Hans van Klinken - you're my man! (Eller: en fin dag i Romeriksåsen)

[Blowfish]

Dette er en beretning om dagen jeg endelig så lyset. For mange vil nok min opplevelse fortone seg som Flyfishing 101, men de får heller bare smile overbærende og la meg preike.

 

Etter å ha ravet mer eller mindre planløst rundt i marka i flere år, først i Oslomarka og de siste to årene i Romeriksåsen, på jakt etter ørret, bevæpnet med mygg, fallskjermfluer og - ikke minst - nymfer, hadde jeg begynt å slå meg til ro med tanken på at 'det er normalt å komme tomhendt hjem' eller 'ørret på 100g er også fisk.' Ispedd ideer om at det er turen som teller, og at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær (er det NOEN andre enn nordmenn som tror på dette??) hadde jeg kommet til en slags aksept av at det er dette mitt fluefiske skal bestå av. Men en liten tanke har likevel klødd i bakhodet - finnes det virkelig ikke noe mer? Godt fyrt av fangstrapporter både her og der (dvs fluefiske.net) spekket med kilosfisk på tørt, massive vulgataklekkinger med etterfølgende vakorgier osv osv har en liten del av meg fortsatt å søke etter nøkkelen. Og den tror jeg jaggu jeg fant forleden.

 

Blant de utallige fluemønstre som finnes og som man bare må ha (og som alle har sine ihuga tilhengere) er det ett jeg ikke har prøvd før - og det er Klinkhåmeren. I løpet av vinteren kom jeg fram til at dette muligens er den siste flua i hele verden som jeg ikke har hatt på fortommen, og jeg fant fram til en artikkel av mannen sjøl, der han i detalj beskriver filosofien bak flua og hvordan den skal bindes. (Den finnes forresten her: http://www.rackelhanen.se/eng/10109.htm )

 

Og tirsdag var tiden inne. Jeg hadde hele dagen tilgjengelig for fisking, og turen gikk til Storøyungen og Djupøyungen med hoftesjarken. Min første Klinkhåmer ble bundet samme morgen og medbrakt. Litt nedi boksen riktignok, under mine første-, andre- og tredjevalg, men den var med.

 

Jeg startet i Storøyungen ca kl 12. Det var en strålende dag, litt overskyet, men rundt 25 grader. En mild bris fra sør gav noe krusning på overflaten som effektivt kamuflerte vakene. Jeg vurderte litt fram og tilbake hva jeg skulle starte med, men mens jeg satt der og grublet landet en svær vårflue på stangkorken og da var saken grei. Jeg rigget en Elk Hair Caddis med en liten klekker 20 cm bak (for sikkerhets skyld) og begynte å padle. 2 min senere smalt det på en ørret. Den gav en frisk figt, og viste seg å være hele 28 cm, noe som er ganske bra for meg som er vant til 100-grammerne. Nuvel. Fisken fikk svømme videre, og jeg fisket med fornyet selvtillit.

 

En god time seinere uten antydning til mer action bestemte jeg meg endelig for å prøve Klinkhåmeren. Spenningen var stor – som den alltid er når man prøver noe nytt, og den fikk utløsning (spenningen, altså) bare noe få minutter senere. Under sakte inntrekk av flua var det plutselig en kontant hugg, etterfulgt av et rått utras som gikk rett til bunns. Etter en heftig fight kunne jeg lande en smellfeit ørret på 40 cm, soleklar ny pers på brunørret. Jeg ble så opphisset at jeg måtte på land og pisse, og foreviget samtidig vidunderet. (Ja, jeg klubba den. Sue me.)[attachthumb=1]

 

Resten av turen vil jeg ikke beskrive i like stor detalj, men det ble en ubetinget sukssess. En halvtime senere satt det på en ny, smellfeit ørret på 36 cm. [attachthumb=2]

I tillegg mistet jeg en fisk av samme kaliber under kjøring, og det var flere som var oppe og slo etter flua.

 

I firetida flyttet jeg meg til Djupøyungen for å se om det funket der også, og det gjorde det. Ti minutter fra land satt det en på 34 cm. [attachthumb=3]

Også den ble med hjem til grillen. Så roet det seg noe ned, det var svært lite vak å se, men med jevne mellomrom var det fisk på eller etter flua. [attachthumb=4] 

Jeg var med andre ord svært fornøyd da jeg kravlet i land i åtte-tida på kvelden.

 

Så gjenstår det bare å se da, om dette var et blaff, nybegynnerflaks, eller om Klinkhåmeren virkelig er svaret på alle mine spørsmål. Ironisk nok så var alle tre fiskene jeg avlivet stappa av maur, så den klassiske maurimitasjonen ville muligens gitt samme uttelling. Muligens. Neste tur vil kanskje gi svar på det...

 

[attachthumb=5][attachthumb=6]

[Gjest Henning]

Hehe. Grattis med kanon tur Tror nok halve greia er å følge med på hva som logger på vannet, og hva fisken tar. Så eg tipper nok at maur hadde gjort samme nytten da denne og er rimelig kjent for å låkke opp stor fisk....Og siden fisken var stappet av maur, ja da tror eg at eg ville prøvd dette neste gang. Pluss at eg hadde sett etter fisk som vaka steady i nærheten av trær o.l. Der vinder trekker FRA land lander det ofte maur vist de svermer.

Flotte fisker og flott rapport.

 

Lykke til på neste tur

[Oi...der satt'n]

Men så er det jo dette med å være på riktig sted til riktig tid da... Tipper de fleste Nordmarkatraverene kjenner seg litt igjen i det å komme hjem med relativt magert utbytte. Mener å ha lest et sted at Stig Werner, som etter sigende har fått flere enn 1000 markaørreter, ligger på et snitt på ca en fisk per tur.

[tørrmygga]

Fin rapport blowfish og grattis. Hvor mye veide disse forresten? La meg gi deg et godt maur mønster som funker bra i Romeriksåsen:

Bakkropp og forkropp: sort selull. Vinge: en tust med cdc rett bak forkroppen.

Jeg har fått noen fine på denne. Også er den så rask og binde også da.

[Blowfish]

Takk for positive tilbakemeldinger på rapporten.

 

Den største, på 40 cm, veide ca 580 gram.

 

Skal teste den myggoppskrifta di, tørrmygga!

 

RuneW

[steffn]

gratz fine fisk med god størrelse og en god fangstrapport, hadde tenkt meg i en av marka vannene, men romeriksåsene går oxo  fint, utfra rapporten din daXD

[Nielsen]

Klinkhammer er KONGE.. sagt det lenge, særlig i oliven og det funker

 

Og Yes... det funker i Rena, og jeg reiser i morra tidlig ;D

[Toggi]

Hei

 

Helt enig, det er den flua jeg absolutt har tatt mest på iår. Den klarer jammen meg å lure opp vrien fisk også, har hatt mye suksess med en brun en da. Har ikke fisket noe i elv, siden jeg har havnet på sjøørret-kjøret igjen

 

God tur til Rena!!! (skal besøkes etterhvert av undertegnende også)

 

 

Mvh

Torgeir