Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Fluefiskesiden2014'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Contest
    • Konkurranser
    • Quiz
  • Fluefiske
    • Generelt
    • Nybegynner
    • Arrangementer
    • Ferskvannsfiske
    • Sjøfiske
    • Ørretfiske
    • Laks og Sjøørret
    • Fluekasting
    • Utstyrsprat
    • Foto & Media
    • Off topic
    • Gjør det selv - Stangbygging
    • Klassisk fluefiskeutstyr
  • Kjøp og salg
    • Byttes
    • Selges
    • Ønskes kjøpt
    • Gis bort
  • Fluebinding
    • Fluebinding
    • Flueringen
    • Fluedatabasen
    • Fluemønstre
    • Videoer
  • Fiskerapporter - Fiskeplasser - Turformidling
    • Turformidling
    • Min fisketur
    • Østlandet
    • Sør- og Vestlandet
    • Midt-Norge
    • Nord-Norge
    • Sverige
    • Danmark
    • Utlandet
  • Forening / Bruk av forumet
    • Artikler / meldinger fra Fluefiskesiden
    • Kunngjøringer - Tips og veiledninger
    • Support
  • Entomologi - Insektslære
    • Klekkedatabasen
    • Diskuter insekter
    • Vårfluer - Fjærmygg - Steinfluer
    • Døgnfluer
    • Landinsekter
    • Diverse byttedyr

