Desember morgen....

[HåkonH]

Satt i mørket på en stein i vannkanten og så dagen gry, nesten helt vindstille og ganske mildt, ei lita regnbyge som ikke klarer å utøve mer enn at det bare blir enda koseligere. Stjålen tid er alltid den beste! Og der ja, der kom det etterlengta vaket. Litt langt ute, ikke no stress, har plenty tid i dag. Sitte, vente, der ja....litt nærmere land denne gangen. Vente vente, ikke mase på. Et vak til, langt inne, lenger borte, men innenfor marbakken, nesten på stranda. Må være en annen fisk. Fremdeles grått, men må komme i posisjon før fisken trekker helt inn. Vader saaakte utover, helt rolig, allikevel føles det som om jeg tramper utover når jeg ser ringene som jeg skyver framfor meg på vannet. Biter tenna sammen, blir det for mye? Skremmer jeg`n utover igjen?? Stopper etter 12 meter, fri baksleng fra forræderske trær som henger utover, vann til navlen. Kjenner skoa synke i mudderbunn, men ikke langt, tråkka her før kan skjønne. Trekke pusten og senke skuldrene, flua går 2 runder i risteboxen, helt unødvenlig, er preppa fra før, mer et tvangsmønster. Dusteflue, burde vist bedre! Dypper fingrene i vannet og fukter bakkroppen så den skal trenge gjennom filmen. Føles som en evighet, like usikker hver gang, ble det for mye styr?

Ingenting skjer på 5 min, fisker opp en sigg og tenner på, senke skuldrene, gjorde jeg ikke det i stad? Merkelig! Flere vakringer brer seg lenger ute, bra, men det er ikke min fisk tenker jeg, helt riktig, der er`n oppe, 15 meter skrått til venstre, Hiroshima. CdC`n blafrer gjennom lufta og lander faktisk overraskende oppskriftsmessig, litt utenfor vaket. Kjenner pulsen stige, reagerer på merkelig smak fra siggen, er godt inne på filteret, spytter jævel`n ut men den har klistra seg i leppa. Fan. Noen ganger er det like greit å være aleine. River sneipen vekk og løfter blikket, helvete flua er borte, bare noen ringer på vannflata som røper hendelsesforløpet. Løfter fortvila stangtuppen i en passe panisk bevegelse og kjenner motvekt i enden av snøret! haahaha. den fortjente jeg virkelig.....ikke..... eller så inni helvete....

 

Okkesom, småtrivelig start på dagen...

 

[Bjørn-Tore Holvik]

for en hærlig historie. er en smule missunelig for at jeg ikke kan gjøre det samme.. 

[Gjest Oliver]

Flott Håkon Gleder meg plutselig til våren nå

 

[Drammensfiskern]

Satt i mørket på en stein i vannkanten og så dagen gry, nesten helt vindstille og ganske mildt, ei lita regnbyge som ikke klarer å utøve mer enn at det bare blir enda koseligere. Stjålen tid er alltid den beste! Og der ja, der kom det etterlengta vaket. Litt langt ute, ikke no stress, har plenty tid i dag. Sitte, vente, der ja....litt nærmere land denne gangen. Vente vente, ikke mase på. Et vak til, langt inne, lenger borte, men innenfor marbakken, nesten på stranda. Må være en annen fisk. Fremdeles grått, men må komme i posisjon før fisken trekker helt inn. Vader saaakte utover, helt rolig, allikevel føles det som om jeg tramper utover når jeg ser ringene som jeg skyver framfor meg på vannet. Biter tenna sammen, blir det for mye? Skremmer jeg`n utover igjen?? Stopper etter 12 meter, fri baksleng fra forræderske trær som henger utover, vann til navlen. Kjenner skoa synke i mudderbunn, men ikke langt, tråkka her før kan skjønne. Trekke pusten og senke skuldrene, flua går 2 runder i risteboxen, helt unødvenlig, er preppa fra før, mer et tvangsmønster. Dusteflue, burde vist bedre! Dypper fingrene i vannet og fukter bakkroppen så den skal trenge gjennom filmen. Føles som en evighet, like usikker hver gang, ble det for mye styr?

Ingenting skjer på 5 min, fisker opp en sigg og tenner på, senke skuldrene, gjorde jeg ikke det i stad? Merkelig! Flere vakringer brer seg lenger ute, bra, men det er ikke min fisk tenker jeg, helt riktig, der er`n oppe, 15 meter skrått til venstre, Hiroshima. CdC`n blafrer gjennom lufta og lander faktisk overraskende oppskriftsmessig, litt utenfor vaket. Kjenner pulsen stige, reagerer på merkelig smak fra siggen, er godt inne på filteret, spytter jævel`n ut men den har klistra seg i leppa. Fan. Noen ganger er det like greit å være aleine. River sneipen vekk og løfter blikket, helvete flua er borte, bare noen ringer på vannflata som røper hendelsesforløpet. Løfter fortvila stangtuppen i en passe panisk bevegelse og kjenner motvekt i enden av snøret! haahaha. den fortjente jeg virkelig.....ikke..... eller så inni helvete....

 

Okkesom, småtrivelig start på dagen...

 

 

Kjenner meg godt igjen her.................

[Bjørn-Tore Holvik]

Du tok ingen bilder fra turen da?

[HåkonH]

Sorry BT.

Har stort sett aldri kamera med, og det var for dårlig lys til mobilkamera.

Skal skjerpe meg til neste episode ( Januar morgen...) 

 

 

 

[Bjørn-Tore Holvik]

Da er det bare å glede seg til januar hørtes ut som en knall tur uansett 

[Eirik Nævdal]

kommer januar nå