Med en annerledes motivasjon for å fiske

[GoneFishing]

Det er ikke ofte jeg snakker om det, og hvertfall ikke med folk jeg ikke kjenner. Men bak skjermen kan jeg gjemme meg. Ingen kjenner meg nå. Jeg kan slappe av og snakke om noe jeg ellers ikke ønsker å snakke om. For det er det som er. Jeg helst ikke vil snakke om det. I dag fikk jeg allikavel ånden over meg, og følte jeg ville dele litt av mitt siste år med de som måtte ville lese.

For snart et år siden mistet jeg min bestevenn.

Den ene dagen snakket vi om våre planer og hva fremtiden skulle bringe. Han avsluttet samtalen med at han gledet seg til å se meg. Han gledet seg til å komme hjem, slik at vi kunne gjøre det vi alltid gjorde. Utfylle hverandre i en hver setting. Avslutte hverandres setninger.  

Under 24 timer senere kom budskapet. Han var vekke. For alltid. Livet var nå mitt alene, og virket totalt meningsløst uten min egne Kaptein. Sorgen overskygget alt,  det andre jeg hadde betydde ikke lengre noe. Sorgen slukte alt!

Vi gjorde alt sammen, utenom fisking.

Alt raste sammen, utenom fiskingen.

Jeg fortsatte å fiske uten min beste venn. Forskjellen var at han ikke var der til å ikke bry seg om hvordan det gikk. Forskjellen var at fisking ikke handlet om fisking, men om å komme seg vekk. Vekk fra folk som vil snakke med meg og om hvordan det gikk med meg. Sannheten ville jeg ikke dele med noen.

Der jeg stod med fiskestangen i hånden var jeg usynlig. Bare de jeg ville skulle se meg kunne. I en hverdag uten glede var det lett for meg å ta til det jeg visste jeg fant glede i før.

Fremtiden forsvant så brått. Jeg ble tømt. Jeg var et stort tomrom, og stod igjen som et skall. Et skall som måtte fylles på nytt.

Fortsatt handler fiskingen om å komme seg vekk. Fortsatt er gleden av å få fisk mindre enn den var. Forskjellen er at jeg nå finner glede i selvskapet på tur. Enten jeg er alene eller i selvskap med andre. Å være med meg selv på fisketur er en mulighet til å bare tenke på hvordan fiskene lever, spiser, og beveger seg. En muliget til å tømme hodet for tanker, og bare være med meg selv. Å være med andre på fisketur er en mulighet til å bygge trygge relasjoner med mennesker jeg verdsetter, i og rundt en felles hobby. Bygge på vennskap gjennom å være sammen om noe. Fisking er min terapaut , og det fungerer.

Det er deilig å se naturen gå sin vandte gang. Det er deilig å se at våren kommer i år også. Livet blir lysere. Det gjør jammen også dagene. Blomstrene begynner å spire. Det gjør jammen jeg også! Naturen begynner å vokne. Det gjør jammen jeg også!

Fisking er med på å bevisstgjøre meg på dette. Jeg må være skjerpet, og ta sansene i bruk. Det er meg og naturen. Det er meg i naturen. Jeg finner ro når jeg står der. Jeg får ro når jeg er der. Jeg er tilstede, og det er den store forskjellen nå. Jeg lever nå!

Hverdagen er fortsatt tøff. Jeg mangler fortsatt mye.

Hverdagen er fortsatt vakker. Jeg har så mye, og mer skal det bli.

Kapteinen vil aldri være her for å avslutte setningene mine. Han vil aldri sitte ved siden av meg og le med sin gryntende latter. Han vil aldri være her. Fysisk. Men han vil alltid være her. Han utfyller meg fortsatt. Tomrommet  fylles stadig av minner. Jeg kjenner gleden av å få levd med han så lenge jeg kunne. Størst av alt er gleden av å kjenne meg selv igjen i det han var. En stor mann med et stort hjerte! Den beste!

Det er det jeg lever for. Leve ut mitt potensiale. Leve for det jeg har. Leve på minnene. Vennene. Familie. Kjæresten. Leve på forventning jeg vet han ville hatt. Livet er mitt og jeg må leve det til det fulle. Det skal jeg!

Det blir lysere nå!

[Dryflyfool]

Sterkt. Tror jeg vet hvordan du har det. Takk for at du deler.

[Blowfish]

Et meget sterkt og godt innlegg. Jeg kan relatere meg til mye av det du skriver. Naturen kan ha en betydelig terapeutisk effekt, i forhold til sorg, depresjoner og annet, om man bare vet å benytte seg av den.

Takk!

RuneW

[simen corneliussen]

Sterkt, inspirerende og garantert et innlegg som er godt å lese for mange