Blogs

  • Mine fisketurer 2020
  • Ut og fisk
  • Tørrflua

Categories

  • Midges
  • Mayflies
  • Caddis
  • Ants
  • Trout Streamer
  • Landinsekter

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


Website URL


Skype


Location


Interests


Fornavn


Etternavn

Found 7 results

  1. Lite Laksefiske her på siden , men er sikkert noen som liker det likevel Her kommer ihvertfall litt om en bra dag i sommer. Rundt om kring i Nord ligger det endel småelver , gjerne bielver til de store kjente elvene. Disse går langt innpå fjellet og kan føre Laks langt ! Desto lengre opp man kommer i vassdraget jo mere hissig blir laksen på tørt , både bombere og vanlige fluer. Denne dagen begynte med strøkent vær og lite vind så da var det bare å pakke sekken for langtur oppstrøms. Fisket bare noen få småhøler få jeg kroket en liten laks på ca 1 kg, den fikk en stein i hue og blei bært tilbake til teltet og lagt kaldt i myra, da var middagen i boks. Første timen oppover elva var helt dødt , lite fisk å se og ikke noe interesse for fluene våres. Så kommmer vi opp til en litt større høl og det er min tur , på første drift med en Bomber så kommer det jeg trur er en bitteliten fisk opp , men kompis har sett den og mente den var fin . Fetter flua og tar ett kast til og pang. Fisken ruser litt og hopper. Stor laks til denne elva og være og jeg får skjelven siden jeg fisker med #5 stang. Heldigvis er den snill og vi har stor håv Pen lett farget Laks Videre oppover elva er kompis borti ett par fisk men de vil ikke sitte. Jeg har tydeligvis dagen og tar ett kast i ett hvitskumstryk og i ett lite vindu kommer en ny fisk opp og banker til flua. Den blir kjørt knallhardt og er i håven før den rekker å skjønne at den kroket Tok over stein som står litt ut i vannet. Dagen er maks for min del og jeg sier til kompis at nå får han fiske resten av dagen, han har ikke dagen og stort sett skremmer fisk eller bommer med kroking. På tide med lunch Etter lunch fortsetter vi oppover elva og kompis lander heldigvis en sprek sak som hopper som faen. Moro Etter en god stund videre oppover så får jeg lyst til å fiske igjen og skal teste en liten høl, etter litt trøbbel med å få flua til å flyte riktig så kommer det opp en fisk , jeg kroker og den hopper av med en gang. Dritt , da er den hølen blåst. kompis går videre til neste høl. jeg skal følge etter men ser plutselig en pen fisk på andre siden av hølen , i en stille bakevje. tester noen kast og ikke noe skjer. Setter på ny flue og striper den hardt over fisken og da blir det liv. kroker heldigvis godt og denne er helt idiot. kopper , ruser og gjør som den vil ett par minutter , heldigvis har kompis sett action og han kommer med håven. Landing går greit og en ganske blank hunnlaks ligger i håven. Etter dette gidder vi ikke mere rett og slett , er helt tom , men lykkelig For en dag !! PS : Veit du hva elva som det er bilder av her heter så vennligst hold kjeft. Er en grunn til at jeg ikke nevner navn!
  2. I Påsken ringte en kompis meg og lurte på om vi skulle ta en overnatting i Sverige og jakte litt etter Sjøørret. Var borte, men hadde heldigvis nok utstyr tilgjengelig så jeg kunne bli med på tur . Etter en kjapp tur nedover , litt harryhandel og en tur innom systemen var kursen satt for en nydelig Skjærgård litt syd for grensa. Fikk rigget Camp og stang kjapt siden jeg så fisk som vaket. Strøkne områder Fisket lenge på noen drøye stimer med fisk som gikk i overflata og tok noe smått, men nektet å ta det jeg hadde med meg. Hadde heldigvis med meg oppblåsbar kajakk så jeg fikk utforsket flere steder. Er en strken måte å komme seg kjapt rundt på øyene med , ikke forstyrrer man fugl som hekker så mye heller Blir heldigvis litt Ørret div plasser den dagen men ikke noe digert. men en fantastisk dag. blir en bra kveld med øl og en knert og juging rundt ett lite bål i fjæra. Dagen etter har vinden tatt seg opp og fisket er mere på hugget. både jeg og kompis lander litt fisk her og der. Moro fiske når det er klart vann. Mot kvelden ser jeg litt action i overfalta i en bitteliten bukt , kaster rett i aktivitet og fisk tar tvert. kort morsom kamp og kan lande en strøken fisk på 1,5 + (hadde ikke vekt i håv) Setter meg ned og er lykkelig som fy, og ser utover sjøen, og der er det jammen med mere fisk i samme bukta. Får kastet et kjapt ræva kast som lander som ei dynge , to strip og bang igjen . En enda bedre fisk har tatt og denne er mere over enn under vann i starten. Heldigvis roer den seg kjapt og kompis får håvet den uten problemer en strøken fisk igjen , og nå nok enda 1 kg tyngre Kan vel si at Påsken blir lagt til Sverige neste år også ! PS : Takk til Pistus her på forumet for tips om plass for endel år siden
