Gå til innhold

2008 Sommerens tur


Gjest Unknown User

Anbefalte innlegg

Gjest Unknown User

Sommerens fisketur 2008

Den 20 juli var det dags for årets siden lenge planerte fisketur. Min kompis Kalle og jeg søker hver år kvotert fiskevann oppe i fjellen i norra Sverige. Som vanligt søkte vi om tre vann i håp om at få tilgang til et av de så attraktive fluefiskevannen som bare et bestemt antall fiskere per år får tilgang at fiske i. I år fikk vi vann i Gällivarefjellen som ligger i høyde med Narvik sånn cirka. Etter en lang flytur fra Oslo via Stockholm opp til Luleå i norra Sverige så ventet kompisen min med bilen for at ta oss de 45 milen videre opp til Kiruna som er siste utposten i Sverige før man kommer mot Riksgrensen ved Norske grensen. Da jag reiser sa langt har vi bestemt oss for at hver år la lyxen gi oss en mersmak av fisketuren. Når vi kom frem til Kiruna så ventet der en helikopter på oss som skulle ta oss til Tertåjåkka som var fiskevannet for i år, en helikoptertur på cirka 30 minutter men som tar et par dager og vandre. Tertåjåkka er en strekning i Kaitumelven som er kjent for og både føre stor ørret og stor harr.

 

Hele veien fra Oslo til vi landet med helikoptern så var været strålende med sol og nesten helt molnfritt. Så vi var skikkelig gira når vi endelig kom frem. Da vi flyr helikopter tar vi oss også muligheten og pakker med oss god mat og god drykk. Ikke fordi vi ikke trur vi får fisk uten fordi god mat ute i naturen smaker så mye bedre enn noe annet sted. Vi hade med oss fint røtt vin, øl, elgskav med færske sjampinjonger og fløte (som vi så klart laget ordning på plass), pannekaker med jægerflæsk og så videre. I allt hade vi faktisk 25 kg overvekt i lasten.

En litt pussig detalj som man kanskje ikke skall nevne er at vi faktisk under hele året har trodd at vi skall til et helt annet vann men som ligger parallelt med det vi faktisk skulle til. Det kom vi på da vi diskuterte helikopterturen med piloten.

 

En annen lyx med helikopter er at man faktisk kan se ut en bra plass for basecamp før man lander plus at man får en grym overblikk over et vann man aldrig vært ved. Det tar helikoptern et par minutter ekstra at ta en ekstra tur for å få spanet litt. Jag er medviten om at det høres helt teit ut men muligheten finns der og det spare enormt med tid når man reiser nesten 400 mil tur og retur for at fiske i tre effektive dager. Når man har kvoteret vann så har man bare tre dager på seg og fiske. Vi fløy inn en dag før vårt fiske startet fordi vi ville vandre rundt og spane litt for å se ut noen bra plasser og for at vi ville se hvor langt insektene hade utviklets.

 

67207_s.jpg

Helikoptertur

 

67208_s.jpg

Helikopterspaning

 

67209_s.jpg

Kalle

 

67210_s.jpg

Into the wild

 

67211_s.jpg

Helikopteren lemner oss

 

67212_s.jpg

Helikopteren har lemnet oss

 

Første fisken

Vi tok god tid på oss med basecampen og var litt slitna når vi var klare så vi tok oss en totimers nap og voknet av et eldre par som gikk forbi teltet vårt. Vi spurte litt om hvordan det gått for dem og de hade ikke fått så mye og mannen var litt besviken på fisket i allmenhet. Det ga oss ingen god feeling så på med skona og ut for og sjå på aktiveteten i vannflaten og for at få et grep om nermeste området.

 

