Svippturen til Det Høie Nord.

[Dryflyfool]

Jaja. Er nå tilbake fra turen.

Takker igjen for alle gode tips i tråden "Fluetips, etc SØ/ smålaks...". De fleste ble testet.

Med suksess? Veeel:

Vi hadde først et mellomstopp i ei lita elv. Samme som jeg hadde relativt greit resultat i, forrige året.

Det er en kort sak, kanskje ikke mer enn to km, før det ubønnhørlig blir sjøen man fisker i.

Kameraten som viste meg elva i fjor, hadde bestemt seg for å "slå meg" i år. For, som han sa, "I fjor bare guidet jeg deg. I år skal jeg virkelig prøve!" Ikke så langt fra sannheten heller.

Vi så mengder med ganske så stor sjøørret, og laks gli forbi, over sandbunnen. -For et ektremt spennende fiske!

Jeg var ute og denget med fluestanga, i håp om å overgå den 3-4 kilosen jeg lurte med en liten Telemarkskongen på femmern ifjor.

Men, de store luringene ville ikke ha noe jeg serverte dem.

Her kommer jeg tilbake til fluetipsene jeg fikk:

Tror jeg var gjennom alle mønstrene jeg ble foreslått. Men uten resultat. De som virket mest intressant for fisken, som fikk den til å følge, og tilogmed i et par tilfeller åpne kjeften før den snudde, var:

Sunray Shadow, Telemarkskongen, og J.Scott.

Må også få skyte inn at det neppe var fluene her som gjorde at det ikke ble fast fisk. Var nok heller krystallklart vann, dårlig drag i elva, etc...

Men fy flater for en opplevelse! Jeg kunne se fisken følge fra over tjue meter ute!

Det sykeste, og ganske så frustrerende, var nå likevel den enorme samlingen med sjørøye som stod inne på ei stille sandgrunne.

Dette skulle jeg ha husket fra ifjor, da jeg opplevde akkurat det samme. Midt på dagen, i strålende solskinn, bare overså de alle fluene jeg prøvde! Og det var opptil flere virkelig feite.

Og hvem dro den eneste aura, tror du? Selvfølgelig kameraten!

Men det som ga oss litt hakaslepp, var at det var en brunaure.

Brunaure på over 2kilo...

Selv de lokale hadde ikke vært borti det, der.

Vel. Dagen etter kastet vi oss på bussen videre.

Beklager hvis dette blir en lang sak. Men et par saker må jeg ha med:

Vi hadde fått opplyst et klokkeslett for bussen. Og den skulle ha et stopp litt oppover dalen, så vi kunne handle litt mat og drikke, og fortsatt rekke båten innover fjorden mot endedestinasjonen.

Men det viste seg at dette ikke stemte.

Så jeg ble plassert ved veien, for å stoppe mulige lokalbusser, snaue halvannen time før opprinnelig tenkt. Samtidig som den lokalkjente buddien fes rundt og prøvde å skaffe annen transport.

Jeg satt og satt. Været var jo syden-aktig, jeg hadde vippet opp en Mackøl, og jeg greide liksom ikke bekymre meg.

Kameraten derimot, var allerde oppe på sitt noe ADHD-aktive nivå. Litt hissig blir han også...

Han løp rundt og prøvde å ordne opp på campingen femti meter unna. Og gaulet hele tiden beskjeder ut til meg, som jeg jo selvfølgelig ikke hørte på grunn av all tungtransporten som raste forbi...

Selv tok jeg litt forsiktig initiativ, og prøvde å få tak i ei drosje fra dette lille stedet et par mil unna.

Ikke den store suksessen. Men plutselig ringer en kar tilbake.

Jeg tar telefonen, og snur meg litt bort fra tungtransportvrælet for å høre.

Da ser jeg over mot Mr.Turleder, kameraten, og stikker en tommel opp, da jeg trodde det var en aktiv drosjesjaffis som ringte, og ikke han som hadde pensjonert både seg selv og hele næringa der for ti år siden...

Makan til veiving med armer, skriking, og hopping som jeg fikk som svar fra buddien har jeg aldri sett!

-Bussen passerte visst bak ryggen min, gett. -Upps!

Stemningen ble noe amper.

Nuvel. Vi fikk ordnet alt allikevel. Mat og øl ble til slutt med på båten.

Stedet vi skulle til viste seg å være litt av en perle. Innerst i en fjordarm, og kunne kun nåes med båt. Som forøvrig gikk to-tre ganger i uka.

Det renner ei lita, spennende elv ut der. Som lenger oppe deler seg rundt et platå, til to løp.

Vi fant oss en fantastisk basecamp, helt nede ved utløpet.

Her skulle jeg selvfølgelig smelt inn et bilde, men den historien om fotoutstyret vil jeg ikke engang gå inn på.