  3. I motsetning til fjorårssesongen har ikke 2014 vært det store "Renaåret" for oss, men allikevel har vi fått sneket oss opp ved et par anledninger. Dette er en liten rapport fra en dagstur i månedsskiftet juni - juli. Etter en varm og tørr start på sommeren kunne YR endelig by på ustabilt vær med forbipasserende regnbyger. Bordet var dekket for årets første døgnflueekspedisjon i Rena. Vi slet med litt dårlig samvittighet for ikke å ha funnet det for godt å besøke elva hvor vi kastet, kastet og kastet bort så mye av fjorårssesongen litt tidligere enn juli. Heldigvis lettet vi fort samvittigheten etter en kjapp kaffe med tilhørende fiskeprat hos onkel-Lars på fiskecampen. Som bestilt bøttet det ned med regndråper store som golfballer rundt tolvtiden, og baetis og ignita poppet opp som paddehatter. Etter de verste regnbygene ga seg, listet jeg meg oppstrøms til et strekke hvor jeg ofte har funnet fin ørret tidligere. Og til min store fornøyelse sto det ørret i kilosklassen og vaket, i år som i fjor, utenfor den lille gressodden. Jeg hadde laget noen av André sine microduns for anledningen som jeg var svært ivrig på å få testet i praksis. Fisken viste seg i overflaten jevnt og trutt, og det tok deilig, lang tid etter at hodet brøt overflaten før halen fulgte etter. Jeg bandt en lysegrønn baetisdun i størrelse 16 i spissen av en butikkfersk 0.14-fortom og prøvde et klassisk, oppstrøms "Renakast" mot vakringene. Flua landet mykt og fisken rullet elegant over døgnflueimitasjonen, og jeg kunne med glede konstatere at fisken i Rena ville spise kunstige fluer i år også. Dessverre sto ikke vekten helt i samsvar med fiskens lengte, men det var en riktig så fin fisk allikevel. Etter hvert dabbet døgnflueklekkingen sakte, men sikkert av, og et annet, velkjent Renainsekt dukket opp. Det ble en voldsom klekking av små, brune vårfluer. Marius jaktet en stor harr på vårflueimitasjon, og etter et par gode rullekast med en ur-klassisk streaking caddis lå en nydelig harr og sprellet i håven. Kvelden var nær fullkommen, og Marius, fatter og jeg landet flere fine ørret og harr mens den massive vårflueaktiviteten sto på. Vi ble overrasket over å støte på slik vårflueaktivitet i den spede begynnelse av juli måned, men gledelig var det allikevel. Selv om vi slet med små, kravlende vårfluer i alle kroppsåpninger. Da klokken krøp mot midnatt gikk vakseansen mot slutten, mens vårfluemengden bare økte ytterligere. Etter godt tørrfluefiske, og mange fine fisk i håven var vi ganske så godt fornøyde. Vårt arbeid var gjort, og vi pakket sekken, børstet av oss det verste fluelaget og vendte nesa og volvoen hjemover. Tekst av Simen Prestaasen, foto av Marius Huse // Tørt Fly Fishing
  4. Det er nok en dag med stiv kuling og krevende forhold. I motsetning til kanonværet og sommerstemningen hjemme I Norge, har våren stagnert på Island. De siste dagene har det til og med falt nysnø, og fiskeforholdene er elendige. Det er her vi i Tørt Fly Fishing skal tilbringe påsken. Jeg gløtter gjennom persiennen på soveromsvinduet. Utenfor renner elva feil vei. Den blåser nærmest oppover, og det røsker godt i de få buskene som finnes der ute i steppelandskapet. Det er vår, men det er lite som minner om dette utenfor. Flere centimeter med nysnø er sjelden et godt vårtegn for en ørretjeger, og i følge utleier og kjentmann, Þröstur, er det elendige forhold for årstiden. Nei, dette er dagen for å sove lenge og ta en rolig morgen. Vi er på tredje dagen i ørretparadiset Island, uten å ha fanget en eneste fisk. Treig start Med et stort team på syv mann, og en haug av fiske- og kamerautstyr, har vi reist gjennom fjell og daler, over gule gressletter og gjennom svart lavasand