] typisk krokskade er langt bak, altså i blodårene. Når fisken begynner og pumpe blod. Er det ett annet sted i munnen tåler fisken det fint, er det skader på gjeller kakkes fisken uansett. Kommer til og fortsette med dette , særlig på stor og sjelden fisk. Er det en liten som det finnes mange av eller harr i G.lågen så får den ett kakk i hodet og blir kattmat[emoji106] nå får jeg sjelden stor fisk , enda sjeldnere er det att de er feilkroka[emoji106] når den dagen kommer så gir jeg den en sjanse, kall det førstehjelp om du vil, "forskningen "er jeg ferdig med [emoji111]️ men er det mulig og få målt innholdet CO2 mon tro? Latterlig lite på en liter vann må det være, da man bestemmer hvor mye selv. Det står i instruksjonsboka att standard er og fylle i 5sek. Jeg fyller kanskje ett sekund. En annen mer human måte og teste på er og kakke fisken, knekke nakken, skvise ut litt fiskeblod i en liten kopp,for så og helle bittelitt stash oppi, da vil man umiddelbart se att fiskeblodet slintrer seg. [emoji106] Ellers så har jeg en sprøyte liggende, på storfisk kan man jo bare sprøyte noen dråper rett på krokskaden og dermed ikke må skulle unødvendig mye stash over gjellene. Man ser tydelig att hullet får en rød hinne som hindrer den og pumpe blodet ut. Og så vidt jeg har skjønt så skal fisken ut uansett tilstand der fiskereglene krever det...og uansett tilstand er til for att reglene skal funke, skulle alle skylde på att fisken var feilkroka og blødde og med det kunne ta fisk feks over maxmål så hadde man hatt ett problem. Da er det vel like så greit att man stopper den blødningen slik att fisken faktisk overlever [emoji106]
  11. Det skal ikke brukes mot meg att den metoden ikke er sikker pga uvissheten om att fisken i ettertid kan dø... Ser det etiske i akkuratt det forsøket Andreas, men jeg synes det er greit og ha litt mer hold i en påstand inne på ett forum hvis man skal anbefale dette til andre [emoji106] Jeg satte lovene opp mot hverandre Andreas . Slik kan vi sikkert sitte og sitere en god stund. Jeg spurte om du kan dokumentere att storørretbestanden i din elv med tilhørende innsjø har ett høstbart overskudd? Eller står du og piner gytevandrende ørret under gytebestandsmålet for din egen fornøyelsesskyld? Og attpåtil setter dem ut igjen eller kakker dem i hodet fordi du skal rettferdiggjøre en lidelse du 10min i forveien har påført den ? [emoji6] Står for det jeg legger ut her jeg...jeg fisker også for fornøyelsen sin skyld...bare det er nok til og få dem på nakken [emoji106]
  12. § 4.(forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. [emoji821]Del paragraf § 5.(forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. [emoji821]Del paragraf § 6.(generell aktsomhetsplikt) Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. Du som er så opptatt av lover og regler .... Vi kan jo begynne og sette lover og regler opp mot hverandre, tilslutt så ender det hele opp med att vi sportsfiskere får Dyrevernorganinisajonene på nakken [emoji106] jeg tømmer en skvett elvevann tilsatt bittelitt kullsyre, mindre enn i farris bris. Slik att jeg slipper og kakke fisk pga en blødning fra ett hull i ei blodåre mindre enn ett knappnålshode. Det og kakke en fisk på det grunnlaget blir for meg helt feil[emoji106] Toskete innlegg? Nå fyrer du jævlig oppunder selv! Fang og slipp har blitt bedrevet i alle tider (minstemål, etc.) jeg til dags dato ikke hørt en motstander av fang og slipp klage på att man må sette ut fisken under minstemål, men når max mål blir innført , ja da...[emoji4] Jeg kakker masse fisk jeg i løpet av sesongen, både ørret og harr. Enten det er for kos rundt bålet, kultivere eller som kattmat[emoji106] Der det er forsvarlig, og jeg fisker stort sett på høstbare bestander. Unntaket er storørret pluss ei lureelv der andre høster av ett underskudd... Får jeg en storørret, eller en ørret i lureelva, ja da får den en skvett med elvevann og kullsyre , den sjansen gir jeg den fisken. Uavhengig av hva du måtte mene Andreas[emoji106] I din elv, er det dokumentert att du fisker på en høstbar bestand feks? § 15.(forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås. Høsting og annet uttak av viltlevende planter og sopp er tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av den aktuelle bestanden eller begrenses ved lov eller vedtak med hjemmel i lov. Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6. Det som i denne loven er bestemt om lakse- og innlandsfisk, gjelder også for ferskvannskreps. Høsting og annen utnyttelse av marine organismer reguleres av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar. 0 Endret ved lover 14 des 2012 nr. 94 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1204), 14 juni 2013 nr. 50 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 673), 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371). [emoji821]Del paragraf § 16.(høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Vedtak om å tillate høsting av lakse- og innlandsfisk treffes med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven). Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør. Tredje og fjerde ledd gjelder ikke ved vedtak om høsting av fremmede organismer.
  13. Det er ikke colaen men kullsyra som er greia her. Anbefaler farris bris , skal ikke skylle mer en Max 5sek før man setter fisken under vann igjen slik att fisken får oksygen igjen. [emoji106] man brukte før i tiden CO2 i vannet for og bedøve fisken visstnok, så i tillegg til att det stopper blødninger og får fiskeblodet til og koagulere så har det en bedøvende effekt . Jeg tok en test på noen harrer der jeg regelrett stakk fisken med nål bak ved gjellene slik att den begynte og blø, deretter ble de satt ut i en hagedam, der tilbragte de sommeren foret på mygglarver man får kjøpt i akvariebutikker. Så gjøres det riktig så overlever fisken dette fint.
  14. en med vanlig hackle, tåler litt mer ørrettenner og spinner ikke fortommen like mye som den med brente vinger [emoji106]
×
×
  • Create New...