Tom Larsen

Siden vi først er i gang, jeg tror jeg irriterer meg enda litt mer over alle de som etter hver nye Tørrfluelandetfilm nærmest på auto-repeat lirer av seg "man ryker ikke fisk" og "nå tror jeg jammen jeg må ha meg en knert"! ;D

Min G2 9' #5 er målt til ERN = 4,9, jeg husker ikke AA i farten men den ligger på 60-tallet et sted. Denne G2'en er med andre ord en dyp og myk 5'erstang. Jeg opplever at den største forskjellen mellom G og G2 er at G2'en er lettere i toppen. Dermed blir G2'en enklere å kaste med, det krever ikke like mye følelse og demping etter stoppen. Imidlertid er det mange Scott-entusiaster som fremdeles har G som sin største favoritt, også etter at G2'en kom på markedet.

Etter hukommelsen: For noen år siden skrev redaktøren i Flugfiske i Norden om en liten privat undersøkelse han hadde gjennomført. Han hadde spurt en rekke fluefiskere om hvor deres beste gromplasser var. Jeg tror han også hadde lovet å ikke avsløre plassene, men ville kun plotte dem inn på kart for å se om han kunne se noen fellestrekk for gromfiskeplasser. Det største fellestrekket for gromplassene var at nesten alle lå lett tilgjengelig og i kort avstand fra vei. Redaktøren tolket det som at vi fluefiskere generelt er makelige og først prøver det nærmeste. Det var lite som tydet på at bare disse lettest tilgjengelige plassene var gode fiskeplasser. Det er kanskje ikke mangel på gode fiskeplasser, og med litt vilje til å gå lengre og prøve nye plasser vil vi ikke bare finne like gode plasser men også spre fisketrykket og få være mer i fred (om man ønsker det).

Og dette er fremdeles bare standardmodellen. Dere burde sjekke ut luksusmodellen som du enten kan få med dieselaggregat eller solcellepanel, den har i tillegg integrert telt med varmekabler, fiskestol, satelittelefon, TV, Play Station og en sammenleggbar Lars Monsen for eventuelle problemer som kan oppstå i felt!

Jeg har en av disse gamle annonsene for Vi Menn stengene liggende, med bilde av Harald Mæhle som viser fram stengene. På denne tiden jobbet Harald for Kjell Vangen, og det står også i annonsen at Vangen fiskestangfabrikk utførte service på stengene. Det er utvilsomt at Vangen er involvert, men jeg vet ikke hvilke emner de har brukt. På castingstengene som Harald Mæhle/Kjell Vangen utviklet på denne tiden, så har jeg hørt at det ble brukt Sportex-emner, men jeg vet ikke om det var Sportex som ble brukt på resten av Vangen-stengene og disse Vi Menn stengene.

Enig med Igor, jeg synes 13-16 meter klumpdel høres veldig langt ut for et slikt "bøllesnøre". Jeg bruker en SA Streamer Express http://buy.scientificanglers.com/lines/fly-lines/mastery-series-streamer-express-30-head.html til mitt lyrfiske der jeg skal raskt ned. Jeg har ikke så mye å sammenlikne med i denne kategorien, men dette snøret er jeg svært godt fornøyd med. Running line er intermediate, den kan ha minne rett fra snella, men jeg strekker det en gang mellom hendene og har snøret i snørekurv så det plager ikke meg. Klumpdelen er 30' og jeg bruker en fortom på en drøy meter 0,40mm, med denne er det minimalt med blindkast før det fyker ut.

Siden det er sommerferie og agurktid, så tillater jeg meg å presentere et personlig synspunkt som ikke har med riktig og galt, mest effektivt eller ikke å gjøre, men bare egne høyst subjektive følelser. Jeg bruker en litt lengre kastebevegelse, selv om jeg gjerne innrømmer at jeg synes det ser tøffere ut når jeg ser andre kaste med en kort og presis kastebevegelse. Noe av årsaken ligger i følelsen jeg søker på fisketur – å slappe mest mulig av. Jeg vil sammenlikne dette med å akeselerere en bil. I vanlige overhodekast akeselererer vi stangen fra vendepunktet til maksimal hastighet. Med kort og lang kastebevegelse sammenlikner jeg det med å akselerere en bil til 70 km/t over en avstand på 100 m eller 150 m. Om du skal akselerere bilen til 70 km/t over 100 m må du trå mye hardere på gassen enn om du skal gjøre det samme over 150 m. Når jeg er på søndagstur med kabrioleten (jeg ikke har) gjennom et sommerlig landskap, med fred i sinnet, Evert Taub på stereoen og duften av sommereng i nesen, da vil jeg helst akselerere til 70 km/t over 150 m! Overført til fluekastingen så gir det meg mer søndagsfølelse å akselerere stangen over en lengre strekning. Kastebevegelsen kan gjøres like enkelt og like riktig med en kortere bevegelse, og hva som føles best for hver og en av oss vil sikkert variere med utstyr, personlighet, stil, fysikk og sikkert flere andre ting, men for meg og med det utstyret jeg oftest fisker med føles det best for meg med en litt lengre bevegelse!

