Jump to content

Tore M. Nilsen

Medlem NFF - 2017
  • Posts

    4035
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

Everything posted by Tore M. Nilsen

  1. Tekst og foto: Tore Magnus Nilsen Årene 2002 og 2003 tilbrakte jeg i ørreteldoradoet New Zealand. Offisielt og først og fremst som student, men som fluefisker var det absolutt ikke tilfeldig at jeg valgte nettopp dette landet som studiested. I løpet av denne tiden var jeg så heldig å få fisket sammen med noen av New Zealands fremste fluefiskere. Det hadde naturlig nok mye å si for mine egne prestasjoner i elvene der nede. Det første som slo meg var at de veldig ofte brukte to fluer samtidig, noe vi sjeldent ser her hjemme. De brukte kombinasjoner som tørrflue/nymfe, tørrflue/klekker, to nymfer og to streamere. Etter jeg kom hjem har jeg funnet at metoden er akkurat like effektiv her hjemme, med visse justeringer. Hvorfor to fluer ”Riggen” Ved fiske med to nymfer knyter du den tyngste i enden av fortommen. I krokbøyen på denne binder du en senestump på ca. 20-25 cm i en dimensjon tynnere enn spissen, og så den letteste flue i enden av denne igjen. Forsterket slukknute eller lignende fungerer greit. Det er viktig at det ikke er for lang avstand mellom fluene fordi den bakerste flua da lett kan feste seg i bunnvegetasjonen eller i fiskens hale ved kjøring av fisk. I begge tilfeller er sannsynligheten stor for at du mister fisken. Den ytterste delen skal være tynnere enn fortomsspissen i tilfelle den bakre flue setter seg fast. Du slipper da å miste hele riggen.MEMBERONLYSTART For at fluene skal synke så fort som mulig bør fortommen være uten tapering, altså nærmest som en lang spiss. Kastingen blir brått verre, men med litt trening er det utrolig hvor stor presisjonen allikevel blir. Det kan være greit å ha en stump med f.eks. 0,30 nærmest snøret og feste den lange spissen i denne med en blodknute. Avstanden mellom indikator og første nymfe skal etter boka være ca. 1,5 ganger dybden, men her må man også ta strømforhold i betraktning. Hvis indikatoren gjør små bunnapp fisker du riktig. Hvis den til stadighet setter seg fast fisker du for dypt. Hvis den aldri rører bunnen fisker du for høyt. Hvis du fisker i dypt eller urolig vann kan du fint feste indikatoren helt inntil fluesnøret. Det vil gjøre kastingen enklere. I roligere vann bør du ha lenger fortom, men hold den til et minimum. Ved fiske med tørrflue og nymfe/klekker kan du med fordel bruke en vanlig tørrfluefortom. Bind en sleng fast i krokbøyen på tørrflua, og i enden på den knyter du nymfa. På denne måten blir tørrflua en nappindikator. Lengden på den ytterste stumpen må tilpasses dybden, men jeg liker ikke å ha den for lang da det fort kan bli komplikasjoner hvis fisken tar tørrflua. Som regel bruker jeg kun denne metoden på fisk som beiter grunt. Nymfer skal fiskes nærme bunnen, mens klekkere fiskes nærmere overflaten. Det er viktig at du bruker en tørrflue som flyter godt og en nymfe som har noe fortynging, slik at den ikke blir hengende i vannfilmen. Indikator For å se når fisken tar benytter man en nappindikator av et eller annet slag. Disse finnes i mange forskjellige varianter. Her er mine favoritter: » Foam/celleplast: Flyter høyt og lander mykt. Finnes i mange farger, men jeg synes oransje er den mest synlige under de fleste lysforhold. Festes ved å klebe flatene mot hverandre. Ved bruk av tunge nymfer kan du bruke to. Du kan også smøre på tørrfluefett/silikon. (Illustrasjon) » Flytedeig: Flyter godt men lander med et lite plask, derfor best i litt raskere vann. Også her synes jeg oransje er best synlig. Ikke bruk mer enn nødvendig. Formes lett med litt spytt på fingrene. En av fordelene med denne er at den kan brukes gang på gang, samt at det er lett å justere dybden og størrelsen. Deigen til Loon Outdoors funker meget bra. (Illustrasjon) » Eggyarn: