Morten Fosaas

Kult tema! Jeg har store planer om å bli bedre til å ta med bellyen på fisketur. Fikk bare luftet den tre-fire ganger i våres på resultatløs jakt etter vulgataklekkinger. Vil prøve å bruke streamere og synkeline, men også forsøke buzzerfiske på de store markavannene til våren. Vet lite om taktikk for bellyfiske generelt så om noen har tips om bøker/artikler/DVDer om dette er jeg meget takknemlig for tips (type: hvor skal man lete etter fisken i store vann, tilnærming under forskjellige forhold, etc.).

Er ikke bortskjemt med stor fisk (har til gode å lande en kilosørret i ferskvann), så jeg tenker først og fremst på omgivelsene. Med lett ørretfiske mener jeg langs gresskledde elvebanker og markavann omkranset av lyng og mose (selv om det kanskje er en litt uvanlig bruk av begrepet). Der er det null stress å miste snella i bakken (og det gjør jeg stadig vekk!), men hvordan holder Original-serien mot svaberg og fjærestein? Ser for meg at den lett kan få en bulk i ramme, og særlig spolen. PS. Blir ikke rullemotstanden ujevn når snellen ligge rtilskrudd over tid?

Du har jo gitt noen tilbakemeldinger på hvordan stanga er ved plenkasting, men kom gjerne med noen tilbakemeldinger på hvordan den er å fiske med. Waffern, OlavH og andre har jo skrevet om den, men alltid interessant med flere vurderinger. Vurdere nemlig samme stangen til SØ-fiske.

Har også hatt et par fra William Joseph. Bortsett fra elendig passform var de ikke imponerende i holdbarhet heller. Samme erfaring har jeg med Guideline. Nærmeste jeg har vært virkelig gode vadere var et par fra Cloudweil. De tålte utrolig mye juling i form av tornekratt og rurkledde svaberg, men begynte å lekke i sokkene etter nesten to sesonger. Har bare holdt på i tre år, men er nå på mitt fjerde par med vadere. Et par Redington, som visstnok skal være gode, men passformen er ikke overbevisende. Begynner å bli litt frustrert over lekke vadere, og vurderer å kjøpe topp utstyr neste gang. Hvordan er det med service på de ulike merkene? Tenker at det er et poeng å kjøpe noe som kan lappes, byttes sokker, etc. rimelig enkelt (gjerne gjennom butikk) om man skal punge ut 4-5000 for et par bukser.

Har ikke vært i gamet mer enn tre sesonger, men har prøvd noen sneller på den tiden. Har Danielsson Original som virker OK, men litt spinkle. Forøvrig greit til lett ørretfiske, men jeg klarer aldri å venne meg til å slakke skruen på overløpsbremsen. Til sjøfiske har jeg bare prøvd Lamson, en Konic som aldri gir seg og en Speedster som er helt nydelig, Jevn og fin brems, enkelt spolebytte og lette sterke sneller. Digger de. Den snella som har vært med fra start er en Lamson Guru som aldri har gitt meg problemer. Har også hatt Nautilus FWX, og bremsen skar seg etter noen få mnd bare. Ikke imponert. Så langt er Lamson min favoritt, så får vi se hvilken snelle som holder lengst. Så, Sverref, du kan trygt prøve Lamson. men selv om bremsen er den samme er godset i snellene foskjellig. Konic-snella feks er mye tyngre og litt "sprøere" i legeringen enn de dyrere snellene.

Fikk jo en sniktitt i Winstontråden tidligere. Litt ambivalent til karbonhåndtaket, men enig med krokodilla i at det er utradisjonelt. Kult at folk er litt progressive. Digger stangtrekket! Det var prikken over i'en for meg.