Direkte så vi mye vak og solen stod høyt og det var masse insekter i luften så vi skjønte ikke helt hva mannen snakket om. Enten var han helt verdiløs på at fiske eller så var fisken selektiv, vi gikk for det første. Vi la merke til en hel del stor fisk og det vaket praktisk taget overallt. Det var grønne dagslender i størrelse med krokstorlek 14 og 12 som svermet omkring i lufta. Det var helt klart klekkning / sverming og en fantastisk aktivitet. Etter noen timer ble buksa alt for trang, sorry uttrykket på ren svensk, men jag var kåt og hade stånd og kunne ikke holde meg lenger. Et par hundre meter ned fra basecampen hade jag lagt merke til et par fina fiskar som head tail plukket insekter i vannflaten. Jag sa til Kalle at jag nå ville gjøre noe jag vill angre på da jag har full respekt for at man har sine kvoterede dager. Jag satt sammen stangen og knøt på en dagslende og gikk bort for og fortsette spane, jag løy for meg selv og trudde jag skulle klare av å ikke fiske. Det tok fem minutter så sto jag vadet ut til skrevet for at kyle av ståndet litt. Det hjalp! Det kalde fjellvannet svalket fantastiskt deilig. Jag tok en kopp vann og sto bare og njøt av skuespillet fra fiskene som spiste i lugn og ro. Det føltes ut som at det ikke vært et menneske her på flere år. Forsiktig losset jag på fluen og drog ut litt lina for å testkaste, bare for at se om jag kunne friste fisken blant det overflød av mat som den hade og velge på i vannflaten. Jag legger ut fluen bare syv åtte meter for å kjenne på det. Andre kastet smeller det til ordentlig og plasket i vannflaten går ikke å ta miste på. Stadige og tunge ryck og jag kjenner at turens første harr ikke annet enn angrer på at den falt for imitasjonen. Etter en liten stunds kamp som gir en bra fight i en elv som er strid og sterk gir harren bra mulighet til maskimert motstand kan jag lede den inn i håven. Den er vakker. En av mine absolutte favoritter når det kommer til fluefiske. Jag vet at det ikke er en stor sportfisk i Norge men i Sverige liker vi den veldig godt, ikke bare og spise men som sportsfisk. Ryggfenan er en fantastisk skapning, som ett stort seil holder jag den mot solen og ser alle fargene som den innholder - røtt, orange, grønt, blått og grått. For en fisk. Jag veier den og den veier 850 gram. Nesten pers på andra kastet. Jag har satt som mål og nå over kilot på både ørret og harr denne turen. Jag holder den unner vannflaten en liten stund til den spretter til og svømmer ned til bunn for å tenke til litt over en ny erfaring. Jag knyter hendene og lyfter dem mot luften og føler at dette kan bli og kommer til og bli en sinnsyk tur. Jag føler at det får holde med disse to kastene for at jag har en så bra følelse for turen i øvrigt.

 

67213_s.jpg

Basecamp

 

67214_s.jpg

Driller harr

 

67215_s.jpg

Driller fortsatt harr

 

67216_s.jpg

Turens første etter to kast

 

67217_s.jpg

For ena farger i fenan ...

 

Fiskedag en vokner vi tidlig. Vi gjør prosessen kort med grøt og brød til frokost som vi avslutter med en kopp kaffe som vi krydder med en diskusjon om fluevalg. Været har så klart blitt litt dårligere. Det blåser mer og vi ser mørke skyer bort mot fjellen, men man vet aldrig. Bare noen timer senere kommer regnet som skall holde seg i nesten 30 timer. Det regner ikke så mye, men emellenåt så pøser det ned ordentlig. Ikke noe som stopper to fluefiskere. Jag kan bare tenke tilbake til påsken da jag sto i Oslofjorden med is rundt leggene og jaktet på sjøørretten i ti timer og fikk en liten jævel på 600 gram.

Vi har et bra fiske med både ørret og harr. Kalle slår personligt rekort med harr på 890 gram og får et par pene ørreter også. Jag får en masse fisk og det er en utrolig snittvekt. Vi får ikke en fisk under 700 gram. Jag lander rundt 15-20 harrar og 5 ørreter første dagen. Inget PB for meg.

 

67222_s.jpg

Kalle med PB på ørret

 

67223_s.jpg

En glad Kalle

 

67224_s.jpg

Kalle med PB harr ... det var en bra dag for Kalle.

 

67225_s.jpg

Fredrik med PB harr 960 gram!

 

67226_s.jpg

En ørret i regne

 