En dusk formet av eggyarn eller polygarn. Denne kan du enkelt lage selv, helst i forskjellige størrelser og farger. Bruk silikon/tørrfluefett. Dette er indikatoren du bruker til meget tunge nymfer, da flyteevnen er meget god. Ved finfiske i stilleflytende vann kan du knyte på en minivariant i hvitt, da den lander som en tørrflue. (Illustrasjon med beskrivelse på hvordan man enkelt lager en slik indikator) Kastingen Å kaste med en slik rigg kan være vrient. Spesielt vanskelig er det hvis du bruker et tørrfluesnøre med lang front tapering. Fluene er rett og slett for tunge, og du får heller ingen hjelp fra fortommen. Bruk derfor et snøre med kort tapering og gjerne kort klump. Såkalte bass/bug tapers eller saltvannssnører er ideelle. Selv kjøpte jeg et godt allround snøre på tilbud og kappet litt av fronten for å få raskere overslag. Det kan også være en fordel å gå en klasse opp da du sjeldent har hele klumpen ute under slikt fiske. Du bør bruke ei stang som er minimum klasse 5, men ei 6’er stang med 7’er snøre vil nok gjøre kastingen enklere når du bruker tunge nymfer. Ikke start første bakkast direkte fra vannet, men start med et rullekast for å få løftet fluene først. Bruk vide bukter slik at fluene ikke hekter seg i lufta. Vent ut framsleng og baksleng slik at fortommen strekker seg helt før du starter kastet. Hvis ikke vil fluene slå i vannflata samt du vil få lavere fart på snøret, noe som øker faren for at de slår i stanga med påfølgende stangbrudd. Diverse deler av hodet er som kjent også et yndet mål for fluer i fart, og ei tung nymfe vil gi deg en smell du sent vil glemme.. Et annet triks for å få fart på snøret er å klemme sammen lille- og ringfinger i slutten av kastet. Dette forutsetter at du bruker det såkalte V-grepet. Husk alltid å bruke briller! Det gjelder under all fluefiske. Fiskemetoder To nymfer: Nymfene skal fiskes oppstrøms med fri drift, akkurat som en tørrflue. Fisker du dypt kaster du et godt stykke oppstrøms og mender med et rullekast oppover, slik at indikatoren løfter seg litt. Plasser deg slik at du ikke legger snøret over hodet på fisken hvis det er grunt og sakteflytende. I dypere og mer urolig vann spiller det som regel ingen rolle, og du kan fint blindfiske over sannsynlige standplasser. Husk at strømmen på overflaten er raskere enn den lenger ned. Det er derfor viktig at nymfene ikke blir slepende etter indikatoren. Ideelt skal nymfene henge rett under indikatoren idet de er på høyde med fisken. Det krever at du mender aktivt hele veien. Fisk kastet ut helt til indikatoren stopper opp og nymfene stiger mot overflaten. Et lite unntak til regelen om fri drift er hvis det er meget stilleflytende vann. Da kan det være en fordel å gi fluene litt bevegelse ved å lage en bukt nedstrøms, slik at du får litt drag i snøret og fortommen. Hvis ikke vil det være nærmest umulig å se når fisken tar. Det som skiller en meget dyktig nymfefisker fra en middels god nymfefisker er hvor mange bitt vedkommende oppdager. Her er det nemlig mange varianter. De aller mest opplagte er der hvor indikatoren dykker, stopper helt opp eller går motsatt vei. På den andre siden av skalaen er det bittet hvor indikatoren bare gjør en ørliten bevegelse til siden, eller bare et lite løft, slik den kan gjøre ved fiske på stille vann hvor fisken ofte kommer fra undersiden. I tillegg må du kunne skille mellom fisk og bunnapp. Trening er derfor stikkordet. Det er uhyre viktig å gjøre raskt tilslag ved nymfefiske. Er du ett sekund for sent ute så er fisken som regel borte. Tørrflue og nymfe: Denne riggen skal fiskes på akkurat samme måte som en tørrflue alene. Det vil si fri drift. Du må som sagt bruke tørrfluer som flyter godt. Du må også gi nymfa tid til å synke før den når fisken. Kast derfor lenger oppstrøms enn det du ville gjort dersom du kun hadde tørrflua