Jeg vet ikke hvor viktig det er å bruke løkkeknute, mest en vane jeg har lagt meg til på alle fluer som skal under vann. Unntaket er nymfer og de få gangene jeg knyter på en buzzer. Så en video om streamerfiske en gang hvor de filmet forskjellen i hvordan flua gikk i vannet med vanlig knute vs. løkkeknute. Det ble vesentlig mer bevegelse i flua og materialene med løkkeknute. Hvis man i tillegg fortynger flua litt i forkant (bly eller gullhode) får den etter min erfaring en veldig fin gange og pulserende bevegelse i materialene (spesielt med marabou). Men det er jo ikke alltid det er ønskelig, noen fluer vil man jo skal sveve litt mer (reker, libellenymfer etc). Men av vane bruker jeg løkkeknute på de også. En ting jeg tenker er viktig er hvilken kontakt man ønsker å ha med flua. Med løkkeknute får man en veldig fin dykkende eller svevende gange, men man må trekke inn for å ha kontakt. Det gjør jeg med alle fluene jeg bruker denn knuta på, dvs fisker de aktivt inn. Til oppstrøms nymfing i elv feks, er denne knuten mindre anvendelig etter mitt syn. Og til tørrfluer liker jeg også å få raskt kontakt med flua i tilslaget og bruker den heller ikke der.

Takk for det! Blir mest fiske i fjorden for min del også på denne tiden, og har en god del bomturer der óg! Men har en greie for marka, så vil få det til der under litt vanskelige forhold. Men får man mange nok turer vil man vel treffe til slutt.

