Helt riktig, flyalf: en trekanted stang ville väre enda bedre enn en quad. Meg bekjent har det aldri blitt prövd...
Naar det gjelder hulbygging: En hulbygged quad med t.ex. 2 mm veggtykkelse (parallell, ikke "fluted" à là Winston, "scalloped" à là Powell eller "Magic Star" à là Vangen), som skal ha samme Moment of Inertia som sin solide versjon med 10x10 = 100 mm^2 (se oven, Ixx =833,33 mm^4) maa ha en ytterdimension paa 10,39x10,39 mm. Dens tverrsnittsareal (kun bambus, ikkje luft) er da 67,13 mm^2. Motstandsmoment Wxx=160,35 mm^3. Som det fremgaar, er besparelsen i materialet (volumen) betydelig, nemlig 100 minus 67,13=32,87 mm^2, eller 33 %. Da bambusstokkens spesifisk vekt avtar frat utsiden mot innersiden, kan en ikke beregne presis besparelsen i vekt, men det er ganske betydelig uansett. "Gevinsten" avtar dog fra butt til tip ved konstant veggtykkelse 2mm og er lik null der flate-til-flate diameter er 4 mm.
For veggtykkelsen 1,5 mm maa flate-til-flate diamerer ökes til 10,83 mm, tverrsnittsareal blir da 55,98 mm^2, som gir en volumenbesparelse paa 44 %. Wxx er 153,88 mm^3, som er da noksaa nöye likt som paa en solid hex (153,61 mm^3, se oven). Tilsvarede utgrejinger kan selvsagt gjöres for penta, hex etc.
Det bygges i praxis med avtagende veggtykkelse. Men det maa tas hensyn til limfugens bredde, til "stöttevegger" som motvirker ovalisering og ev. brudd, og andere ting.
Vitsen med alt dette her, solid eller hul, er aa ha mest mulig material (her powerfibers) lengst mulig vekk fra den sentrale, "neutrale" aksen eller böjningsplanen. Da er paakjenningene (strekk og trykk, opp- og nedböjning) störst. Et tykk emne er stivere enn et tynn, baade hul eller solid. Et solid emne er bare marginalt stivere enn et hul (her med 2 mm vegg, Wsolid =166, Whul =160 = 3,6% forskjell), mens dens vekt er betydlig större (ca. 33% eller saann). I sentrum bidrar material svärt lite til de önskede mekaniske egenskaper. Kulfiberstenger er jo heller ikkje solid, vanligvis.
Hilsen Wolfram