Kan ikke se bakslengen, eller greinene som henger ned bak deg. Ser egentlig ikke en dritt der du står. Lykta ligger hjemme og du ber til høyere makter om at du ikke sliter av flua i bakslengen og må knytte på ny. Men fremfor deg, utpå blikkstille vann glimrer det av månen, en stripe av måneskinn i vannet som gir nok lys i mørket, akkurat nok.
Du ser ikke lenger vak, men innimellom høres små snøft og skvulpelyder etterfulgt av ørsmå krusninger på vannflata. Burde dratt hjem for en time siden, de venter nok hjemme. Snev av dårlig samvittighet, sover jentene? Eller må mor ta hele jobben så far kan fiske.
Avsporing, må konse. Her kreves fokus. Ikke no tull. Skyver tankene bort.
Snøret famler seg gjennom mørket, leter etter den ene åpningen mellom greinene. Flaggermusa snur og kommer etter. Hjertet i halsen, har kroka en sånn før. Var ikke no særlig. Flaggermusa snur igjen, Palmer str 16 med ADHD som suser i supersonisk hastighet frem og tilbake frister ikke nok. Pulsen senker seg litt, snøret finner åpningen og får tilbake selvtilliten. Svever vektløst gjennom nattmørket før den ruller ut på vannflata og setter forsiktig ned myggen din. Kjempekast, sikkert 10-12 meter ut. Perfekt. Du strekker hals, klemmer sammen øya og aner en liten mørk skygge der ute. Har kontroll. Myser mot flua som bader i måneskinnet så det knaker i øyeeplet. Du er klar. Kjenner det suger litt i magen, nervene ligger utpå Simms`n. Intenst Det er støyende stille, suser i øra. Ro deg ned tenker du, Vente vente med tilslaget. Må roe deg ned. Famler etter snusboksen, det svir under leppa. Roer deg litt ned, du har kontroll ikke sant. Nyter å være lydløs jeger i natta.
Ut av intet kommer en liten hvirvel tilsyne på vannflata, hvor ble det av flua? Helvete!! Tiden står stille. Tenker rolig rolig, vente litt. Den tanken er helt alene, resten av hodet og kroppen skriker etter tilslag!! Du vet at du er for snar, helvete. Kropp og sinn er ikke samstemt. Du løfter stangtuppen, og kjenner noe tungt i enden av snøret. Det gikk. Ørreten får sjokk og eksploderer i vannflata. Stillheten er brutt. Du har kontroll, håver fisken og setter deg ned. Fyrer en røyk med skjelvende fingre og vannet roer seg ned igjen. Stillheten siger innover standa på ny og månen får igjen ha vannflata for seg selv.
Du finner roen. Perfekt. På tide å dra hjem.
Eller klarer månemyggen å finne åpningen mellom greinene en gang til......