på. Igjen uten å legge lina over fisken. Denne teknikken krever også aktiv mending for å opprettholde et godt flyt gjennom hele kastet. For begge metoder er spesialkast som ”reach” kast og luftmending nyttige for å få unngå drifting av flue eller indikator. Det ligger i denne metodens natur at fisken kan velge enten tørrflua eller nymfa, og her ligger et aldri så lite problem. Hvis den tar tørrflua så skal tilslaget komme sent, men hvis den tar nymfa skal det sitte momentant. Det høres kanskje rimelig greit ut, men tro meg, hvis fisken er stor nok og dermed nervene i helspenn så krever det sin mann å ha is nok i magen til å vente med tilslaget hvis den gulper i seg tørrflua. Spesielt vanskelig er det hvis man ser hele skuet med det blotte øyet, slik situasjonen ofte er i New Zealand og noen steder i Norge. Jeg husker spesielt en situasjon ganske tidlig i oppholdet mitt der nede. Jeg så en brunørret på ca. 1,5 kg som beitet hyppig langs bunnen på cirka en halv meters dybde. Sta nordmann som jeg var hadde jeg ikke fulgt min fiskekamerat John sitt råd om å bruke en Royal Wulff med en hareørenymfe under. ”Man bruker da ikke to fluer, og i hvert fall ikke attractor mønster!” Etter å ha servert fisken et knippe av mine tynt dressede fallskjermfluer i ymse farger og størrelser uten hell, og etter diverse oppgitte bemerkninger fra John krøp jeg til korset og fulgte hans råd. Jeg knøt på en Royal Wulff i størrelse 14 og ca. 40 cm. under denne en liten fasanhalenymfe med litt fortynging. Fisken beitet fortsatt ivrig, og jeg la kastet omtrent 4 meter skrått oppstrøms slik at nymfa skulle rekke å synke. Flytet var perfekt og jeg kjente pulsen øke proporsjonalt med at avstanden mellom fluene og fisken minket. Når den var ca. en meter fra fisken kunne jeg høre pulsen som en stortromme, og jeg var nesten bekymret for at vibrasjonene skulle nå fisken og røpe hele lureriet. Men alt gikk etter planen foreløpig. Fisken gikk sideveis mot fluene og John sa med en rolig stemme ”stay focused buddy, remember to wait if it takes the dry!” Fisken var helt tydelig interessert og jeg var så klar som aldri før. Det krystallklare vannet og de polariserte brillene gjorde at jeg så alt som skjedde. Jeg var som en spent buestreng. Ørreten gjorde seg klar til å gulpe i seg nymfa, men plutselig fikk den øye på den store godbiten på overflata og gikk til lynangrep. Med et plopp forsvant tørrflua under og jeg ble fullstendig overrumplet. Jeg gjorde et tilslag som antagelig ville sendt hele fisken direkte opp på land hvis fortommen hadde holdt. Men det var selvfølgelig ingen fare for verken flygefisk eller fortomsbrudd, fordi jeg hadde røsket flua ut av faresonen før hackelet i det hele tatt hadde rørt leppene på ørreten. John lo irriterende høyt og kom med belærende fraser som jeg fant totalt uinteressante der og da. Men jeg hadde lært! Nå er det sjeldent særlig langt mellom kilosfiskene i New Zealand, og 50 meter lenger oppstrøms gjentok det hele seg, men denne gangen med et heldigere utfall. I tillegg til å ha rett utstyr og riktig metode må du også ha nervene under kontroll. MEMBERONLYEND
  2. ...husk at hvis du ikke har godkjent toalett i bilen saa MAA du overnatte paa camplingplass. Er hattilstander mot "billigturister" her nede naa,
  3. Det spoers hva slags avstander man snakker om og vilket snoere man sammenligner med. Et riktig klassifisert DT snoere veier det samme som et riktig klassifisert WF snoere paa de foerste 30 fotene. Det er naar man oeker lengden paa kastet at DT snoeret belaster stanga merkbart mer enn f.eks. baktaperingen paa et WF snoere. Saa hvis snoeret foeles "rett" paa 15 meter vil det garantert foeles for tungt paa 25 meter. Osv osv Hvilket snoere man velger i forhold til stanga er selvfoelgelig avhengig av en rekke faktorer - ikke bare hva som staar paa stanga og esken...
