Tore M. Nilsen

Testet både Guideline og Blueline i Lillestrøm og de var begge fine kosestenger syntes jeg. Hva er vitsen med 3'er snøre hvis den skal være stiv og mindre følsom?? :shock: Generelt er det utrolig mange gode stenger der ute nå, og sannsynligheten for å finne ei du liker har aldri vært større. Tore

Er enig i dette. Mitt poeng er vel at hvis man terper og terper på grunnteknikk så vil lengden etterhvert komme nesten av seg selv. Mange kastestiler egner seg godt til lengde, men lite til andre typer kast. Ved kun å trene lengde vil man derfor risikere å gjøre seg selv en bjørnetjeneste når andre kast skal læres. Tore

Monofil er det eneste som gjelder, men knyt dem selv! Da får du mer kontroll over taperingen også. Tore

Får vel hive meg på jeg og da. Har brukt guide modellen til Simms over en sesong i Norge og to år i New Zealand. Der nede fisket jeg mye og utstyret for kjørt seg til de grader. Skarpe steiner og tornebusker med tusenvis av 3-4cm lange torner. Det har blitt noen småhull her og der, men ingen av dem har gitt meg følelsen av å være våt. 5-lags Immersion i fronten kan tåler sinnsykt mye, og jeg gikk faktisk rett på tornebuskene uten at det ble hull. Nå ser de meget slitte ut, og med lappemerker her og der, men disse buksene rangerer jeg som noe av det beste fluefiskeutstyret jeg noensinne har hatt. Og jeg er kjent for å være kresen..... Neste på lista nå er den nye G3 vadejakka. Det er ingen over, ingen ved siden når det gjelder Simms og vadeutstyr. Slik har det vært i 15 år nå. Men man klarer seg sikkert med de andre buksene som er nevnt her hvis man bare fisker gjennom den korte sesongen her i landet. Ville uansett valgt simms freestone i den billigere klassen. Tore

Flemming, tror det er noen her (bl.a. en danske...) som hadde hatt godt av å komme seg ut i verden å lære seg nymfefiske. Faktum er at nordmenn (og dansker?) er håpløst dårlige på nymfefiske, og det er her metoden kommer til sin rett. Det stammer fra den urgamle fordommen om at tørrflue er det eneste rette. Tørrflue er utrolig lett i forhold til nymfefiske fordi man ser alt. Man ser hvor fisken står, man ser hva den tar og når den tar. Ved nymfefiske må man anslå sånn ca. hvor fisken står, man må bruke den kunnskap man etterhvert har opparbeidet seg for å gjette hva fisken tar og man må være dyktig for å se NÅR den tar. I tillegg er presentasjonen ofte mer vrien fordi man skal få flua ned til fisken uten å 'line' den. Ved tørrflue så har man jo i beste fall hele fortommens lengde å gå på. En det hele en meget komplisert oppgave som krever mye av fluefiskeren. Jeg synes også tørrfluefiske er utrolig gøy, og 'silkemykt'. Det har en helt egen estetikk over seg. Men man mister liksom stemmeretten utad hvis man setter de to opp mot hverandre uten å beherske begge teknikker like godt. Da får man heller gjøre som Lars Lenth å si at man er tørrfluefisker, ikke fluefisker. Er kanskje også et poeng at noen fluefiskere ikke vil lære noe nytt. De har funnet sin greie og er fornøyd med det. Og de som sier at det å få fisk ikke er viktig for turen, vel de er ikke vant til å få fisk..... Tore

Mye som spiller inn her. F.eks. vil en 'sjøørretfisker' som kun fisker brunt et par uker om sommeren nesten alltid kaste for langt, fordi lengde er det han er god på. Det er jo slik for de fleste av oss at det og kaste langt er det første vi strever for å oppnå. Når man trøkker til skal det helst være kun backing igjen på snella. Det i seg selv er jo en god følelse, ihvertfall hvis det ikke er noe man normalt gjør med letthet. Men det har ingenting, eller svært lite med fiske å gjøre. For å bli en god fluefisker må man tilstrebe å kontrollere så mange typer kast som mulig. Det å kaste langt er bare en av veldig mange ting man må mestre for å bli dyktig. Som regel er det også det første man lærer, dessverre. Fordi det er so uhyre sjeldent man får bruk for denne type kast sammenlignet med andre spesialkast/teknikker. Buktforståelse ble nevnt, og det er jeg enig i forstår man fysikken bak bukten så vil man lettere lære og kontrollere den i praksis. Da forstår man også viktigheten av rett tapering på snøre og fortom osv. osv. Men svaret på utgangsspørsmålet er 'ja', det er altfor mye fokus på lengde overfor nybegynnere. Jeg tror det ofte kan komme av at de som gir råd ikke har kommet langt nok i gamet selv. Tore

Loop trad. sneller er ikke for hvem som helst. Man må være av den forsiktige typen, dvs. man må like å 'kose' med utstyret sitt. Jeg har 1'ern, 2'ern og dryfly, samt at jeg har en Evotec LW. 2'ern var min eneste sjøørretsnelle i 10 år!! Den holder stand fortsatt, men lagrene er noe slitt. Loop tilbød seg å bytte dem gratis, og da blir den som ny igjen. Dryfly var min eneste snelle i 2 år i New Zealand. Man kan nesten ikke sammenligne disse snellene med andre sneller. F.eks. har den ikke brems. Hvis man prøver å bruke overløpssperren som brems kan man ødelegge snella. De er langtfra perfekte, tvert imot krever de en del vedlikehold og skitt kan lett havne i systemet. Men for meg er det få ting her i verden, hvis noe, som kan måle seg med den spesielle lyden denne snella lager når noe stort med fettfinne finner det for godt å prøve å stjele flua mi. Den har også en utrolig lav startmotstand. Og det er nettopp under finfiske man har dette behovet!! De som påstår at snella kun er for å oppbevare snøret i de lettere klassene synes jeg synd på. De har gått glipp av noe av det mest spennende i fluefiskets fantastiske verden. Tore