Taper årets fisk

Fiskedag to tar vi det litt lugnere på morgonen. Vi spiser i lugn og ro i regnet og føler oss litt kalde alerede. Vi ser ikke mye aktivitet i vannet på grunn av vinden. Men vi vet ju at de er der og vi vet også at ørreten trigges av dårligt vær. Så vi snakker en del om at dele opp dagen sånn at vi får med oss et effektivt nattfiske etter storørreten. Vi går ned til nakken der jag første dagen fikk harren på andre kastet for at spane etter aktivitet, men der er ikke mye at se. Ikke mye liv i luften heller. Vi ser sporadiske innsekter som suser forbi oss i lufta. Jag bestemmer meg for en superpuppa som skal ligge straks unner vannflaten. På første kastet smeller det til på samme vis som første dagen. Jag kjenner igjen rykken og kan konstantere at det er en fin harr igjen. 850 gram. Bra start på dagen. Vi fortsetter på samme plassen i et par timer og den ger full utdeling på både superpuppa og harøra – både fortyngd med gullskalle og uten. Puppa og nymph er dagens måltid hva det virker. Vi tester med både dag- og nattslender men det er overhode ikke av intresse. Jag ser en intressant spot ved en sten som ligger precis unner vannflaten rett over elven. Det er cirka 30 meter og kaste og i vinden får jag kjempe for at ta meg over men kastet blir velykket og fluen lander fem meter ovenfor stenen. Jag mendler så att jag får bra kontakt med fluen og for å unngå at den striper, og akkurat da den passerer stenen er det en fisk som hugger med full kraft. Det er det vildeste jag noensinne hvert borti. Det er så voldsomt at jag ikke kan tru det er sant. Til tross for at fluen går unner vannflaten så går fisken til full attack mot superpuppan i størrelse 14. Nå begynner en intressant kamp da jag har to strømkanter som jag ikke vil at fisken skal inn i. Instinktivt gir jag fisken motstand med en gang vilket er ett misstag. Den ruser rett ned og jag kjenner backingen brenne mellom fingertuppene – jag må få stopp på den. Dette er en diger fisk og jag er hundrede prosent sikker på at det er en stor ørret. Den er så forbanna at jag nesten begynner og skelve i bena. Jag ser meg rundt etter en springrute for at følge etter. Det er vanskelig da jag vadet ut til magen. Fisken stopper opp etter sin tjurrusning og jag får muligheten til og gå inn et par meter og kommer opp på litt bedre grunn at stå på. Fisken har helt stanset og står ned på bunne og bare tjurer. Jag prøver og gi den litt motstand men det er helt menløst. Den står pall og har ingen planer om at røre på seg. det som er jobbigt er at den står rett foran den andra nakken og får den fart og går ned mot nakken så er fisken tapt, det er en lang sterk vitskumsstrøm på nedsiden som jag ikke har en sjans til at kontrollere fisken i. Sånn står vi i cirka ti minutter da jag kjenner at den begynner og rykke med hodet og den begynner og bevege seg litt for første gangen etter rusningen. Jag er helt støl i kroppen og jag nyter hvert sekund. Den beveger seg og jag følger den samtidlig som jag setter litt press på den for og prøve og få den opp i elven, den kommer opp mot vannflaten og jag ser endelig at det er en svær ørret – i det tilstandet sier jag til meg selv 3-4 kilo. Jag hyler innenbords og vil ikke annet enn at den snart skal ligge i min håv. Jag driter fullstendig i at verden er på vei utover, jag vil ha denne mitt livs ørret. Deretter går sekundene veldig kjappt. Ørretten blir lei og jag kan kjenne et par rykk som jag ikke har makt over og plutselig ser jag fluesenen studse tilbake mot meg. Med åpen mun og hendene langs kroppen ned i vannet kan jag bare konstantere at jag ikke vant fighten. Jag er fullstendig tom i kroppen og jag har null tanker i hodet. Min hjerne er ikke der. Jag kan ikke tenke, jag tenker ikke, jag bare er. Jag har akkurat tapt fire millioner i poker. Jag har akkurat pantsatt kona og barn og tapt. Teltet brann akkurat ned. Månen sluttet akkurat og lyse. Hva faen? Sånn sluttet det ikke for to minutter siden når jag så ørreten i håven. Akkurat nå kunne jag like gjerne ha blitt hjemme. Et par minutter senere begynner mitt univers og komme tilbake og nå gleder jag meg isteden for at jag fått oppleve noe så fantastiskt. For en følelse. Jag er plutselig liten og skjønner at dette er på de store fiskenes villkor og jag må bare bli en mer erfaren fluefiskere til tross for mine 20 år som aktiv fluefiskere. Jag har aldrig vært uti noe lignende. Jag snakker litt med Kalle som hele tiden vært tilskuer og redo med håven og han sier et sted mellom 2-3 kilo. Jag har en gang fått en ørret på 1,2 i et vann og den var ikke en gang nær av hva galningen der ute gjorde nå, så jag står fortsatt fast ved at den veide rundt 3-4 kilo.

 

Det planerede nattfisket blir noe avslaget etter tapet. Vi har en bra kveld og jag setter til tross PB på ørret i elv med 900 gram.