  4. Interessant dette her, for en som har vaert med i stoerre eller midnre grad siden slutten av 90-tallet. Kanskje mange av oss som var superivrige den gangen rett og slett er i en annen fase i livet naa. Og vi har diskutert de samme temaene saa mange ganger at det har gaatt litt "toert." Ikke vet jeg, men jeg kan si at fenomenet ikke er isolert for Fluefiskesiden eller Norge generelt. Samtlige av de internasjonale fora jeg engang frekventerte er naa kun en skygge av det de var. Den mest logiske forklaringen JEG kan finne er at det maa vaere et generasjonsskifte, og at den nye generasjonen har andre metoder for aa finne informasjon. Forumet VAR den beste kilden for info om diverse fluefiskerelaterte ting, men i dag kan et raskt Google soek paa mobilen gi deg 10 ganger saa mye info paa broekdelen av et sekund. Du kan lese artikler, se videoer (aa herregud saa mange videoer!), finne illustrasjoner osv. Og, en medlemskontingent er bra for aa holde forumet ryddig og for driften men neppe heldig for evt. rekruttering. Saa en frivillig loesning hadde antagelig vaert bedre i saa maate. Jeg vil tror at det ville komme inn nok penger til aa holde ting gaaende. Tekniske ting har jeg liten peiling paa, men det kan vaere liten tvil om at de fleste sjekker oppdateringer paa mobilen. Jeg er en av de faa som fortsatt kun sjekker paa laptopen tror jeg. Det virker ogsaaa som om de yngre er mye mer fokusert paa "headlines" enn oss middelaldrende tullinger. Saa det er nok hold i det som er nevnt her tildigere hva formatet angaar. Naar alt det er sagt - hvis det kreves livreddende foershjelp med paafoelgende surstoffmaske for aa holde ting gaaende saa spoers det vel hvor lenge det holder foer det uungaaelige intreffer...
  5. Ting som loeser opp fett er nok ikke bra for kulelagre, som har fett som smoeremiddel. Jeg brukte de tidligste Trad snellene mye i sjoeen. De foerste rustet og lagrene ble byttet ut. Deretter smurte jeg et tynt lag temperaturbestandig fett paa overflaten (flatsiden) og skyllet dem i ferskvann etter bruk. Etter det rustet de ikke. For moro skyld saa sjekket jeg akkurat de 4 Trad snellene jeg har og de er alle stroekne. Selv 2'eren fra rundt 1990 er "smooth." Det er faa lyder som er bedre enn "suset" fra en trad snelle under utras. De krever en del omsorg og kjaerlighet men det er et lite offer. :-)
  6. RIO Gold eller Perception. Linene som ble brukt under utviklingen av stanga ;-)
  7. Med de to nevnte merkene her er min erfaring stikk motsatt, men sånn er nå det. Har hatt flere titalls Sage stenger siden slutten på 80-tallet og har aldri hatt noen problemer med finish eller kvalitet. Har eid mange andre merker også, bla. det du nevner - stenger som nesten alle hadde et eller annet problem med finish, og/eller skjev klinge og sprukne hunnholker. Sage har gått over til 1/4" ringer, da det er lettere å finne topp flor kvalitet i mindre ringer. Sjekk dagens Sage håndtak og du se hva jeg mener. SLT'en din har livstidsgaranti, selv om den er kjøpt i USA. De fikser stenger som er opp til 30 år gamle, så det er bare å sende den inn. (Puttet du den i tuben våt kanskje? Spiller ingen rolle, garantien gjelder) Akkurat som det finnes forskjellig kvalitet på kork så er det stor kvalitetsforskjell på korkfyll. Generelt så får du stort sett det du betaler for. Både i kork og andre ting på stanga, inkludert klinge.
