Bare hyggelig
Jeg skal forsøke å svare etter beste evne, men andre må gjerne komme med korrigeringer på dette da jeg sannelig ikke er helt sikker selv.
I Norge kan både staten og privatpersoner være grunneiere, dvs. eie landområder med tilhørende vann og vassdrag. På statlig grunn (som f.eks. statsallmenning, nasjonalparker, osv.) er fisket da som regel tilgjengelig for alle, ofte med en fiskekortordning. På privat grunn er det grunneieren som "bestemmer" om han vil åpne for fritt fiske, selge fiskekort, eventuelt hvor mange fiskekort han vil selge, eller om han vil velge å stenge fisket for allmennheten (sånn er det mange steder i Norge, blant annet på deler av Hardangervidda). Jeg antar at det er det samme som er tilfellet i deler av Randselva, i alle fall i svingen rundt Hvalsmoen, at grunneier ikke tillater fiske på "sin" grunn. Han er i alle fall kjent for å kjefte og bortvise folk han ikke vil ha der.
Det er altså grunneieren som bestemmer om man kan fiske i et område, enten dette er staten eller en privatperson. Men så kommer diskusjonen om hvor man har rett til å ferdes, og her begynner det å bli et, til tider tåkelagt, spørsmål om lovtolking og definisjon(er). Om området skal defineres som innmark eller utmark og så videre. I prinsippet kan egentlig ikke en grunneier nekte folk adgang til naturen, men hva som blir definert som innmark (og da ikke tilgjengelig for allmenheten) og hva som er tilgjengelig, er en evig kilde til diskusjon og krangling mellom grunneiere og friluftsfolk/fiskere.
Håper dette var noe tilnærmet et svar i alle fall. Heldigvis er Randselva både lang og brei, så det er god plass på områdene du får tilgang til gjennom fiskekortet