under snøkledde topper. Første stopp på reisen er den sagnomsuste ørretelva «Minnivallalækur». På dag tre har vi allerede rukket å ødelegge ett par simms-vadere og to fluestenger. Piggtråd og vind har fått en helt ny betydning på Island, og begge deler er det alt for mye av. For å toppe det hele røk både Bernt og jeg stor fisk under gårsdagens fiske. Vi trøster oss selv med at vi tross alt har det på film, men det hjelper så lite. Vær og uvær Været er uforutsigbart på Island, og værmeldingstjenestene er omtrent like gode, eller dårlige, til å spå været som det vi er. Væromslag kommer og går før du rekker å snøre igjen vadeskoa. Plutselig stilner vinden utenfor vinduet på lodgen, og vi kan se myggen surre og fisken vake i «Husábreida» (poolen utenfor den fasjonable fiskelodgen). Etter flere dager uten nevneverdig action, eller fangst forøvrig, sender vi Tony ned i poolen. For ikke å stille med helt blanke ark har vi fått lurt ham med oss, som kjentmann fra Norge. Tony har vært på Island mange ganger før, og fisket på langt flere «Minni-fisk» enn det vi har. Fra stuevinduet kan vi fort kartlegge at fiskene som vaker ikke er spesielt store, ikke til Island og Minnivallalækur å være, men vi trenger sårt en fisk i håven. Terrassefisk Det er kilent fiske i Husábreida. Fiskene har stilt seg opp rett nedenfor terrassen og stuevinduet på lodgen. De viser seg ofte helt i vannfilmen, der de fråtser i klekkende fjærmygg dag inn og dag ut. Det står to-tre fisk der, som alltid, og nærmest trygler om å bli fisket på. I loggboka ser vi at det allerede er notert flere fangster i poolen. Det føles litt som å komme til Hemsil for å fiske ved «ljugebenken» i september – du vet at fisken har sett sin andel av kunstige fluer og fortom før. Allikevel føles det fælt å skulle forlate en spisende fisk for å gå videre nedover. Etter flere fiskeløse dager må noe skje. Vi må bare prøve. Nymfehybrid i vulkanvann Tony legger et velplassert kast ovenfor en av fiskene, og flua lander en armlengde fra motsatt bredd. Den grønne steinfluenymfa, som også kan fiskes som en liten fiskeimitasjon, er fortynget i forkant og synker sakte i fri flyt nedover langs land. Til tross for at vannet i Minnivallalækur er klart, er det ikke alltid like lett å spotte fisken. Her gjelder det å følge med på snørespissen. Men fisken vil ikke ha nymfa, kanskje fordi det er en uhorvelig stor mengde naturlige insekter som strømmer nedover i vannlagene. Ett kast til, og denne gangen setter Tony fart på den store steinfluenymfa. Ørreten i Minnivallalækur er territoriale skapninger, derfor kan oppstrøms nymfe- og streamerfiske ofte være en giftig trigger. Nymfehybriden får fart på seg og suser nedover, men brått blir det stopp. Det skvaler i overflaten og Tony har fast istidsfisk i enden. Det er virkelig kraft i disse urørretene og etter to-tre minutter med intensiv kamp ligger en gul, flott fisk i håven. Halvannen kilo gull, og et stort moralsk løft for gruppa. – bare én fisk til nå så er vi «back on track», sier Tony oppløftende. Bare én fisk til, så er den uheldige starten glemt. Tsjekkisk i dyphølen Med ferskt mot tusler gruppa, med Bernt i spissen, nedover mot kulpen hvor vi røk stor fisk dagen før. Vi smyger oss ut til kanten, akkurat tidsnok til å se to fine fisk som cruiser langs land. Den hvite ørretmunnen åpnes og lukkes i ett sett – tydelig på matsøk. De forsvinner ned i midten av hølen, der det er så dypt at det er umulig å se bunnen i overskyet vær. Med skjelvende hender knyter en revansjesugen Bernt en ny nymferigg. Tre fluer; en tung gullhodenymfe på topp, en tsjekkisk vårfluepuppe i midten, og en liten myggbuzzer i enden. En virkelig dødelig kombo, og en saftig munnfull for enhver ørret. Vinden har som smått begynt å ta seg opp, og spotteforholdene er dårlige. Likevel vet vi nesten nøyaktig hvor fisken står; helt i kanten på dyphølen. Flue og dupp Bernt ruller seg lenger og lenger ut i hølen. Kasteteknikken ser ikke spesielt pen ut, men den får jobben gjort – uten at nymfer, nappindikator eller blysøkke henger seg opp. Så fort nappindikatoren gjør utslag gjelder det å slå til, det er fort gjort å bli for sen da fisken spytter ut ei kunstig nymfe raskere enn vi