  8. Rune sa: Det skinner så altfor godt i gjennom at mange her ikke har sett de reelle utfordringene en stor rovdyr-stamme faktisk kan være for mange... Uttrykk som "stor rovdyrstamme" blir tullete å bruke når man diskuterer ulv i Norge. Minst 3 generasjoner nordmenn må dø ut, og nye generasjoner med et mer nyansert syn må spire før man er engang i nærheten av å komme opp mot en "levedyktig" stamme, rent genetisk. Et tredvetalls dyr er en vits og ulven er i Norge så godt som utryddet. Bjørn, gaupe og jerv vil følge. Det er få, om noen land som har et mer frynsete rykte enn Norge. Politikerne prøver å skjule det ved å vise bekymring for regnskogen i Amazonas. Hvis folk spør hvor jeg kommer fra så sier jeg nå Island .
  9. Vil også kjapt legge til at jeg ikke er noen stor fan av Method i klassene over klasse 6. 4 og 5 er glimrende, de tyngre klassene synes jeg er best en klasse opp. Men samtidig kjenner jeg mange som bruker 7er snøre på 7eren, 8er snøre på åtteren osv. Hvem er det som bestemmer at stanga er "stiv" eller "feilklassifisert"? Jeg eller de?
  10. Robban, det eneste jeg prøver å formidle, på en sikkert klønete måte, er at det finnes stenger og snører innenfor samme klasse beregnet for forskjellige smaker, fiskesituasjoner osv. Og at det er greit å ta seg bryet med å finne ut hva produsentens intensjon med stanga og/eller snøret var før man kjøper. Jeg bruker en stor del av min hverdag til å lære butikkansatte om hvordan de skal forholde seg til alle disse forskjellige stengene og snørene. Og, det er faktisk ganske enkelt, hvis man leser hva som står skrevet på nettet eller i katalogen. En Scott Meridian 905 er laget for å takle andre situasjoner enn en Scott G2 905. Men de er begge fullverdige 5ere. Så lenge de blit matchet med de rette snørene så er de gull alle sammen. Diskusjonen tok av da det ble hevdet at det var "aksjonsbrudd" osv. som er en regelrett misforståelse av uttrykket. Da må en regne med at det kommer reaksjoner og saklige forklaringer. Noe jeg tror jeg har gjort. Uansett, nok en gang en artig diskusjon. Selv om dette har blitt diskutert mange ganger før. Forumet lider nok av at mange av de gamle ringrevene ikke er medlemmer lenger. I den forstand at det blir mange gamle temaer som blit diskutert om igjen. At innlegg blir regelrett slettet i det stille gjør det spesielt lite interessant å delta i det lange løp...
