Hvor like blir stengene?

[Vidar Steimler]

Hvor like blir to stenger?

Jeg snakker selvsagt om splitcanestenger.

Ser at spørsmålet er reist i en annen tråd, og tenkte at det kan være greit å belyse saken litt nærmere.

 

Svend Saabye skrev i boken "Lystfiskerliv" (1968):

"Ikke to fluestenger i verden er ens. Det har aldri virkelig lykkes å finne en resept på hvordan den helt riktige fluestangen skal bygges, like lite som det noen sinne har lykkes å enes om hva man virkelig kan forlange av en fluestang".

Selv om syntetiske stangmaterialer har gjort stengene mer ensartet, tror jeg Saabyes påstand fortsatt har stor grad av gyldighet, og er vel trolig en medvirkende årsak til at de fleste av oss etter hvert har flere stenger til ulike formål.

 

La oss ta utgangspunkt i to canestenger, bygget på samme tapering (aksjon). Vil disse være helt like?

Sannsynligvis ikke, og det er flere årsaker til dette.

Bambus er et naturmateriale, og selv om to stenger bygges av samme stokk, med så identiske mål som det er menneskelig mulig å oppnå, vil fiberstrukturen variere avhengig av hvor på stokken spilene i stangen er hentet. I de fleste tilfeller vil forskjellen være liten, og gjerne bare knapt merkbar for en meget erfaren kaster.

Bygger man to stenger av ulike stokker, vil forskjellen også variere. En dyktig stangbygger vil velge en passende stokk (fibertykkelse etc) tilpasset den bestemte stangen. En mindre erfaren bygger vil kanskje velge stokk mer tilfeldig, noe som kan skape større forskjell.

 

Stangbyggerens nøyaktighet, og valg av metode og komponenter vil trolig være de faktorene som bidrar til de største forskjellene.

Hvordan og hvor mye herdes stangen? Ulik herding kan faktisk påvirke en stang så mye at det kan variere en hel snøreklasse.

Valg av limtype? Forskjellige limtyper vil opleves ulikt, og er ofte en merkbar forskjell på to ellers like stenger.

Hvilke holker monteres stangen med?

Holkenes vekt er av stor betydning. For tunge holker kan for eks virke direkte ødeleggende på stangens aksjon.

Hvordan monteres stangen i forhold til rygg og vibrasjon? Denne fasen av stangbyggingen har ganske stor påvirkning på opplevelsen av den ferdige stang.

Valg av lakk vil også påvirke aksjonen. Både lakktype, og hvor tykt lakklag/antall strøk man velger. Overdrevet mye lakk vil gjøre en stang tregere.

 

Til slutt har vi ringplassering og valg av ringtype. Kanskje ikke den mest kritiske faktoren, men likevel verd å nevne.

 

Alle disse faktorene vil påvirke stengene, og gjøre dem mer eller mindre ulike. Som med alt håndverk, vil håndverkerens dyktighet være den mest avgjørende faktor. Ellers likt bygde stenger vil da til syvende og sist bli så like som "råstoffet" tillater.

 

 

 

[Stian38]

Veldig bra og informativt svar Vidar!

 

Da du skriver dette: "La oss ta utgangspunkt i to canestenger, bygget på samme tapering (aksjon). Vil disse være like?"

 

Mener du da bare tapering, eller har lengde også en avgjørende betydning?

 

Hvis jeg skal prøve å forklare den litt bedre (da tar jeg utgangspunkt i at alt er perfekt laget, at materialene er identiske, holkene identiske osv.)

 

En 7,6 fot kontra en 8 fot i samme klasse og tapering. Vil disse oppføre seg helt likt, men at 8 foter`n vil føles litt tyngre? Eller vil 8 foter`n kanskje føles mykere?

 

Hva da med ett enda mere konkret eksempel: Min stang vs. tørrfluepuristen sin. Min, en 7,6 fots femmer mot tørrfluepuristens 8 fot firer? Begge er jo bygget på samme tapering...

 

Dette kan sikkert videreføres til carbon også. Men jeg har aldri sammenlignet 2 stenger av samme type/vektklasse i ulik lengde. Eller f.eks. en 9 fot firer mot en 8,6 fot femmer av lik modell fra samme produsent... Jeg har jo prøvd dette, men kanskje da med ett halvt års mellomrom. Og da husker man jo ikke hvordan den andre stangen føltes lengre..