kan si «tsjekkisk nymfefiske». Så skjer det. Lina stopper opp og den hvite ulldotten skjærer ned mot dypet. Etter et par kjappe sekunders uvisshet om nymfa sitter i bunn eller i fiskekjeft begynner fortommen å flytte seg rundt i dypet. Stillhet og piggtråd Det blir helt stille. Kjøringen utarter seg ganske så annerledes fra dagen før, denne gangen er det ingen som sier et knyst. Bare ett og annet stønn fra fiskeren, som har mer enn nok med å presse en tung ørret på tynn fortom. Tredve meter nedenfor kulpen går et piggtrådgjerde tvers gjennom strømmen, det gjelder å holde igjen fisken før den smyger seg gjennom piggtråden. Da kan det fort bli stopp. Stanga ligger langflat, spent ned til kork og snellefeste. Først da fisken bryter overflaten og hopper klar av vannet kommer det lyd fra de andre gutta. «Å fyyy!...» Det skal ikke bannes på film. I enden av kulpen sniker «håveren» Tony seg ut. Det er lite håp i å slite ut en slik fisk. Ørreten går tungt ute i strømmen og samler krefter, og Bernt legger begge hendene på stanga for å presse fisken inn i det stille vannet. Nede på sokkelen vader Tony ut og opp bak fisken. Og før noen av oss, inkludert fisken selv, helt skjønner hva som skjer ligger en lang fin-prikket hunnfisk i det finmaskede nettet. Alt annet blir bonus Hele gjengen er kjapt på plass rundt håven, gratulasjoner og klemmer går i hytt og pine og tokilos-champagnen fiskes fram. Vekta passerer to og en halv kilo, soleklar personlig bestenotering for en tørrfluefisker fra Hedmarken. I høysesongen, etter noen måneder med myggspising, kunne nok en slik fisk sniffet på trekilosgrensa – men å doble rekorden på fluefanget ørret er ikke til å kimse av. Etter god dokumentasjon av fisken, som seg hør og bør med både stillbilder og video, glir den tilbake ned i dyphølen. Fisken har fått livet og friheten tilbake, og Bernt har gjenvunnet humør og selvtillit. Og med brede smil om munnen pakker vi sammen og spaserer tilbake til lodgen, svært så fornøyde med laginnsatsen. Der venter røverhistorier, pizza, brennevin og boblebad. Langt fra hverdagskost for en gjeng studenter og ørretbomser fra Norge. Det må vel forøvrig fisk på over to og en halv kilo også sies å være... Vi er «back on track». Herifra er alt annet bare en bonus. Tekst av Simen Prestaasen, foto av Marius Huse // Tørt Fly Fishing
  5. TROUT FISHING REPORT WEEK 29A - 2014 The week of the dryfly We headed for Mystic and Dream K. this year, and the expectations were high! It was a late spring, and a lot of snow up north this year, so we assumed that week 29 would be just about perfect for dry fly activity. And we were right. - 79 brown trouts passing 1 kilo - An average weight of almost 2 kilos - 12 fish between 3 and 3,5 kilos And almost all of them on dry flies. Some say Kola is a streamer's paradise, but it is actually a dry fly paradise. And a wild, untamed and beautiful one, too. The first approach to the Litza river at the place called Mystic, revealed a bunch of large head & tailers. It was so beautiful that we stood there for a long time and just watched them, and commented the beautiful rises. Here, Rolf Tollefsen (22) took a personal best that first evening. A beautiful fish and a happy flyfisher. (Photo: André Brun) The scenery and light was so beautiful this day, that I decided to take a lot of photos of the other young flyfisher in the group, Mathias Østlie (21). And what a day! Mathias made 4 personal records during the week, and this was one of the coolest situations; difficult spot on the other side of the river, that made the dryfly strip after just a few seconds. But he managed the situation like a pro. (Photo: André Brun) And was rewarded with a 3 kilos beautiful wild brown trout. (Photo: André Brun) Geir Krovoll, a friend of mine who joined me to Kola last year (and is also in for next year) is a really experienced salmon and sea-trout flyfisher, that has taken the brown trout fishing really seriously the past years. (Photo: Rolf Tollefsen) Life's good! A beautiful trout in the gentle hands of an experienced angler. (Photo: Rolf Tollefsen) Sverre Folldal, an experienced flyfisher who leaves no room for the mere chance. He fished hard, got paid, and