Forlenget bakkropp best?

[Pål H]

Når vi binder døgnfluer er det ofte vanlig å dubbe bakkroppen. Men er det ikke slik at døgnflue - duns holder store deler av bakkroppen over vannet. Vil ikke da en forlenget bakkropp være den beste måten å binde en døgnfluekropp på? Kan man gå så langt som å si at en tradisjonell parachuteflue missviser størrelsen? Jeg er klar over at en parachute eller tilsvarende fluer godt kan se ut som en halvdruknet døgnflue, og at fisken ofte tar disse i stedet for "flygeklare" fluer. Noen som har erfaringer rundt dette, eller andre innvendinger?

[Rune Stokkebekk]

Ikke alle døgnflueduns holder store deler av bakkroppen over vann.

Det gjelder først og fremst arter av ephemerella.

Under de andre klekkingene har jeg ikke hatt noe behov for å gå ned i størrelse for å matche det lette avtrykket av thorax.

 

Jeg er ikke sikker på om en forlenget kropp med skikkelig "svai" er det rette når insektene står med bakkroppen godt hevet. Jeg mener det er tilstrekkelig med en mindre/kortere flue med samme beinlengde og vingehøyde som orginalen.

Men det kan godt hende at en forlenget flue med skikkelig svai fisker godt på arter som har bakkroppen hevet. Jeg har ikke prøvd det ut. Kort og godt fordi jeg har klart meg med de imitasjonene som jeg har.

 

Styrken til parachutemønstre er fiskeegenskapene og avtrykket når den er bundet riktig. Men det er behov for litt variasjon. En god del døgnfluer står høyt med thorax og har bare halve bakkroppen nede i vann. Da kommer døgnfluene med et tradisjonelt/"v-hackel" til sin rett.

 

Jeg velger mønstre ut i fra hvor jeg fisker: Stilleflytende elv, rask strøm, stille vann, etc. Jo roligere vannet er desto mer lettdressede fluer...

[Pål H]

Hva med en så stor døgnflue som Lephtophlebia M da. Den har jeg flere ganger sett at står med krummet bakkropp på vannet som dun. Og i bindeoppskrifter etc. så anbefales det ofte å binde den på krok 12. For at dette skal passe med størrelsen til flua, må jo bakkroppen i tilfelle ligge strekt ut bak flua når den står på vannet. Man kan jo binde slike forlenga varianter med parachute hackel da..Og bør kun gi like bra avtrykk. Men vil ikke kroppen som står krummet over vannflaten kunne ses som en siluet for fisken, og kanskje være en ekstra trigger hos flua?

[Rune Stokkebekk]

Bakkroppen som er krummet vil fisken se.

Så blir spørsmålet: Spiller det noen rolle for fisken om den ser avtrykket eller silhuetten så lenge den er like stor? Ikke vet jeg...

Både avtrykk og silhuett høres jo unektelig bra ut!

Jeg heller mer mot det å ikke lage den så stor fordi avtrykket er mindre på de som står med krummet kropp.

 

Så til Leptophlebia M. Den binder jeg aldri større enn 14. Liker i grunn å ligge en halv til en hel størrelse under orginalen. Spesielt under fiske på forsiktig fisk.

Og for Leptophlebia sin del fisker jeg nesten utelukkende med klekkere/flytende nymfer. Fisken spesialiserer seg ofte på det. Men det er en annen sak...

[Pål H]

Og for Leptophlebia sin del fisker jeg nesten utelukkende med klekkere/flytende nymfer. Fisken spesialiserer seg ofte på det. Men det er en annen sak...

 

Ja, dette har jeg også erfart. Jeg bruker som regel et veldig enkelt mønster av Roman Moser som ble beskrevet i en video faktisk. Genial enkel å binde og funker veldig bra. Har eksprimentert med flash\twinkel (eller hva det nå heter) i vingesekken. Ideen er at dette skal etterlikne nymfehuden som sprekker opp og glinser. Uansett virker det som om ørreten blir trigget av dette, selv om det godt kan være at klekkeren egentlig bare skiller seg ut og vekker oppmerksomheten. Disse klekkingene synes jeg er høydepunktet i stille vann foruten maursvermingene.