 

Dette ble kanskje litt OT, men er nysgjerrig på dette 

 

Litt tilbake til topic. Hvis jeg da hadde prøvd ei cane stang fra en annen produsent. Som jeg var veldig fornøyd med. Og du skulle ha bygget denne mest mulig lik. Da hadde det faktisk ikke holdt med "taperingsskjemaet"?? Da måtte du ha fått vite om holker, lakktype, lim, ringer osv. Ellers kunne det ha blitt helt forskjellige stenger? Eller ville en glad amatør som meg kanskje ikke ha merket forskjellen??  Spørsmålet mitt er egentlig: Prater vi nyanser her, eller stooore forskjeller?

 

 

 

 

[Oddbjørn]

Har ingen kunnskaper om splitcanebygging. Men med samme tapering må det nødvendigvis blir forskjell om lengden er forsjellig. Om man har en 8 fot stang og kapper den til 7'6 vil den bli dypere i aksjonen uavhengig om man kapper i bunn eller topp. Kapper man i tuppen blir den også stivere (= høyere lineklasse).

[Vidar Steimler]

Dersom man skal forlenge, eller forkorte en stang, men beholde aksjonen, er det litt andre forhold som gjelder. Mindre justeringer (opp til ca 1/2 fot) kan man foreta enkelt ved å forlenge bunnen i "sannsynlig" diameterøkning. Selvsagt må man da også forskyve skjøtene tilsvarende, og gjerne også endre holkenes diameter. En såvidt liten endring vil knapt være merkbar i praksis.

Skal man foreta større endringer i lengde, må man ta utgangspunkt i stangens stresskurve, altså "bøyningsmotstanden". Man ønsker da å holde stresskurven (aksjonen) konstant, og må "forskyve" denne i forhold til ny lengde. Dette innebærer litt matematikk for å beregne nye dimensjoner på de punktene av lengden man vil ha en bestemt bøyningsmotstand.

Heldigvis finnes det enkelte hjelpemidler som fungerer noenlunde bra for å forenkle disse beregningene, men min erfaring er at en ren matematisk tilnærming ikke alltid gir optimale resultater.

 

Dersom man studerer taperingene fra de gamle mesterne, vil man ofte finne at samme "prinsippielle" tapering (les aksjon) går igjen på de flere av deres stenger, uavhengig av lengde og snøreklasse. Dickerson og Garrison er gode eksempler på dette.

De har altså funnet en aksjonsform som de selv (og selvsagt kundene) liker, og har brukt denne på flere stangmodeller.

 

Tilsvarende justeringer må man også foreta dersom man f eks skal bygge en, i utgangspunktet 2-delt stang, som 3-delt. Den øverste holken, + at den nederste nødvendigvis må bli litt større enn originalen, utgjør en vekttilførsel som vil påvirke stangens bøyning. Derfor må man kompensere for dette ved å øke diemeteren litt fra den øverste holken og nedover.

[Gjest staffan@epost.no]

For folk som jobber med levende materialer vil vel tro at den ene bambusstokken er ulik den andre.......jeg farger fluebindemateriell med naturfarger og kjenner dett fenomenet veldig godt....vil tro at det er enklere på syntetsida....Hvor stor toleranse har vi egentlig....eller er vi rett og slett for dårlig til å tilpasse oss.

[Vidar Steimler]

Nyansene er ofte svært små i praksis. Det gjør jo ikke noe om to stenger er litt forskjellige, så lenge begge fortsatt er gode 

[Oddbjørn]

Nyansene er ofte svært små i praksis. Det gjør jo ikke noe om to stenger er litt forskjellige, så lenge begge fortsatt er gode 

 

Er jo det som gjør Bambus så moro å kaste med. Stengene må oppleves, holder ikke bare å lese om aksjon og tapering for å finne ut hva man liker.

[Stian38]

For folk som jobber med levende materialer vil vel tro at den ene bambusstokken er ulik den andre.......jeg farger fluebindemateriell med naturfarger og kjenner dett fenomenet veldig godt....vil tro at det er enklere på syntetsida....Hvor stor toleranse har vi egentlig....eller er vi rett og slett for dårlig til å tilpasse oss.