clocked in at 3,5 kilos at least a couple of times. His second trip with my group, and a very nice and skilled flyfisher. He has fished mostly in the sea for sea-trout and bass, but his skills are easily converted to brown trout fishing it seems. (Photo: Tom Løkka) Tom Løkka, I have fished together with on some occations during the years, and when he decided to join the group last winter, I was really thrilled. What a nice guy to spend some days with on the tundra! And at 54 years, he has gained a lot of experience throughout the years. He did really well, and the 'magical 3,5 kilos' did appear at least a couple of times, if I remember right. (Photo: Sverre Folldal) I got lucky myself. Mystic was a dream come through, with all that rising fish. I just had to throw in a couple of hours with some heavy nymphing in between, and wow, what a thrill! (Photo: Rolf Tollefsen) André Brun with a nice brown trout from Mystic. (Photo: Rolf Tollefsen)
  6. Da var den her igjen, slutten av sesongen! De fleste elvene jeg fisker i "stenges" den 15.september, og nedtellingen til neste år starter. Vi snakker valgets kval når årets siste tur skal plasseres. I år ble det en elv som ligger nokså høyt over havet, og som ofte leverer varene på denne tiden ( dersom det ikke blåser da....). Med to overnattinger til rådighet er tiden dyrbar når man har opptjent sårt tiltrengte ørretdager på tampen av sesongen. Vi var veldig heldige med dag to, null vind og bra klekking med Rhodani hele dagen. Ikke de største fiskene, men utrolig morsomt tørrfluefiske etter akkurat passe vriene ørreter. Vi fanget og satt ut litt over 20 ørreter disse dagene - ingen trofefisker, men flotte ørreter fra 300 til 600 gram. Har kjørt retro-år på fluefiskefronten og kun glassfiber og bambus har vært del av stangarsenalet, her brukte jeg en Diamondglass #4 som viste seg å være et utmerket våpen denne turen. Kunsten å fyre bål er en viktig del av turen, samt moderat inntak av brunt ildvann. Vi vurderte å reise til flere andre elver enn denne, som alle sansynligvis ville levert større ørret, men det er deilig og befriende å rusle rundt i en glassklar fjellelv uten å bekymre seg over kniving om plasser. Nå blir det noen turer i marka før tørrfluestengene pakkes ned for vinteren og så er det bare å telle dager før elvene åpner igjen. God høst - mvh Gard
  7. Søndagen startet noe nølende med pakking av nødvendig og unødvndig utstyr til fisketuren. Kamera , obektiver og batterier ble også møysommelig pakket ned for å kunne dokumentere både kos og storfisk. Med godt humør og youtube filmene om noe som kaltes spey kasteteknikk friskt i minnet bar det gjennom skogen på vei til fiskevannet i fjellheimen. Hadde ikke kommet særlig langt før stanga fikk den uvanen at den skulle huke se fast i annenhver busk i nærheten av stien. Vel fremme etter en solid rusletur kunne jeg se fisken vake på forskjellige plasser rundt vannet, og optimismen nådde nye høyder. Sekken ble slengt på bakken, kamera ble pakket ut men ble raskt pakket ned igjen da begge batteriene var tomme for næring. Stang og snelle ble montert sammen før en nusselig flue ble hentet frem fra boksen med det rare i sammen med knuteboken. Etter at flua var festet til sena ble den druknet etter alle kunstens regler i en flaske med impregnering før den ble kastet til skogs i det første forsøket på å nå ørreten ute på vannet. Da fluen omsider begynte å finne retningen var det fluesnøret sin tur å tulle seg inn i faunaen ved vannkanten. Gikk nok sikkert en times tid og utallige forsøk før fiske på røy med fordel var byttet ut med røye og ørret som jeg hadde kort for. Så var det tid for lunsj og når fiskelykken uteble så var det godt at man hadde med en pakke "Real turmat" og kokekaffi så man ikke ble uten mat denne søndagen på fjellet. Etter maten ble flua sendt bortover vannet utallige ganger med samme triste resultat for fangstdagboka. Det ble etterhvert duskregn så utstyret ble pakket sammen og jeg vendte nesen tilbake mot sivilisasjonen. Det blit sikkert en tur innom biltema eller ei lignende sjappe for invistering i nye fluer før neste tur, for det er ikke noe galt med mannen det er fluene som er problemet.
×
×
  • Create New...