Vi bestemte oss for å gå hver vår elv oppover. Lurer på om det hadde noe med buss-insidenten å gjøre, gitt.

Å si at det var enormt med all slags møkkainsekter i lufta, er en sterk underdrivelse! Selv de hardbalne lokale synes det var heftig. Alt hadde visstnok våknet til liv, samtidig, og uker senere enn normalt. "Jippi!".

Jeg er tydeligvis ei pingle, for jeg ga f i å gå i kortbukser. Selv med rundt 25 varme i lufta. I tillegg hadde jeg gått til innkjøp av en slik myggnettingjakke. Hele 49,- borte hos Søta Bror. Riktig så raffinert, var den! En slags villmarkens neglisjè. Så t-skjorta holdt under.

Kommentarer som, "Ser du er Søring, ja", "Du blir immun etter hvert", etc, prellet av. Takk og pris! Etterpå skal du få vite hvem som gapskrattet sist...

Jeg bestemte meg for å følge den ene elva langs bredden oppover. Mot alle råd. Det ble en sånn typisk opplevelse, hvor du stadig lurer på hvor i h... stien ble av. I tillegg oppdaget jeg snart at dette var en typisk markfiskeelv. Små kulper, avbrutt av grunne stryk. Det blir riktignok tatt laks på 10+ i noen av kulpene, men jeg hadde bare fluestanga med, og jeg leitet etter de litt større og lengre som skulle finnes lenger oppe.

Da jeg fant den første, var jeg så enormt sliten, at jeg knapt greide sette meg ned.

Hadde allerede svetta meg over rullestein, store steiner, opp og ned skråninger, i flere timer. I vadere, må vite! At det går an!

Tok et par halvhjerta kast. Ingen reaksjon. Savna også egentlig ei markraje.

Etter en snau time eller så til, så var jeg på toppen av elva.

Og måtte egentlig prøve å finne veien over platået, til den andre elva. For der er det nydelig sti og rusle nedover på.

Narve hadde lagt ned det meste av skog der oppe, så stiene forsvant hele tiden. Men de hadde jo ryddet opp litt ved hjelp av skogsmaskiner, så jeg prøvde å følge en av sporene.

Som selvfølgelig gikk både hit&dit, krysset andre spor, og det meste...

Da jeg endelig nådde over til den andre elva, skjønte jeg all lovprisningen.

Nydelige, roligflytende strekker! Sandbunn med steiner innimellom. Hadde dette vært en god brunaureelv,  hadde jeg bosatt meg her! Men brunaura finnes visst stort sett bare i vannet på toppen av elva. I små mengder.

Gikk og spotta litt sløvt på veien nedover. Men energien var som blåst bort.

To slitne menn møttes ved campen. Ingen lykke for noen av oss.

Men etter noen iskalde, et godt måltid, og en cognac og whisky eller to ved bålet, var formen på topp!

Det er jo helt spesielt der oppe i Nord. Vanligvis, så forbereder man seg på å krype i posen når mørket faller på, for å utnytte dagen etter maks. Men her trengte man ikke å planlegge noe som helst. Lyst nok døgnet rundt på denne tiden. -Frem med stengene igjen, en boksøl i klypa, og bort mot elveutløpet!

Husker ikke hva klokka var, men det var godt med aktivitet både litt oppover elva, og langs stranda. Fin fisk, også.

Alt hadde vært såre vel, hadde det ikke vært for ørtenhundreogsyvogtrygve forbanna småsei! De beveget seg i enorme stimer, og det langt oppover elva.

Uansett hvordan jeg prøvde, så ble flua tatt av en av disse jæklene. Jeg så tilogmed store skygger etter flua, som omtrent hadde gapt over, bare for å bli snytt av en kilos sei...

Litt irriterende? Gjett.

Men jeg kunne jo få opp humøret på en litt sadistisk måte:

Ved å se på arma og beina til Den Brave Utfløtta Nordlenningen. Eller, egentlig, så grenset det heller mot litt vondt.

Tøff som han skulle være, så kjørte mannen gapahuk om natta, og gikk i sånne piratbukser. Og kortermet, selvfølgelig. "Tåler detta vi, vøttø!"

Innimellom hundrevis av std. mygg og knott-merker, så rant det blod fra små bittmerker. "Kjøttfluer" kalte de de små svarte fluejævlene.

Mine forslag om myggmiddel, lange bukser, og genser, ble selvfølgelig avfeid med type: "Står han av!", etc.

Han om det.

Dagen etter fartet vi oppover elva med de flotte strekkene. Men, for å gjøre en allerede for lang historie litt kortere, oppgangen av laks og SØ var tydeligvis forsinket i år. Vi så riktignok et par ganske fine, men dett var dett.