  11. Som vanlig i slike diskusjoner så må jeg gjenta meg selv... SA lager et snøre som heter Mastery Expert Distance med en klumpvekt på rundt 17-18 gram. Snøret er laget for, vel - "distance." Sage lager en stang som heter Method, og som de beskriver som en stang for gode kastere som kaster store fluer langt. Perfect match! Ronny, du har hengt deg opp i AFFTA systemet og det virker som om det er det som gjør at du ikke forstår tankegangen til produsentene. Vi har ikke lenger EN stang i toppsjiktet hos de store merkene, slik det var før. Snøreprodusentene her heller ikke lenger bare EN profil som skal takle alt. Det lages stenger og snører for alle slags forhold og typer fiske. AFFTA systemet er utdatert, alle innrømmer det men ingen er villige til å være de første til å gi slipp på det. Så fort du bruker et snøre som har en lenger klump enn 9.15 meter så kan du glemme AFFTA systemet. Og hvis du fisker med et DT 5er snøre og holder 18 meter i lufta så veier det antagelig også rundt 18 gram. (og nei, det tilsvarer ikke et 10er snøre, siden vi snakker om 18 meter og ikke 9,15. Så fort du snakker om mer enn 9.15 meter kan du ikke bruke uttrykket "klasse."). I gamle dager, da alle snører var DT brukte de betegnelser som AFTMA 5-7 på stenger. Tanken var at du brukte DT7 på kort hold og DT5 på lengre hold. Stenger i dag har også et stort "toleransevindu." Faktisk i større grad enn noensinne. Derfor er valget av snører du kan bruke på disse stengene også større enn noensinne. Du henger ut Sage, men det er det samme for ALLE store produsenter. Du vil finne myke og dype, samt stive og toppede stenger i samme lineklasser. At de stengene som er beregnet for de mest ekstreme kastene er stive og toppede burde ikke være noen stor sensasjon. Det finnes nok av stenger som ligger midt på treet i stivhet og aksjon. Så jeg oppfatter klagekoret som noe ignorant og traust. Har du testet en ACCEL, Circa eller MOD?
  12. Det er et virrvarr av begreper her nå... Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, så det blir litt tilfeldig. Produsenter bruker som oftest to begreper om stenger, aksjon og "recovery." Altså hvor raskt den retter seg ut. Aksjonen er bøyningskurven, og den forandrer seg ikke selv om man overliner. Stanga bøyer seg seff dypere pga vekten, men aksjonen er den samme. Stanga bruker imidlertid lenger tid på å rette seg ut. Noen kaller det "frekvens." Det er denne man påvirker ved å over- eller underline. Omtrent samme effekt som forskjellen mellom å holde lite eller mye snøre i lufta. Dette er rimelig etablerte begreper som brukes i industrien. Så til denne For det første finnes det ikke noe som heter "feilklassifisert", "Underklassifisert," "overklassifisert" osv. Grunnen er at (nok en gang) det det ikke finnes noe etablert system for klassifisering av stenger. Svaret over på hvilken som er den raskeste stanga er den stanga som er mest toppet og som retter seg ut raskest (les over). Dette er det objektive svaret på spørsmålet, helt uten synsing fra noe som helst hold. Så er det snakk om hvordan stanga "oppleves," og da forsvinner alt som er av objektivitet. Og man begir seg nesten inn på et totalt håpløst terroritorium hvor det ikke finnes noe svar. Eller sagt på en annen måte - det finnes like mange svar som det finnes fluefiskere. Et lite tankeeksperiment: Sett at f.eks. Sage lytter til enkelte røster her inne og endret nummeret på Method 590 til 490. Hva ville skje? Vel, de "kasteekspertene" (ja, stanga er beregnet på kasteeksperter iflg beskrivelsen) som er ute etter en ULTRA rask stang for lange kast med store fluer i vind ville antagelig bli ganske skuffet. Like skuffet som hvis de kjøpte et presentasjonssnøre med en lett, 30 meters klump. Stangas suksess kommer selvfølgelig av at fluefiskere er smartere enn som så, og matcher sin ultra-raske stang med et snøre med lang (= tung) klump. Poenget er at man må finne ut hva produsentens HENSIKT med stanga er. Sage lager ultra raske stenger, de lager moderate stenger og mye midt imellom. Circa 589 og Method 590 er laget for forskjellig type fiske, men matchet med de rette linene er de begge såkalte 5ere. En annen viktig ting er hvor og hvordan man fisker. Hvis man fisker mest på kort hold vil kastevekten være mye lavere enn hvis du fisker på 25 meter. Og, et snøre i klasse 5 med en klump på 9.15 meter veier ofte mindre enn klumpen på et snøre i klasse 3 på 14,5 meter. Så når det snakkes om underlining, overlining, klassifisering meg her og der så er det en ganske meningsløs diskusjon. (Selv om jeg gjerne tar den, hehe.) Jeg synes man bør sette seg inn i de begrepene som ER definert og forstå de begrepene som IKKE er definert. Så fort man bruker begreper som "klasse," som er det eneste definerte begrepet her så snakker man KUN om de første 30ft på et snøre (minus tupp). MAO så fort man snakker om snører som har klumper som er lengre enn 30ft vandrer man automatisk bort fra begrepet "klasse." Klumpvekt for 5er snøer varierer stort. Fra rundt 9-10 gram opp til 18-19 gram, avhengig for det meste av hvor lang klumpen er. De raskeste-stiveste stengene er beregnet for liner i det øvre sjiktet, de mer moderate stengene i det nedre. Verre er det egentlig ikke. Og man kan finne drømmekombinasjoner hvis man setter seg litt inn i hvordan det hele henger sammen, og skreddersy et oppsett (eller fler) som passer som hånd i handske for det fisket man bedriver mest.
