150 grams drømme fangst.

[no fish matre]

Det er kanskje ikke mange "likesinnede" på dette forumet, men desto mer morro hvis jeg treffer noen da =).

 

Jeg bruker ikke veldig mye tid på fluefiske, men det hender jeg har stooor glede av å fiske med flue. Jeg må med en gang si at drømmen min er å få tatt ørret på 3 kilo som står og snapper insekter med det perfekte kastet, men det kommer jeg aldri til å oppleve.

 

Akuratt nå drømmer jeg hver eneste dag om våren når jeg skal til Etne, og ta turen opp i Fretteelva. Jeg har fremdeles en av mine største fiskeopplevelser fra denne elva i fjor. Jeg og to av mine brødre (han ene fisket med flue for første gang) var der en varm fin ettermiddag, og vi kunne kaste på vakende fisker, i en glassklar "perfekt" elv, i noe av det fineste av natur verden kan skilte med. Etter noen småfisker gikk det på en "kjempe" på 150 gram midt i strømmen. På min #3 stang som jeg nettopp hadde fått kjentes det ut som det var laks som var i andre enden når fisken fikk litt hjelp av strømmen. For meg var dette en kjempe fight, som jeg ikke har glemt enda. Prikke over i'en var når jeg kunne hove den i en trehov som jeg hadde drømt om så lenge.

 

Drømmen til neste år er jo selvfølgelig å få fisket der dobbelt så mye, og kanskje bryte 200 grams grensa!! =)

 

Jeg har fått større fisk enn dette, men jeg har aldri hatt en så komplett opplevelse.

 

Hvis det finnes noen andre på forumet her som også har store fiskeopplevelser, uten å trofefisk, så leser jeg mer enn gjerne ett innlegg.

[tm]

De fleste her bruker nok mesteparten av sin fiskende tid på fluefiske, men alikevel tror jeg tror de fleste her inne tenker i de samme banene som deg. Det er opplevelsen som teller ikke størrelsen på fisken. Hadde det bare vært størrelsen på fisken som telte tror jeg de fleste hadde gått skuffet hjem ganske ofte..

 

Å se seg ut en vakende fisk (selv om dne ikke er stor), legge en strategi for å ta den, få til det perfekte kastet og så se den tar kan være en mye større opplevelse enn å få en kjempeørret på blindfiske. Og det er dette som gjør fluefiske så sinnsykt mye kulere enn andre fiskeformer for meg. Der er så mye mer enn som spiller inn. Speiding etter fisk og insekter, legging av strategi for å en spesiell fisk og utfordringen ved å presentere flue så naturlig som mulig. Vakker natur oppå dette gjør det bare fulkomment.

 

Hadde mange sotre opplevelser denne sessongen, men en av de kuleste var da jeg brøyt en milepæl for meg. Har ikke greid å få sik i Hallingdalselva før. Har prøvd mange ganger ,men den er så utrolig sær. Når jeg endelig fikk en ,i en elv som er utrolig vakker og betyr mye for meg, var det hele dødskult selv om fisken sikkert veide 100 g. En tur jeg har tenkt på mange ganger faktisk.

[Flemming]

Det er måten man tar fisken på som er det viktigste for meg, og vanskelighetsgraden - ikke størelsen...

Hvis jeg bare ville ha STOR fisk, og ikke brydde meg om metoden, så hadde jeg blitt laksefisker.....

[no fish matre]

Hadde mange sotre opplevelser denne sessongen' date=' men en av de kuleste var da jeg brøyt en milepæl for meg. Har ikke greid å få sik i Hallingdalselva før. Har prøvd mange ganger ,men den er så utrolig sær. Når jeg endelig fikk en ,i en elv som er utrolig vakker og betyr mye for meg, var det hele dødskult selv om fisken sikkert veide 100 g. En tur jeg har tenkt på mange ganger faktisk.[/quote']

 

Det er akuratt sånne opplevelser jeg ønsker å høre mer av. Tenker du hadde akuratt samme gleden i hele kroppen når du fikk den, som det jeg prøvde å formidle i mitt innlegg.

 

Håper det kommer flere! Morro å lese om slikt og mimre litt nå om vinteren.

[Ola Øie]

Jeg har ikke fått noe 3 kilos ørret (ennå ), men jeg har hatt noe sinnsykt fine opplevelser!

Bare å se en ørret stå på brekket å forsyne seg av alt som kommer nedover på overflata er jo helt digg!

Så blir jo opplevelsen komplett når man legger ut en selvbundet parachute og ørreten tar flua med et lite plask.

Etter en slik opplevelse sitter man med fine vakringer på netthinnen i flere dager! .png' alt=':lol:'>

[Gjest AndreBrun]

Dette her er bra tenkt, gutter. Skikkelig ørretbomsaktig!

Jeg skrev noe lignende på tanke-sidene mine på TheTroutBum.com for noe år siden (mest fordi ingen andre ville høre slike tanker), og det går som følgende (http://www.thetroutbum.com/Filosofi.htm)

 

 

 

Looking for a rainbow in sockeye city

- Varför fiskar ni inte laks, André?

Fiskeskribenten og kunstneren Thommy Gustavsson så spørrende og spent på meg i det han spurte. Jeg husker ikke hva jeg svarte der og da mens vi kjørte avgårde på en humpete og skrøpelig vei mot ei ørretelv. Men jeg tenkte over det i ettertid. Ja, hvorfor fisker jeg ikke laks? Så mye som jeg står i elver og veiver ei stang - hvorfor ikke også laks?

 

Har du sett Action Optics reklamen hvor en fisker står å kaster BAK hele stimen med Sockeye laks? Rart, synes trolig en laksefisker. Og jeg kan nok under tvil være enig i det. På en måte. Allikevel, jeg hører nok til de som heller leter etter den lille regnbuen bak de store sockeye- laksene. Hvorfor bare ørret og harr? Kanskje er det selve næringssøket. Vaket. Å imitere byttedyr og å tilpasse seg naturen på den måten som er det fasinerende?

 

Det var en som sa til meg en gang at han fisket nå for tiden bare laks for det var større fisk enn ørret. Sant nok, det. Men størrelse på fisk blir på en måte en relativ greie, synes jeg - fiskearter i mellom, men også for samme art. Ta for eksempel ørret: Hver sommer fisker jeg i elver hvor "de store gutta" sjelden blir større enn 400 gram. Og jeg er ofte glad og tilfreds der når jeg tar en "stor" og vanskelig fisk. Jeg fisker også i elver hvor kiloen er "stort". Jeg har også flere ganger fisket i elver hvor 2 kilos brunørret ikke var stor fisk i det hele tatt. Det er nærmest et surrealistisk forhold til ørret. Men som jeg sa innledningsvis; fiskestørrelse er relativt. Om en fisk er stor eller liten avhenger av så mye annet enn vekt, hvor motsigende det enn høres ut.

 

-----------------------