At 90 % av de som fisker kun fisker for å fylle frysern er bare tull. Alle ørretene jeg får ender opp på middagsbordet, enten de har vært innom frysern eller ikke, men matauk er ikke motivasjonen bak fisketurene mine. Motivasjonen for å dra på fisketur er en glødende interesse for ørretfisket. Hver kveld funderer jeg over hvordan jeg skal klare å lure storingen neste gang jeg er på fisketur. Hvilket agn skal jeg bruke under hvilke forhold, hvilken taktikk skal jeg bruke. Hvor lang tid blir det å ta før jeg får et glimt av den første storrøya på meterdjupt vatn på årets isfisketur på vårisen... Hvor stor har den største fisken jeg mistet i fjor blitt nå, evt har noen andre fått den. Også når jeg en vakker dag står ved vannkanten med stanga så er øyeblikkene fra storingen tar i til den berges opp på land like sportslig givende enten den havner på middagsbordet etterpå som om den slippes levende tilbake. Her kunne jeg skrevet ei mye lengre liste. Alt dette karakteriserer en sportsfisker. Så ja, jeg karakteriserer meg selv som en like ekte sportsfisker som de som setter all fisk tilbake igjen og kun tar ørret på tørt. Hvis du har lyst kan du lese noen historier jeg og andre har skrevet på www.fjellørret.com, vi er nok sportsfiskere skal du se Med dette sagt så har jeg full forståelse for at mange gjenutsetter fisken og jeg har overhodet ingenting imot C&R, jeg ber bare om forståelse for at jeg velger å spise fisken. Les Thorbjørn Tufte, han var også sportsfisker.
Mange vatn har desutten godt av et relativt hardt uttak av fisk, dette for å unngå eksplosjon i fiskebestanden med påfølgende komplett nedbeiting av marflobestanden. Ifølge all literatur jeg har lest om marflo så må fiskebestanden holdes under kontroll, marflobestanden blir fort beitet ned til et minimumsnivå av en fiskebestand som ikke er så alt for stor. Tettheten av marflo kan brukes til å anslå tettheten av fisk med god margin. I mange vatn jeg fisker i så er fisken stappfull av marflo, men når man ligger på isen og ser nedi vatnet ser man bare ei og annen marflo innimellom. Her er det da en middels tett fiskebestand, noe som er veldig ok for sportsfiskere. I det vatnet som hvert år får gjennomgå knallhardt av samene sine garn er situasjonen en annen. Her er marflobestanden direkte overdimensjonert. Når man fisker på isen kan man se at det kryr av marflo over alt. Marflos bekrefter altså at fiskebestanden her er veldig liten, og for å få fisk her kreves tålmodigheten til en ihugga guttunge kombinert med kvinnelist. Røya her er selektiv! Til gjengjeld finnes noen av de absolutt feiteste, største og mest hurtigvoksende fiskene akkurat i dette vatnet pga de unike næringsforholdene, fisken her vaker aldri.
Forøvrig så har jeg ikke noe inntrykk av at fisken blir mindre i de vassdragene jeg fisker i. Samene ødelegger enkelte vatn med garn år om annet, til stor frustrasjon for oss sportsfiskere, og da må man vente noen år før det tar seg opp igjen. Den artikkelen det var referert til omhandlet skreien.
som jeg skrev så spier jeg fisk jeg og, men jeg er veldig nøye med flere ting:
1. fisken skal være liten i forhold til hva som er betegnet storfisk for den gitte art
2. ha fisk i fryseren er totalt unødvendig, tar heller enn tur ut med stanga enn å fryse ned fisk
3. alle fisk som betegnes som storfisk for den gitte art skal ut
om du da kakker all fisken du får, så er du nok en matauker uansett om du fisker for å komme deg ut og alle de andre grunnene du skriver her. i dagens samfunn der det er billigere å kjøpe fisk på butikken, enn å fiske den selv (om man tar hensyn til utstyrkjøp og andre utgifter), så er det lite vits i å ta en eller anne fisk til middag.
når det gjelder overbefolkning av vann, så er det bare en ting som fungerer: småmaska garn....
når det kommer til sjøfiske, som er tross alt dette handler om, så finnes det så mange "sportsfiskre" som kakker alt de får uansett str at det er latterlig, for ikke å snakke om feriefiskere....
et godt eksempel på hva "litt matauk" kan gjøre med et plass i sjøen er "godplassen" jeg og bt fant for 4-5 år siden.
de første to årene vi fisket der, såg vi ikke tegn til andre mennesker og hver tur vi var der fikk vi flere lyr på 7kg +
år 3 begynte vi å se teng til at andre fiskere var der, samtidig som storlyr bestanden gikk nedover
år 4 mer og mer tegn til andre fiskere, så å si umulig å få lyr, for ikke å snakke om lyr på over 5kg
i dag...... nesten fisketomt, skikkelgi inngått sti til plassen..... og enda en plass i trondheim som har blitt ødelagt av "sportsfiskere"......