  13. Som DU må overline to klasser, Truls. de fleste som kjøper en rask stang kjøper den fordi de vil ha...vel, en rask stang. Da skal det ikke bøyes helt ned i korken osv osv. Regner med at de fleste som skal kjøpe seg ny stang tar utgangspunkt i den aksjonen man faktisk foretrekker. Er favorittaksjonen moderat så kjøper du ikke en X, ONE eller METHOD, men muligens en Circa, en ACCEL eller MOD. Når det er sagt så kan man overline eller underline så mye man måtte ønske, uten at det er FEIL på noen som helst måte. Å overline en stang går imot hovedintensjonen produsenten hadde med stanga, men produsentene selv sier at nummeret på stanga er kun en indikasjon. Det er også så enorm forskjell på snører der ute, og det har enorm betydning på hvordan en stang oppleves. Så det blir håpløst å se blindt på nummeret på stanga. Men hva slags AKSJON stanga har bør man definitivt sette seg inn i før man kjøper.
  14. Jeg hadde et lengre innlegg her men det ser ut til å ha bli slettet uten varsel?? Er det normen her nå? Uansett, mye rare uttrykk her nå, som alltid når man snakker om stangaksjoner. Tar gjerne den diskusjonen Moderator-Ronny, men det blir litt urrettferdig hvis du sletter mine innlegg. Method brudd mellom topp og bunndel? Det er en ultra rask stang, og definisjonen på en rask stang er, kort fortalt en myk tupp med en stiv bunn. Så kan man "tweake" materialer, veggtykkelse osv osv. Det er ikke noe "brudd" i aksjonen noe sted. At verdens mest erfarne utviklingsteam skulle lage stenger som kun Moderator-Ronny klarer å finne "brudd" på er akkurat så dumt som det høres ut. Det er heller ikke noe som heter "feilmerket" når det gjelder stenger. Det burde de fleste vite nå. Kjenner mange som bruker 6er snøre på Method stengene sine, og like mange som går en line opp. Spesielt hvis man fisker kort. Trodde vi var over dette stadiet nå...
  15. Problemene med typ deltataperinger er at de lader dårlig på korte kast, de blir ofte vinglete på lange kast, de takler som oftest veldig lite overheng og de tåler veldig lite vind. Men som sagt er det store forskjeller også på DT liner. Her er to:
  16. On topic: Beklager hvis denne har blitt postet før...
  17. Pål jeg bare lurer - det at denne lina er en mindre god line, hvorfor er løsningen å kjøpe en DT line?? LTen finnes også i DT, er det denne du mener? Kan informere om at den er enda dårligere, hehe. Når det er sagt så kjenner jeg mange som bruker wf utgaven som tørrflueline. For de som absolutt VIL ha en DT line så er RIO Lightline et godt valg. Den har en tapering som er mye mer allsidig, og den slår over mye bedre.
