Fascinerende og frustrerende

[Lillevann]

For et par dager siden var jeg oppe ved et lite gromvann som huser grov fisk.  Det ligger flott til på en høyde på ca. 700 meter.  Har vært der oppe et par ganger i år, og fått noen pene eksemplarer på opp mot kiloen, men har ikke lykkes med å lure en av de virkelig store.  Dette var på ettermiddagen, og jeg registrerte straks aktivitet i vannet.  Det var sporadiske kraftige vak, til dels enormt kraftige, så da jeg la merke til en grandis som virret rundt tenkte jeg at dette ville bli enkelt.  Grandisen fikk imidlertid virre rundt ganske lenge, og etter hvert forstod jeg at det var noe annet som ørreten tok.  Rett ved der jeg satt og studerte grandisen smalt det opp en skikkelig kubbe.  Den var fri fra vannet, og landet sidelengs med et plask.  Nesten på samme måte som når en ser fisk prøver å slå av seg lus.  Men det var ikke dette den gjorde.  For nå forstod jeg hva som var i gjære.  På stanga mi satt det nymfer.  Ganske mange, og de økte i antall.  På strå og siv det samme.  Mange fløy lavt over vannet, noen tett sammenfiltret i het elskov.

 

Jeg er ikke noen ekspert på slike insekter, men vil gå for at det var små blå libeller. Doble vingepar, og større enn de aller minste øyenstikkerne.  En skikkelig sverming var på gang.

 

Og det var disse fisken tok.  Det vil si - ikke alle fiskene, men de store.  De kom i stor fart og tok de i lufta.  Flere ganger kunne jeg se plogen etter at de fulgte i vannskorpa, før de smalt til.  Det var et fantastisk skue.  Utfordringen min var at jeg bare kunne se.  Jeg hadde faktisk noen blå libeller i boksen, men alt som lå på vannet var tydeligvis uinteressant.  Jeg prøvde å stripe store caddis - rett over områder med heftig aktivitet.  Ikke antydning til interesse.

 

Var det noe jeg kunne gjort denne dagen, eller var dette en av de dagene man bare skal sitte og se?

[Kim W]

Noen ganger må man bare innse at en kaffekopp og observasjon av aktiviteten er det eneste som gir glede.