 

Tredje fiskedagen kan jag ikke la vær og tenkte på ørreten kvelden før. Jag tenkte på den til jag sovnet og tenkte fortsatt på den når jag voknet. Jag bestemmer meg for at gå tilbake til samme plass etter frokosten. Det blåser noe sinnsykt men solen er framme og regnet har sluttet. Det er helt umulig og fiske på den samme plassen da vinden ligger på rakt fra siden som jag kaster på. Vi snakker litt om situasjonen og bestemmer oss for at søke oss til steder der vi kan fiske i skydd fra vinden. Dagen fortsetter litt som hele turen har vært. Ikke en fisk under 700 gram og vi får fisk nesten hele tiden. Vi fisker ikke så intenst i dag og tar noen kjappe naps under dagen. Mot ettermiddagen avtar blåsten og vi er ved et sted som vi fått en del fisk på under turen. Vi fisker med superpuppa og harøra da det ikke er så mye aktivitet på overflaten. Det fungerer veldig bra men plutselig begynner det å vake og våre fluer ignoreres helt. Vi ser ikke helt hva som ligger i vannflaten og det byts fluer i hytt og i vær. Vi tester nympher, dagslender, parachuters, nattslender og alt vi ser i boksene, men fisken er opp og vaker bare centimeter fra fluen. Det er enormt frustrerende. Vinden avtar nesten helt og vi ser at det er full aktivitet over hele elven, men vi får ikke fisk. Hva skjer?! Jag setter meg ned og spaner i luften og det eneste jag kan se er at det flyger små svarte knottlignende insekter, kan det være knottsverming? Jag knyter på den minste svarte bollen jag har, en liten knottimitasjon. Første kastet får jag fisk. FANTSTISKT! Det er så deilig og knekke koden noen ganger. Helt magiskt. Vi er game igjen og kan fortsette og fiske. Etter hvert så avtar knottfebern og fiskene blir mer stille og vi kan fiske mer variert igjen.

 

67221_s.jpg

Nygrillet harr på tunnbrø med dijonsenep

 

67220_s.jpg

Gravet ørret med enris

 

67218_s.jpg

Elgskav

 

67219_s.jpg

Elgskav med fersk potet, tyttebærsylt og røtt vin

 

Dags å åke hjem

Dag fire er det dags at pakke sammen og bare nyte følelsene vi fått av en fantastisk tur. Første dagen snakket vi litt med det eldre paret og det var de eneste menneskene vi så under hele turen. Vi hørte fler helikoptrer fly inn men vi truffet aldrig noen. Det er en fantastiskt deilig følelse å være helt alene på en så fin fisketur som vi hatt. Når vi pakket sammen og stedet basecampen ren fra spor fra gjester så gikk vi 30 minutter til den plass der sjøflyet skulle hente oss. Vi er et par timer tidlige og tar en nap i en slent unna vinden. Når vi sitter på flyet så er vi to store smil. Vi er så utrolig fornøyde med turen at det knappt går an og ønske seg mer. Muligens fisk over kilon. Vi såg at de fanns der men ikke minst så hade vi på en gris til ørret. Vi diskuterte hvordan vi gjør det neste år, skal vi sikte inn oss på at få komme til samme sted eller skal vi sjanse på et nytt sted i år igjen? Vi får se.

 

67228_s.jpg

Her kommer hjemtransport

 

67229_s.jpg

Hjemtransport lander

 

67230_s.jpg

Room with a view

 

67231_s.jpg

Flyskygge

 

Må legge ved noen bilder til ...

 

68847_s.jpg

Nydelig Ørret 900 gr

 

68848_s.jpg

Harr, C/R, 850 gr

 

68849_s.jpg

Harr, C/R, 850 gr

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Takk for trivelige tilbakemeldinger.

 

Ja, den tomheten sitter fortsatt i, men samtidlig så er det et utrolig privilegie å kunne fiske i sånne vann og få vandre i en så fantastisk natur som vi har her oppe i Skandinavien, men en tapt storfisk er helt jævlig. Den finns kvar og takk vare en bra C&R-attityd blant fluefisker og også mange andre fiskere så kommer det fler muligheter. Jag ser dokk fortsatt bilden i hodet av ørretten i håven... faen! Haha ...

 

Hvem er Rune?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

... om han er skaperen av siden så har han sikkert lest rapporten så jag får bare vente og se. Hade vært kul om han ville bruke det eller deler av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...