  18. Nei, ikke hvis du setter det helt på spissen (aggressive WF taperinger som bullet tapers etc). Men stort sett, ja. Det er store forskjeller på både DT liner og wf liner. Så det blir feil å si at generelt så presenterer et dt snøre bedre enn et wf snøre. Det er en ny men liten trend i å lage dt snører med forskjellige farger og taperinger i hver ende. Det er kanskje kjekt men nok engang er argumentet at man sparer penger. I min verden er det alltide bedre å ha TO snører enn ett .
  19. Snøret i denne posten er ei Kina-snøre. Mener å huske at de kostet rundt 7-8 dollar stykket, hehe. Det er ikke om snøret er wf eller dt som er avgjørende men tapering og klumplengde. Snøret med lengst tapering vil presentere penest, uavhenging om det er wf eller dt. Mending på lange kast er den eneste fordelen jeg kan se, men hvis du har et long belly med 60ft klump så oppnår du antagelig det samme. Kan skjønne nostalgien bak å bruke et dt snøre men bortsett fra det, og kanskje det faktum at man kan snu snøret når det er slitt, så ser jeg ingen fordeler med et dt snøre...
  20. Fluefiske har styrt en stor del av livet mitt og jeg sikter stadig mot å bli en "komplett fluefisker." Veien er målet i den prosessen, og jeg er ganske sikker på at målet aldri nås. Når det gjelder brunørret så krever det mye mer av en fluefisker å forstå hva som skjer UNDER vann. Uvitenhet er ikke en egenskap jeg anser som spesielt beundringsverdig, så selvfølgelig fisker jeg med nymfe. Hadde jeg kun fisket tørt måtte jeg ha tatt opp en annen hobby også siden koden er så lett å knekke i forhold til nymfefiske. Blir som en dyktig golf spiller kun skulle spille minigolf. Det er også gøy men neppe noe jeg ville latt dominere livet mitt i samme grad. Når det er sagt så er det få ting som trigger fluefiskeren i meg som et vak. Vaket er opphavet til alt vi driver med (laksefiske - not so much...). Men det blir totalt feil for meg å KUN søke vak. Såkalte tørrfluepurister har noe "Homer Simpson'sk" over seg - anything that's hard to do is not worth doing. Jeg tar meg ofte i å syntes synd på dem. Der de sitter, tafatte og venter på at naturen skal gjøre det lettere for dem.
  21. For meg blir det som en test av underbukser. Lite matnyttig å vite hva andre foretrekker. Tester selger, og det er den eneste grunnen til at de stadig dukker opp, som kjønnsvorter på ei hore. Når det er sagt - Sage X 590 er den beste stanga jeg noensinne har kastet med. Så der!
  22. ...en digresjon, men er uttrykket 'spiss' ikke lenger i bruk i Norge?
  23. Sage fikser stenger som er opptil 30 år gamle, så du vil få tilbake den samme stanga. Unntak er stenger med GIV Durascrim materiale (ikke lenger tilgjengelig). Hvis den er kjøpt i Scandinavia kan du levere den hos nærmeste Sage forhandler. Er den kjøpt fra utlandet sender du den inn til Sage med riktig dokumentasjon. Fairpoint har agenturet.
  24. Kapper ikke av løkken da den 1. er i seg selv flytende, og 2. gir mindre støy enn flettede løkker. Når den er utslitt smelter jeg bare en ny løkke. Bruker Agent X fra RIO, som også funker som solkrem for snøret. Trenger det i NZ da UV strålingen fra sola er sterk. UV dreper snører. Hold snøret unna varme, myggmiddel, solkrem etc. Og for all del - ALDRI bruk poleringsmiddel beregnet for bil! Det dreper snøret fort. De fleste siliconbaserte midler funker OK.
  25. Så jeg riktig? Har de gitt poeng for hva slags CCS data stengene har fremfor å simpelthen oppgi dataene? I så fall har de ikke skjønt poenget. Var også en merkelig mix av stenger... Tror ikke jeg gidder å gå i detalj på den der...
×
×
  • Create New...