Lovte rapport om det ble tur i helgen, og det ble det! Hadde en del ting å gjøre og føre lørdag formiddag, så rakk bare et par timer før mørket ség innover skogen. Hadde troa da jeg gikk innover fra Bysætermåsan, lettskyet og en fin bris i tretoppene. Men jeg innså fort at det var mye vann i skogen, mye mer enn jeg forventet, og jeg angret straks på at vaderne ble igjen hjemme for å gjøre sekken liten og lett. Heldigvis hadde jeg på høyskaftede neoprenstøvler, for knappe 2 km innover på veien lå vannet i store dammer som perler på en snor, ca 20 cm dype. Null problem tenkte jeg, men merket fort at det lille møtet med en mosegrodd, skarp stein på forrige tur ikke bare hadde gitt den høyre støvelen noen skjønnhetsmerker i neoprenet, da det strømmet inn friskt vann rett over ankelen halvveis over den forvokste sølepytten. Heldigvis er neopren varmt fottøy! Jeg gikk videre og bøyde av veien inn på den litt gjenngrodde stien som jeg alltid lurer på om er rett et sekund eller to, for den skifter karakter for hver gang jeg er der. Men jeg treffer rett hver gang. Med grusveien bak meg og omgitt av tett Østmarkskog stiger alltid troa og forventingene. Jeg begynner å tenkte på hvilken streamer jeg skal prøve først, for det vil bli en streamer. For mye vind til at jeg vil se noen vak. Med det som oppleves som et brak, rykkes tankene tilbake til stien og skogen, og hjertet banker fort og hardt. Under to meter fra meg går en orrhøne opp på vingene og skremmer meg tilbake fra tankeverdenen. Fy faen som jeg skvatt av den lille fuglen. Hadde det vært en tiur hadde jeg tisset i buksa! Etter mye kaving gjennom tett skog og uforventet våt myr var jeg endelig fremme ved vannet. Mye vann her også, og myra rundt odden i midten som vanligvis er en fin fiskebrygge ligger stort sett under vann. Jeg får likevel balansert meg ut på odden uten å fylle støvlene med ytterligere vann. Så, hvilken streamer skal først uti? Valget faller raskt på en oliven zonker. Jeg fisker meg rundt odden, første kast langs den bredden til venstre for meg, så gradvis utover fra land, helt til siste kastet i viften ligger inntil høyre bredde. Så ut på spissen av odden og gjenta. Så over til andre siden av odden og gjenta. Repetitivt. hvorfor fisker jeg egentlig med streamer? Fordi det ikke vaker. Kjenner ingenting på første avfisking. Bestemmer meg for å prøve dypere før jeg bytter flue. Forlenger fortommen og lar flua synke fem sekunder ekstra før jeg fisker den inn. To-tre raske korte trekk, 1-3 sekunders pause, trekk, pause, trekk, pause. Ferdig med vifta, flytter meg ut på spissen igjen, og gjentar. At jeg gidder. Stor fisk, tenker jeg. Får alltid stor fisk på streamer! Når odden er fisket av på nytt tar jeg en pause. Med sjokolade. Så finner jeg frem en libellenymfe-imitasjon fra boksen, knyter på og gjentar avfiskingen av odden som tidligere, bare denne gangen med lengre pauser mellom inntrekkene. Ingenting. Ikke et jævla napp! Jeg bestemmer meg for å fyre opp et bål og ta en pause til, med sjokolade. Har glemt øks og sag, så det blir endel jobbing for å finne tørr ved, men jeg lykkes etter litt strev og fyre et koselig kaffebål. Hadde bare ikke kaffen ligget i den sekken som fortsatt henger i boden. Det er visst en sånn dag. Mørket siger innover og vinden roer seg litt, klokken er rundt seks. Jeg setter på en Wolly Bugger, svart marabouhale, svart hackle, orange Ice-dub og gullhode. Denne har jeg fått fin fisk på i mørket før. I elv riktignok, i juli, i Valdres. Men hvorfor ikke i Østmarka en mørk oktoberkveld? Jeg fisker av odden på nytt, samme viftene, men varierer inntrekkene endel denne gangen. Fisker dypere igjen når jeg har rundet odden. Ikke et jævla napp! Vannet er ikke veldig stort, så om fisken har hengt andre steder har alle stått klin inntil bredden på begge sidene av odden. Jeg tror ikke det er tilfellet, så jeg må innse at det er min kompetanse som fisker som kommer til kort. Det gjør alltid litt vondt å innrømme. Lurer på hvorfor jeg godtar disse stadige påminnelsene om min egen udugelighet. Fordi det er så utrolig deilig når det klaffer, antar jeg. Jeg begynner på innse at jeg burde vært tidligere ute idag, hatt tid til å besøke flere vann. Pakker sammen stanga og sekken og begir meg på tilbakeveien. Det er virkelig mørkt nå og hodelykt er for pingler (dvs, den ligger i den samme sekken som øksa, saga, og kaffen). Selvfølgelig planter jeg begge beina i et myrhøl som ligger midt i stien, det selvsamme jeg merket meg på vei inn, nettopp fordi det var vanskelig å se. Begge beina plumper opp til lysken. Friskt! Heldigvis bare et par drøye kilometer igjen til bilen. Nå venter jeg bare på at det skal bli helg på nytt så jeg kan dra på markatur med fiskestang. Bare at da skal vadere, kaffe og øks medbringes. Da får jeg sikkert stor fisk også.

Kan være delvis enig i det. Men ikke den mest relevante fasen av livssyklusen for en ørret eller fluefisker akkurat, når nymfene krabber 4 meter innpå land! Har forresten til gode å få fisk på libelleimitasjoner. De slanke vannymfe-nymfeimitasjonene derimot har gitt meg et par ørret og en del abbor. Har fisket med noen etter mønster fra Stokkebekk med antrongarn og forlenget bakkropp. Fikk fornyet tro nå som du hadde sett disse i vannkanten. Merker at helgen ikke kan komme fort nok nå...