 

Denne tråden ble nok laget ett litt of-topic prat i en annen tråd. Se spørsmålet til Erik Eikre på denne siden: http://fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=11839.30

 

Det er nok nybegynnere som Erik Eikre ol. som ikke klarer å tilpasse seg. Som absoutt skal ha den kule stanga som er poppis det året i Hemsila

 

For geniale kastere som meg, er tilpassing en selvfølgelighet. Finnes ingen stang i hele verden jeg ikke klarer å håndtere med glans   ;D (selvironi-alarm!! I tilfelle noen ikke forsto den   )

 

Neida, fra spøk til alvor. Det er jo viktig dette med likheten. Har man prøvd en stang man liker, og ber f.eks. Vidar lage en lik en, er det jo kjedelig om den nye stanga virker å være fra en helt annen planet. Selv om man antageligvis klarer å tilpasse seg den  

 

 

 

[Norway]

Det er vel allment akseptert at to stenger ikke blir helt like, og at evt. forskjeller kan opptre i noe større grad på splitcane-stenger.

 

Likevell vil jeg vel tro at de fleste dyktige stangbyggere vil kunne klare å fange "essensen" i en tapering. Et annet moment er vel kasteren, vil tro det kreves en god kaster med mye erfaring hvis en skal klare å fange opp/analysere de ulike nyansene. Iallefall dersom det er snakk om signifikante nyanser. 

 

"Mirror-tips" er et godt ekspempel på hva en god stangbygger legger ned av arbeid for å sikre seg at stenger med to topper i størst mulig grad skal oppleves likt. To slike "identiske" topper skal lages av samme stokk, på samme høyde, samme mål, samme type blad-knute mønster, samme ringplassering, herding osv.

 

Jeg er ikke i stand til å oppdage ulikheter på mine stenger som alle har to "mirror-tips". Det kan jo skyldes at jeg er en dårlig kaster eller at stangbyggeren har gjort en god jobb mht å lage to mest mulig like topper.

 

Det viktigste for meg blir iallefall å lære min stang å kjenne, slik at jeg kan utnytte dens egenskaper på en best mulig måte.

 

 

[Oddbjørn]

Nå blir det offtopic igjen, men det med mirror tips. Leste på en utenlands byggers side (husker ikke hvilken) at man burde bytte på hvilken tupp man bruker annen hver dag for å ikke overbelaste en tupp.

Har en Hardy Palakona stang som jeg driver å renoverer, denne er tydelig buet i tuppen etter kjøring av masse fisk (eller kasting...), er det noe i det?

 

Det fine med denne bøyen er imidlertid at stanga blir roligere i innkastet, men spenstigere i framkastet 

[Gjest staffan@epost.no]

det er slike deiligheter Oddbjørn som gir stanga en egen karakter....vidunderlig

[Vidar Steimler]

Hmmmm.

Dersom stangen er fra en annen planet, må en av stangbyggerne ha gjort noe rart. Så stor forskjell skal det ikke være dersom begge har gjort tingene riktig, og bygget med samme mål.

Men det er en annen side av dette det kan være greit å være klar over.

Om du prøver en stang du liker godt, f eks Dickerson 8013, og så ber en annen stangbygger om å lage en slik, så er det faktisk rimelig stor sjanse for at du får noe litt annet enn det du forventer.

Det behøver ikke å skyldes at stangbyggeren har gjort noe feil.

Det skyldes rett og slett at den stangen har vært bygget i en rekke forskjellige utgaver i årenes løp. For det første forandret Dickerson selv stengene etter hvert. I tillegg finnes det en rekke muligheter for feil i kildematerialet stangbyggeren søker opp den aktuelle taperingen i.

 

Med dagens limkvalitet, og det faktum at de fleste fisker med flere stenger i dag, kan man saktens spørre seg om det er behov for to identiske topper, men har man først dette er det helt klart lurt å veksle litt på.

Den skeive toppen din, Oddbjørn, går det sannsynligvis fint an å rette. Om du ikke tør selv, kan du jo ta den med til Rena.

 

[Norway]

Nå blir det offtopic igjen, men det med mirror tips. Leste på en utenlands byggers side (husker ikke hvilken) at man burde bytte på hvilken tupp man bruker annen hver dag for å ikke overbelaste en tupp.

Har en Hardy Palakona stang som jeg driver å renoverer, denne er tydelig buet i tuppen etter kjøring av masse fisk (eller kasting...), er det noe i det?

 

Det fine med denne bøyen er imidlertid at stanga blir roligere i innkastet, men spenstigere i framkastet 

 

 

Det stemmer vel det Oddbjørn, jeg prøver også å bytte på å bruke de ulike toppene på mine stenger.

Dersom jeg husker riktig, så har eks. Leonard levert sine stenger med to topper(ikke sikker på om disse er "mirror-tips") siden 1897.

Ved å alternere, altså bytte på å bruke de to toppene på annenhver fiskedag, så skal stangen vare lenger. Dette var kanskje en større sak tidligere siden de den gangen ikke hadde tilgang til våre utmerkede syntetiske lim-typer. Tidligere ble også stengene laget med intermediate surringer, som skulle hjelpe til med å holde sakene på plass.