Kjempefint, André! Da er mitt bidrag også overført! Mens han har kjempet kampen mot den nådeløst tilbakevendende kreften, har Knut Syrstad nok en gang kvalifisert seg til det norske landslaget i fluekasting. Han er tatt ut i både 15'1" og 18' spey i VM på Fagernes 25.-28. august. Jeg håper jeg får gleden av å møte han der!

For oss som ikke er på Fjasbok, ligger det ute noe annet sted også?

Jeg synes ingen stiler er ”magiske”, derimot så har jeg sett en del fluekastere jeg synes er ”magiske”, men det mener jeg skyldes deres teknikk og fluekasteintelligens (1). Jeg synes Steve Rajeff, Gøran Andersson, Mattias Drugge eller Preben Anker alle kaster magisk. Selv om jeg ikke selv har sett alle disse variere mellom forskjellig utstyr og forskjellige kastemessige utfordringer , så mener jeg dette skyldes dem selv som kastere, deres teknikk og kasteintelligens, og ikke en stil de prediker eller ikke prediker. Jeg har ikke hatt gleden av å kaste sammen med Andersson eller Drugge, men kjenner dem kun fra video og beskrivelser fra dyktige folk som har kastet sammen med dem. Jeg har derimot sett denne egenskapen både hos Anker og Rajeff. Når man ser ekstremt dyktige fluekastere løse et kasteteknisk vanskelig problem på en enkel og kraftbesparende, men med vidt forskjellig stil, da synes jeg det er fryktelig vanskelig å tenke at det er stilen som er det avgjørende, enten det er Rajeff, Andersson, Drugge, Anker, Kreh, Lindstrøm eller Eikre som kaster. (1) Med ’fluekasteintelligens’ mener jeg den egenskapen raskt å kunne tilpasse seg det utstyret og de forholdene man til enhver tid har. Det er slett ikke alle dyktige fluekastere som har denne evnen til å umiddelbart tilpasse kastingen til om du har kort lang stang, myk bambus/stiv karbonkjepp, klumplengde/taperinger/usmurt snøre vindforhold, vadedyp fysiske hindringer o.s.v. som gir utfordringer for kastet. I mine øyne er dette noe som kjennetegner de aller dyktigste fluekasterne – enten det gjelder å legge et maksimalkast i sidevind i konkurranse eller et tricky fiskekast der man ikke kan kaste stilisert men bruker alt det man kan for å plassere flua akkurat der du vil ha den for den sky storørreten.

Det bringes inn mye forskjellig i debatten her, jeg tror Tom tenker kasteteknikk i seg selv uavhengig av utstyr og fiskerelevans, Erik har alltid med fiskbarheten i sine innlegg, mens Tore framhever en stil kun Gøran Andersson, han selv og Erland Fjell behersker. Sorry, kunne ikke dy meg med den siste! Til orientering, i begge de to siste postete klippene med Steve, så kaster han ikke med fiskeutstyr, heller ikke utstyr som vi bruker i fluekastekonkurransene i Norge, men castingens flue lengde enhånds der allt blir enda mer ekstremt. Steve kaster med en hurtigsynkende klump på noe over 15 meter og vekte i underkant av 38 gram på en spesialbygd stang. Med slikt utstyr pleier han å kaste mellom 60 og 70 meter avhrengig av vindforholdene.