Ble veldig nysgjerrig på dette og etter litt googling fant jeg ut at det meget vel kan ha vært libellenymfer! Fant en hjemmeside tilhørende en britisk interessorganisasjon for libeller. Kanskje ikke den mest vitenskapelige kilden, men interessant at jeg ikke er alene om denne observasjonen hvertfall. Fra http://www.british-dragonflies.org.uk/content/biology-ecology "Final-stage larvae sit in shallow water near the margins for several days, getting ready for their final moult and starting to breathe air. Most species leave the water during the morning, but hawkers do so under cover of darkness. Larvae climb up robust emergent vegetation, although some may walk several metres over dry land before finding somewhere suitable. After finding a secure support, they redistribute their body fluids – first to push the thorax, head, legs and wings out of the larval skin." Nok OT, lover at neste post skal handle om marka!

Nei, gjorde ikke det, skulle jo filmet det selvsagt!. Er ikke så god på å gjøre det i grunn. Tror at minnene fra tur blir bedre forvaltet i hodet mitt (for da glemmer man ofte de turene med liten fisk og dårlig vær og blir ikke minnet på de når man går gjennom fotoalbumet).

Sikker på det ikke var frosk, ja. Fikk sett lenge nok på de til at jeg kom frem til at det måtte være libellenymfer. Stemte bra med alle de bildene jeg har sett hvertfall, mørkebrune tjukkaser ca 2cm lange. En hær var nok overdrevet ordbruk (men alt er relativt som noen hevder). De var en 10-12 stk. Stusset over at de var såpass langt fra vannet. Men jeg kan selvsagt ha tatt feil av de, men libellenymfer var det første som slo meg da jeg så de, og magefølelsen skal man ikke undervudrere

Beveger meg litt OT nå:De libellenymfene du så; var det i vannet? Lurer fordi jeg gikk tur rundt Nøklevann tidlig i sommer og så det som liknet en liten hær av libellenymfer som kom krabbende opp av vannet og opp på grusveien. Skulle gjerne ha studert de lenger, men turfølget var ikke like fascinert som meg, dessverre. Går de ut av vann på denne måten for å klekke?

Med gode klær plager ikke været meg nevneverdig. Klart mye diggere å ta pause når sola skinner og bålfyringen er enkel. Digger når regnet pisker på hetta og bølgene skummer i sjøen, så hvorfor ikke i marka også! Binding ja, heldigvis er sesongen på hell, så det gjør ikke så mye at boksene begynner å bli slukne. Lettere å sette av tid til binding når isen ligger tjukk på vannet syns jeg.

PS. Fisker du #4 når du bruker synkeline? Syns det er vanskelig å finne synkeliner under #5/6.

Takk for svar! Har på ingen måte streamerallergi heldigvis! Syns bare de kan være litt kjipe å binde av og til, men har et lite utvalg marabou-streamere og mini-zonkere. Hva med vannymfe-nymfer og libellenymfer på denne tiden? Har inntrykk av at disse er mest aktive og aktuelle på våren og sommeren. Har en sinktip-line i synk 3, men den blir lite brukt. Foretrekker å fortynge streamerne/nymfene og fiske de på flyteline, men risikerer kanskje å ikke komme dypt nok? Og med gode tips og masse inspirasjon fra denne tråden, må jeg nesten love rapport også (om helgens fisktur går til marka vel og merke).

Meldt mye vind og regn frem mot helgen på Østlandet, så det virker til å spøke for sesongavslutning i marka. Har alltids sø-fisket, men marka er spesiell på denne tiden av året og er keen på en tur i helgen. Tidligere har jeg nesten bare fisket på vindstille solskinnsdager (har hørt en gang at det er gode forhold på høsten), men har ikke hatt noe særlig uttelling på det. Lurer derfor på hvilke erfaringer folk har med markafiske i vind og regn på denne årstiden. Har lite egen erfaring med vindfulle gråværsdager i marka fiskemessig, med ett unntak for tre-fire helger siden da det smalt på fin fisk jevnt og trutt mellom vindkulene (bare synd de ikke ville være med helt inn til håven). Pleier å oppsøke disse forholdene (sorry for uredigert mobilbilde, men det gir vel et inntrykk av hva jeg mener med vindstille godværsdager):