 

Din stang har fått et såkalt "set" som er en overbelastning som gjør at klingen ikke retter seg helt tilbake igjen. Det kan komme av at stangen har blitt kastet feil(skal ikke beskylde deg for å være en dårlig kaster Oddbjørn, ryktene forteller om noe helt annet... ) Stangen kan også ha blitt overbelastet under kjøring av fisk. Det kan være lurt å kjøre fisk med litt lang arm(stangen ut fra kroppen) samt med en vinkel mer paralelt med vannet.

 

Et slikt "set" kan en stangbygger rette opp igjen ved å forsiktig varme opp denne delen og bøye den tilbake til rett stilling. John Gierach forteller i en av sine bøker at stangbyggeren Mike Clark har rettet opp begge tuppene på Gierach sin stang flere ganger.

 

En stangbygger vil påføre bambusstokken varme fra ovn eller flamme for å bla. gjøre stangen mer motstandsdyktig mot slike "set".

 

Beklager, det ble mye OT dette og....

 

 

[Stian38]

Likevell vil jeg vel tro at de fleste dyktige stangbyggere vil kunne klare å fange "essensen" i en tapering. Et annet moment er vel kasteren, vil tro det kreves en god kaster med mye erfaring hvis en skal klare å fange opp/analysere de ulike nyansene. Iallefall dersom det er snakk om signifikante nyanser. 

 

Hmmmm.

Dersom stangen er fra en annen planet, må en av stangbyggerne ha gjort noe rart. Så stor forskjell skal det ikke være dersom begge har gjort tingene riktig, og bygget med samme mål.

 

De 2 ovenstående svarene var vel de jeg var ute etter. Var ute etter hvor store disse forskjellene egentlig kunne bli. Og da med forbehold  om at de som bygget dem kunne faget sitt. Det er ikke rare forskjellen med andre ord....

Men jeg skjønner at "essensen" i en gitt tapering kanskje ikke ville ha vært der hvis f.eks. jeg hadde bygget den  ;D

 

[Oddbjørn]

Takk for svaret begge to. Så lenge den fremdeles er like hel blir stanga garantert med til Renatreffen. Vil en slik varmeprosess for å rette den ut kunne skade lakken, eller bruker man ikke så mye varme?

 

Stanga hadde intermediates pr cm, men disse har jeg fjernet. Håper den holder sammen i limingen også uten disse.

 

Har forøvrig ikke kastet med enn 3 kast med stanga, da med rustne ringer, så er nok noen andre som har bøyd den før meg. Kjøpte den veldig godt brukt for en lav pris. Bare litt moro å ha en bambus stang en ikke trenger være redd for å ødelegge.

[Vidar Steimler]

Med litt forsiktighet, kan man også rette en lakkert stang.

Så et bilde for en tid siden av stangbyggeren Walter Brunner, hvor han i sluttfasen av kjøring av fisk snudde stangen 180 grader, med ringene opp. En metode han anbefalte for å unngå set i stangen.

Personlig har jeg aldri opplevd dette som noe problem, men jeg får jo bare småfisk.....

 

Stenger som står montert, lent opp mot en vegg el i lengre perioder, får imidlertid meg til å grøsse.

[Stian38]

Jeg var glad da jeg endelig våknet i dag tidlig. Drømte på morran i dag at stanga mi knakk.... Helt sånn uten videre og helt nede ved korken  Så nå får jeg virkelig håpe at jeg ikke er sanndrømt. Blir ille nervøs av å ha slikt i hus jo!!  :D

 

Hva er forresteten lengre perioder Vidar (lent opp mot en vegg) En lang lunsj? Over natta?

[Vidar Steimler]

 

Hva er forresteten lengre perioder Vidar (lent opp mot en vegg) En lang lunsj? Over natta?

 

Godt spørsmål, Stian. Der ble jeg nok en gang arrestert for upresise formuleringer

"Lengre perioder", er vesentlig kortere enn "en evighet", men absolutt litt lengre enn "et øyeblikk" 

 

For å være litt seriøs. Prøv heller å konsekvent sette fra deg stangen uten belastning på toppen. Da er du sikker. Det beste er å bruke alle de naturlige stangstativene vi finner langs våre vassdrag (busker).

 

Håper inderlig at stangen din var hel da du våknet i dag. Stenger som knekker rett over korken, er det jeg karakteriserer som "korte, raske stenger".