Når jeg skal kaste langt i en fiskesituasjon så setter jeg en hurtig baksleng med en forholdsvis åpen snørebukt for å hindre at flua hekter, i framkastet bruker jeg lite kraft, framkastet handler stort sett om å sette bukta. Er det mye vind kaster jeg ofte i to plan. Prøver selvfølgelig å holde meg til rette linjer men av og til må jeg vri eller gjøre andre merkelige ting med stanga for å få presentert flua på den måten jeg ønsker. Ellers så prøver jeg å tilpasse kastinga til situasjonen jeg er i, fisker jeg i elv eller vann, fisker jeg fra land eller har jeg vadet ut til midjen, er det mye vegetasjon rundt meg, bruker jeg en eller flere fluer, hvordan er vindforholdene, hvor lang er fortommen, hva slags underlag står jeg på, osv....
Bruker som regel 180 graders kastesektor, masse kraft og lange dobbelttrekk. Enkelte sier at det er pælming jeg driver med og ikke fluekasting. Kanskje de har rett, under en utendørskonkurranse i sommer brukte jeg 180 graders kastesektor og all den kraft jeg hadde, men kastene gikk ikke så langt som jeg hadde håpet. Med kun et kast igjen hadde jeg mistet troen på å kapre førsteplassen, så det siste kastet mitt ble et "typisk fiskekast". Jeg satte en hurtig baksleng, løftet stanga sakte oppover for å få god kontakt med snøret, utførte så et rolig pendelkast i god gammeldags Gøranstil. Det ble mitt lengste konkurransekast med femmerutstyr. Vel, uansett hva andre måtte mene så liker jeg å "pælme" og bruke masse kraft.
e no en fornuftig som ikke bare skriver svaba.....
kurt