Hardangervidda '23

[Truls]

Så artig at det har blitt lagt ut rapportkonkurranse og jeg nettopp har gjennomført sommerferiens tur på hardangervidda.

Vi hadde bestemt tur tidlig, og tross hva yr viste i forveien så var vi egentlig ganske heldige med været siden det var meldt regn regn og atter regn. Sånn ble det heldigvis ikke.  

Jeg hadde sett meg ut to vann og kunne på satelittbilder se en del grunner, strender med marbakker, bukter, odder og andre interessante ting, om tørrflueforholdene ikke slo til. Fjorårets tur viste at sjøørrettaktikk kan være meget effektivt i ferskvann også og det skulle vise seg at det skulle bli det mest givende i år også. 

Jeg måtte ut første kvelden, og dette var det som møtte meg. Ingen vaking men for eg syn for en sjøørretfisker. Jeg gikk strekket til enden og fisket meg over. Det tok ikke lange stunden før det var et lugg, men det skulle vise seg at det tok litt tid før den første satt. Plutselig klinket det til og det svarte godt der ute. Fisken tok på første trekket og ga en skikkelig fight. Jeg ble mildt sagt overrasket når fisken var på knapt 400g. Den var kulerund og kjenpet som på steroider. Kvelden skulle gi tre fine fisker til fra 4-700g og det ante meg at turen kunne bli innholdsrik!

Neste dag skulle by på litt mer vrient vær og tørrflueboksen var det neppe noen vits å ta med. Mye vind, men det fine med et vann er at man kan gå rundt hele og bruke den til sin fordel. Første fisk tok raskt, så skulle det gå et stykketid før jeg endelig fant et strekke som holdt bra med fisk. Og for noen utrolig flotte fisker dette vannet skulle inneholde. De lyste opp i orange, rødt og kobber i intenst lysende farger. Og hjelpe meg så sterke de var for størrelsen.

De tok på veldig raske inntrekk, virket som de ble trigget av flyktende bytter og de dro til av full kraft og tok så vassføyka sto. Når de satt så var det ville krefter og full fart. Flere av fiskene prøvde å gjøre det vrient, en smatt mellom bena mine og kampen må ha sett vittig ut der jeg kålet med stanga mellom bena. Pussig nok endte det bra!

Dagen etter gikk til det andre vannet som er en del mindre. Jeg fisket omtrent rundt hele med en fin fisk som resultat. Bar langs en odde var det liv, og jeg er sikker på at jeg kunne landet så mye fisk jeg bare ville, men snittstørrelsen var mye mindre med stort sett fisk på +/-300g. 

I perioder var det ganske vanvittig fiske, og dette er vann med mye gyting og det må tas ut en del fisk. Fint å få tatt med noen til mat også. Dagene gikk alt for fort, og med en rekke fisk fra 600g og oppover så ville jeg ikke hjem. Heldigvis er det bilder å se på og noen stunder som er brent fast i hjernebarken.

Siste dagen ble pussig, været ble helt strålende, og jeg ble så vanvittig silbrent. Men fisket var bra og jeg endte opp med å pakke meg inn i hettegenser og stuffe alle åpninger inn til hud med dopapir for å ikke bli enda mer brent. Sola i høyden kan være ubarmhjertig, og en fluefisker som fisket mumie-style var nok et syn for guder... hva gjør man ikke for å fiske 😅

Det gode været dempet fisket, men på siste draget over godstrekket som hadde levert fisk etter fisk så satt jeg opp tempoet og i pausen sto vannspruten rundt flua og jeg så fisken tok før jeg kjente den. Det ble nok en vanvittig fight med en flott ørret og for en måte å avslutte på.