Jeg er helt enig i at det enkleste ofte er det beste, hareørenymfen kan som nevnt imitere så mangt. I tillegg til det som er nevnt må vi ta med Asellus som jeg er sikker på at ørreten ofte tar den for å være.
Spesielt tidlig i sesongen forekommer Asellus eller gråsugga ofte i ørretmager, en oppbørstet hareøre er en god imitasjon av en slik.
Men at jeg skal klare meg med den eller 2-3 andre tørrfluer og nymfer er
nærmest å be om dårlig fiske. Kikker jeg tilbake i notatene for 2003 på kun tørrfluer trenger jeg 4-5 døgnflue duns, 2-3 vårfluer, 2-3 tørre mygg.
Så må jeg også ha 3-4 allroundere/attraktorer og noen landinsekter.
Skulle jeg kun fisket i den samme elva eller samme type stille vann så hadde jeg klart meg med mindre. Men for meg er den morsomste delen av fisket å oppsøke de spesifikke klekkingene som jeg etter hvert har skaffet meg oversikt over. På disse klekkingene klarer du deg med 2-3 tørrfluer og nymfer ja, men de må være av den aktuelle arten som klekker.
For å belyse litt av utfordringen ved skikkelig klekking/selektivitet så kan jeg fortelle følgende fra i fjor. Jeg var på Baetis Rhodani klekking i juni og ørreten vaket friskt. Førstevalget mitt var en fallskjermdøgnflue med lys dun hale og hackle, oliven flyrite i kroppen (nr.10) og grå cdc-vinger.
Denne fisket meget bra og jeg fikk godt med fisk. For moro skyld satte jeg på en fallskjerm døgnflue med oliven biot kropp og oliven grizzly hackle. Den skulle fisken absolutt ikke ha, jeg ga den mange forsøk.
Til slutt byttet jeg til den første og fikk umiddelbart fisk.
Slike hendelser opplever jeg flere ganger i løpet av sesongen om det er
troen på den rette som fanger fisk eller den spesifikke imitasjonen
er ofte umulig å si. For det er et faktum at man fisker godt med de man har stor tro på. Fotorealistiske fluer er ikke min greie, fluene skal ha liv
og oppføre seg.
mvh
Rune