Enig Erik, i hvertfall når det gjelder de lange kastene. Jeg tror de fleste av oss gjør det lettere for oss selv om vi bruker en lengre bevegelse enn det Steve gjør der. På de kortere kastene synes jeg det er lettere med ren presisjon med en kortere bevegelse, men jeg regner med at du som vanlig har noen elemeneter av presentasjonkast med i bildet og ikke bare ren presisjon. Steve er en fantastisk fluekaster og en herlig kar, men jeg kan ikke kaste slik som han. Vi bruker alle kortere stangbevegelse ved korte kast og lengre bevegelse på lengre kast, men noen bruker relativt kortere bevegelse enn andre. Det følgende er sakset fra et kompendium Harald Mæhle skrev til oss som var unge castingutøvere på starten av 90-tallet, men jeg tror det er mye som kan overføres til fiskekasting: 1. Dårlig baksleng krever lengre stangbevegelse. 2. Lengre bevegelser gir bedre tid og mindre kritisk timing. 3. Lengre bevegelse øker faren for vridning. 4. Lengre bevegelse øker sjansen for at du bruker stanga RIKTIG 5. Lengre bevegelse øker sjansen for å slå over håndleddet riktig. Med punkt 4, mener han at en lengre stangbevegelse gjør det lettere å få stangtuppen til å "henge" så vi spenner opp stanga i bunnen, noe som er veldig viktig for å unngå griserumper når vi kaster litt lengre. Dette synes jeg er like viktig ved fiskekasting som ved casting.

Ser den, en dødelighet på 0,6% totalt ved C&R er kanskje godt innenfor det vi må akseptere uansett fangstmetode.

Ikke helt i tråd med dere har diskutert så langt, men går fint inn under trådtittelen. I svenske Allt om FLUGFISKE 4/2012 presenterte de tall fra en svensk C&R undersøkelse som viste at gjeddene tåler gjenutsetting godt, bare 5 av 871 gjedder døde i løpet av kontrollperioden. Imidlertid overrasket det litt at dødligheten ved fluefiske var høyere enn ved jerk bait og wobbler fiske. Vi tenker jo at fluefiske er en mer skånsom fiskemetode. Tobias Fränstam presenterer to forklaringer på dette: Den ene kan være at ettersom en flue i vannet er veldig lett sammenlignet med jerk baits og wobblere, så dras den lengre ned i svelget når gjedda gaper og kunstagnet suges inn. Den andre forklaringen kan være at en pulserende gjeddeflue framstår i vannet som stor og fyldig så gaper gjedda mer enn den behøver slik at flue dras lengre ned i svelget. De kommenterte også at de fleste gjeddefluer har krokspissen ned, slik at det er større sjanse for å treffe ventralaorta der gjellebuene går sammen på hodets underside. For å unngå alvorlige blødninger på fluefanget gjedde konkluderer de med at gjeddefluer burde ha kroken opp. Det kan enten gjøres med bruk av fortyngning på oversiden av krokskaftet slik at flua blir gående med kroken opp i vannet. et annet alternativ som Mikael Johansson har kommet opp med er å binde fluene på en spesiell krok for jigger i vegetasjon. Han binder gjeddefluene sine på Illex Finesse Wide Gape Tex i f.eks. størrelse 4/0. Noen tanker om dette? Selv om fluefiske hadde størst dødelighet av fiskemetodene, så var det ikke akkurat skremmende høye tall med 5 av 871 gjedder som døde, men alt som kan redusere dødeligheten ytterligere er jo en god ting.

Når du snakker om hvor lang tid det tar før en genetisk endring skjer, så er ikke tiden, men generasjonstiden det essensielle. Du må huske på at en bakterie har en genrasjonstid på omtrent en dag, en kystorsk reproduserer seg i 4-5 årsalderen mens det for menneseker i Norge gjennomsnittlig er snakk om 25-30 års tid. Et annet moment er hvor sterkt seleksjonspresset er. Du nevner eksemplet med møllen under den industrielle revolusjonen (husker godt det eksemplet fra Bio 232 forlesningene ). Her var det vel slik at veldig mange av møllen med gal farge skilte seg ut og ble spist opp av fugler, så det var et sterkt seleksjonspress. Det kan være snakk om en egenskap som er så viktig at alle individene som ikke har denne egenskapen dør før reproduktiv alder eller kanskje en egenskap som gir f.eks. 5-10% større sjanse for å få fram avkom til reproduktiv alder. Det har også mye å si for hvor hurtig en endring skjer.

Micke, så gammel er du da ikke! Neida, herlig klassiker av en stang! Dette kan du!

Enig med de foregående, herlig avslappet stemning og bare gode vibber! Tja, skal man kritisere et kast som ser ut til å bringe flua dit han ønsker og som får fisken til å ta? Om jeg skal kommentere noe, så legger jeg mere merke til et lite effektivt dobbelttrekk enn stangføringen hos han med med den rød-svarte skjorten. Når det er sagt, så er det et enkelt kast og han ser ut til å ha full kontroll og plasserer flua der han vil med et reachkast - og fisken tar! Hos den andre fluefiskeren (rundt 1:14) er dobbelttrekket så kort at det nok er hovedsaken til griserumpen vi ser.

