Ørretboms for en uke

[Hunderørret]

Rrrrrrrrrrrrrrrr! Lyden av fisk som raser av sted med fluesnøret. Med fluen godt plantet i munnviken. Det hadde jeg savnet i hele vinter. Selv med kun 1 sessong som fluefisker savnet jeg det. Etter uttallelige timer foran bindestikka og i sofaen med Tørrflueland og Ørretboms kom våren. De første vakene, mygg og døgnfluer. Kastekurs og utstyrsmani. Og i bakhodet lå turen til "Falsen" og murret.

 

"Falsen" er vel kanskje ikke så orginalt, men jeg regner det ihvertfall som en av de stedene jeg måtte prøve. Så en mandagsmorgen, i starten av juni dro vi avsted. Vel vitende om ekstremt sky og vanskelig fisk, stor fisk. Dag 1 ble det en liten tur ut for å titte. Klar elv, fjell og fosser, kort sagt: Flott. Men vakingen uteble, noe som etterhvert skulle vise seg å være en gjentagende problem.

 

Vind, vårflom, grumsete vann, overslagsproblemer, fortomskrøll, tilslagsproblemer. You name it, we`ve tried it! Timesvis med speiding langs bredden. Vading på kanten av hva min mor ville likt Men også stor steady fisk. Ståendes på flekken i 2 timer av gangen. Baetis og Marginata. Fjærmygg. Høy puls, store smil. Men desverre, ingen fisk. Hva passer vel bedre da enn en kald pils eller to.

 

Når baren i tillegg har bindeutstyr ståendes fremme. Flueporno på tvn. Dyktige fiskere som hjelper med tips og råd. Og flere likesinnede som heller ikke har lykken med seg. Da er det fint alikevel.

 

Før avreise ble det en pit stop på den lokale sportsbutikken. Der har de et vanvittig bra utvalg av bindematerialer til hyggelige priser. Rabatter ble det også.

 

Og så, vel hjemme igjen etter 6 fiskeløse men lærerike dager ble det en liten tur inn på bittelite fjellvann. Der ble nye erfaringer og kunnskap utprøvd. Fjorårets tur på dette vannet ga ikke utbytte for min del, men i år ble 8 stykk ørret landet og pent utsatt. Forøvrig årets første ørret for min del. Og det er ikke de siste.