Vannet elva løp ut fra, derimot, viste seg å inneholde opptil flere beist. Her hoppet det ganske så greit med stor fisk. Men, selvfølgelig(!) langt utenfor kastehold. De viste seg på den siden hvor fjellet stupte rett ned i vannet. Der gikk det en fin djuprenne.

Men de vi så, gjør at jeg faktisk lurer på en tur dit til neste år. Med bellyboat.

Siste kvelden prøvde jeg meg i en av hølene i "markfiskerelva". Satt ved kaffebålet og koste meg, mens jeg ventet på kameraten som skulle komme. Da så jeg at hele kulpen liksom flyttet på seg i sidesynet!

Der snudde en laks på gudene vet hvor mange kilo... Skal vi si rundt ti?

Eneste muligheten for fluekast var dønn oppstrøms. Ga beng i manglende vadere, og gikk ut nedafor, med vann oppunder bjellene.

La ut en Sunray Shadow, i et ganske så vellykket tjuemeters kast. Og, Lord and Behold!, det var som en ubåt fulgte etter! For å si det sånn, det var like før underbuksa måtte kastes etterpå.

Men akkurat da den nådde grunna, ca. fem meter unna, snudde den så vannet spruta!

Jeg hadde da fått beviset for at jeg har et sterkt hjerte...

Spastisk la jeg ut neste kast.

Plutselig var det bevegelse, og den slo på!

Jeg datt omtrent baklengs i elva. "Jizzes! Hvad nu?"

Det rykket godt i stanga. "Men", tenkte jeg raskt, "dette er vel ikke storingen?"

Tilværs spratt en halvannenkilos. Vanligvis hadde jeg vært kjempenøyd. Men det ble faktisk litt nedtur. Den halvannenkilos sjøørereten ble sklidd ut i elva igjen. For jeg visste at kameraten hadde tatt opp en på rundt to, til middag/aftens.

Konklusjon:

En nydelig naturopplevelse. Støl i beina fortsatt, to dager etter.

Alle de Brave som hadde mobbet meg for myggnettingneglisjèen, så ut som nåleputer, med blødende sår innimellom. Det var ingen som slang noen Søring-vitser på kaia før båten kom.

Turleder Hr.Steintøffe Utfløtta, sitter nå hjemme med legger som har hovnet opp til det ugjenkjennelige. Han har legetime i dag, og er noe bekymret...

[Dryflyfool]

Var det alfor langt?

[pistus]

Kjempestory!!! ;D Virkelig artig skrevet,ble gira nå(drar nordover i 10 dager på Fredag morgen..) Skal fiske i litt større elver,men Jock Scott"n blir med i alle str Myggmiddel også

[Dryflyfool]

Takker for det!

Måtte bare spørre siden det var ørten visninger og nada tilbakemeldinger.

Har en stygg tendens til å bable og skrive for lenge og langt.

Lykke til der oppe, pistus!

Virker som nevnt som at ting skjer noen uker etter det skulle der. Trur du får en kjempetur!

PS: Husk også Sunray!

[Tryggis]

Flott fortelling!

[ΛΛЯDΛHL]

herlig story, Dryfly... og god tur til Pistus

[Kim Skjerve]

Fantastisk bra!

[pistus]

Tilbake fra en 9 dagers tur i Vefsna.Kom opp til liten elv men med litt grønnfarge,noe som ga et forsåvidt greit fiske de første dagene i nedre deler av elva.Tok endel sø og laks mellom kiloen og to på små svarte fluer med et lite innslag av rødt i kroppen(russerfluer)elva sank betydelig dag for dag.Merkelig føre med opp i 28 varmegrader på dagen,men ned i 2 grader på natta....skikkelig "Indian Summer" ::)noe som resulterte i totalt fravær av insektliv utover kvelden :-\må innrømme at jeg gikk over på ultralett marksmygefiske etterhvert,noe som gjorde fisken som sto dypt i hølene mer tilgjengelig....de siste dagene fisket jeg lenger opp i elva,steder som ikke står tilbake for noe i hele Norge ;)eventyrlige plasser,hvor man nesten forventer at brunbjørn står rundt neste sving og slår etter laks....skikkelig Alaska feeling" ;D Traff 2 andre fluefiskere fra Bodø og Stavanger som traff skikkelig den ene natta,med sjøørreter fra 2,5-5kg hele 8 stykker faktisk...nygått fisk....! Totalfangst ble 44 fisk fordelt på 12 laks fra 0,8 til 4 kg.32 sjøørreter fra 0,7 til 2,5 kg. Ikke så gæærnt på ultralav vannføring og 96% klar elv,takket være 16 års erfaring i elva ang plasser som gir fisk på alle forskjellige vannføringer og intens utforsking,ble det det grei uttelling  ;)Kommer vannet før fredning blir det "klondykestemning"der oppe..... 8)Men digg med godvær når men ligger 9 dg i lavvo,uansett da....Mvh Pistus