1. I øvelsen Ørret lengde må alle bruke det samme snøret, Scientific Anglers Expert Distance WF5F. Stangen er valgfri bare den ikke er lengre enn 9'. I øvelsen Sjøørret lengde kan vi bruke valgfri stang på maksimalt 10' og snøret (skyteklumpen) må være flytende og ikke veie mer enn 27 gram. Lengden på skyteklumpen er valgfri bare den holder vektgrensen. 2. Lag deg et merke på bakken og still deg bak dette. Lengden måles fra dette merket og til der fluen blir liggende. I konkurranser bruker vi en liten garnbit som flue. 3. Ja. Se her for komplette regler (snøreregler på side 6 og 7): http://castingforbundet.no/content_1/textwithimage_5bba9add-dfdd-4bd0-8cfe-0a9b24073edd/1337349617153/info_glcup_2012_regler.pdf

Denne sto på nedsiden, men på samme side som Kvarven, så vi har nok hver vår luring med samme preferanser til spisebord!

Jeg opplevde fin klekking av både Aurivilli og Rodani på lørdag, det seilte jevnt og trutt med duns av begge arter i strømmen. Til meg å være ble det fin uttelling for kvelden med harr på 1,0 og 1,1 kg samt noen mindre ørreter. Den siste harren sto litt kronglete kastemessig til og head&tailet jevnt og trutt, så det var lett å både arts- og størrelsebestemme den i kveldslyset, men det tok 15 kast og flere fluebytter før den tok en oliven Klinkhammer #18 (tilsvarende en normal #14). Ellers fant jeg en smart fisk som sto lurt plassert og plukket alt som kom seilende fra 10 til 50 cm fra bredden. Et lite tre som vokste ut fra bredden og hadde fanget en del graps fra strømmen hadde laget en "demning" og en liten bakevje der fisken hadde matbordet sitt. Trærne fra bredden og treet i vannet gjorde at jeg ikke kunne presentere flua utenfra strømmen med et vanlig overhodekast. Jeg kunne prøvd et kurvekast, men da var jeg redd for at flua ville drive inn i "grapsdemningen" om ikke fisken tok med en gang, og jeg mått røske løs flua. Jeg prøvde flere kast utenfra som seilte tett opp mot bakevjen, men så langt gadd den åpenbart ikke svømme for en matbit. Jeg prøvde da indianertaktikken. Det så nok ikke smart ut for eventuelle andre fluefiskere der jeg brukte 10 minutter med rompa i været for å smyge meg så nære at jeg kunne droppe flua ned i bakevjen. Men det var tydeligvis ikke så lett for 100 kg fluefiske å smyge seg ubemerket, for det var sluttet å vake for godt da jeg stakk stangtoppen utover bakevjen for å droppe flua ned. Ellers var det som vanlig kjempetrivelig å slå av en prat og skravle med gamle og nye kjente på Kvarven! Vi rakk å kaste oss gjennom en anseelig mengde stenger og snører, og var innom alt fra bambus og glass til det siste i karbon med og uten nanoteknologi!

Vidar kaster ikke bare langt med fluestang, i helgen vant han like godt det uoffisielle VM i kajakkasting under Villmarksmessen i Bardu! Premien var selvfølgelig en kajakk! Kabinpersonalet på flyet hjem ville imidlertid ikke godta at Vidar tok med kajakken som håndbagasje, så han ble nødt til å padle hjem i kajakken. Om noen uten hell har forsøkt å kontakte han, så vet dere nå årsaken! Han forventer å runde Trondheim om et par uker og vil være hjemme igjen omtrent i det sommerferien er over! God tur!

Det bildet oser av god stemning, med en spent og spørrende junior og en omsorgsfull senior! Med historien du forteller, så regner jeg med at det blir et bilde du kommer til å ta med deg resten av livet!

Skikkelig herlig gla'klipp!

Høres pussig ut, men det sto så i artikkelen. Jeg vil anbefale alle som ikke allerede har det å kjøpe seg en Monomaster, den gjør det mye lettere å sikre at ikke fortomsrestene våre blir liggende igjen i naturen. http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=25338.0

Kjempebra, da sees vi sikkert i løpet av helgen! Vi har en løs avtale med noen som er bedre kjent enn de fleste i elva og som skal vise oss litt, så det blir nok en årnings på det!