Leaderboard

Måtte ut å denge litt torsdag i arbeids ærend.. Nye lines som skal testes og signes av før produksjon. Jeg synes de fortjener å bli med på litt skarpe oppdrag for å få sjekket av presentasjon etc... Gjør jo ingen ting at det biter litt heller... Juksefæsk dette her.. rigga opp 5ern med 18 fots fortom og en liten grå minizonker på 4cm og kjørte en økt med fokus på litt fine presentasjoner på lure steder. Det betalte seg det i form av fisk, 5 abbor, en 800grams og denna her på bildet som bikka 1,2. Slitsom dag på jobb, god helg!

I hvilke vann jakter du 2kg ørret på tørt? Trenger ikke si navnet på vannet, men hvis du kan si ca område og litt om hvordan vannet ser ut så holder det altså! Hvis du vil si navnet på vannet også så tas det selvsagt imot også! 😁

Jeg har fått unnagjort den første dedikerte sjøørretturen for sesongen, og den må vel kunne sies å ha startet bra! Jeg har hatt et par turer ut på de ytterste holmene når jeg uansett har vært i sjøen, men nå var det mer ørret å finne langs land på et par øyer jeg fisker litt fra tid til annen. Upåklagelig fangst med to på ca 700g, en på godt over kiloen og en på ca 1,8 som største. I tillegg noen mindre fisk. Alle tok på en liten sildeimitasjon og relativt raske inntrekk. Merkbart mest aktivitet når det var god fart i vannet. En hannfisk på 700 måtte finne seg i å bli middag. Veldig artig kondisjon på fisken nå. De har hatt det godt i sommer!

Ikke no bilde av abboren ......

Da er september over og vinnerne ble: 1. fisken 83% på 02:46 2. Tommdah2 58% på 02:09 3. Tom J. Fillan 50% på 01:41 Gratulerer! Vinnerne blir kontaktet etter høstferien.

Det er lettere for en ørret i sjøen å nå en vekt på to kilo enn det er for en ørret i ferskvann. I ferskvann er du avhengig av at habitatet tillater det mht næringstilgang, mens man i sjøen er avhengig av å fiske i rett habitat for å komme i kontakt med dem, om man fisker spesifikt etter disse vel og merke. Det er enormt mye vann i sjøen, og det er ikke mange ørreter på over to kilo (tenker spesifikt oslofjorden) så å finne de er litt som nåla i høystakken. Så det spørs hva man skal prioritere. I tillegg så flytter disse fiskene seg mer eller mindre kontinuerlig, bare sånn for å gjøre livet litt mer interessant og uforutsigbart... jeg sa litt om biotoper i forrige innlegg i tråden, det er litt nøkkelen om man går målrettet til verks. Husk synk 3... Selv liker jeg å fiske på steder jeg synes er visuelt flotte og områder som jeg trives å være i først og fremst, men også steder som har interessante/spesielle og varierte biotoper, og jeg har funnet noen slike steder hvor man også kan være rimelig sikker på å treffe på fisk på stort sett hver tur, og også fisk som det er litt fart i, og jeg treffer regelmessig fisk på mellom 6-700g og opp til litt over halvannen kilo. Men sjøørreten vandrer gjennom sesongen, så man må vite hva som gjelder ut fra årstiden. Jeg pleier som regel å slumpe borti en eller to slike i løpet av sesongen ved 'vanlig' fiske (de siste årene har det blitt langt færre turer dessverre) men kan treffe de mer hyppig om jeg fisker utelukkende etter stor ørret, noe jeg sjelden gjør... det er mer interessant å treffe på litt mer action og jeg liker å være på farten hele tiden, og som sagt så velger jeg heller en naturflott plass med ulike biotoper innen kort hold. Fiske sjøørret er så mye mer enn et mål eller en strek på en vekt. Først og fremst er biologien til sjøørreten så utrolig fascinerende! Antall timer tør jeg ikke tenke på mellom hver tokilos, bestandene er ikke som før hvor det var ganske vanlig å treffe på ørret over to kilo. Men det kan være mulig å komme dit igjen, om man verner fjorden så det er overflod av mat, restaurerer bekker, og ikke minst begrenser uttaket av stor fisk! Jeg ønsker meg økt minstemål (45cm) , og innføring av maksmål og baglimit. Det er tiltak som ville gitt mer stor fisk. Er man så heldig å få en skikkelig stor sjøørret - så sett den ut igjen! Slike fisker vokser ikke på trær.

Vi er på tampen av sesongen og jeg har til nå fått brukt lanyard og hip pack på veldig mange turer, så føler jeg har et og annet jeg kan si om det. Til å starte med er det kan det oppsummeres med at det har vært veldig digg med en løsning ifht dette å ikke måtte rote i hip packen hyppig, ha det meste lett tilgjengelig rundt halsen og det minimalistiske har vært ganske komfortabelt. Jeg har dog noen negative ting å si om dette oppsettet også. Pros; - Minimalistisk. Det føles lett og behagelig å ha på. Ikke så klumpete. - Enkelhet. Det å ha alt det essensielle tilgjengelig foran uten at det blir for mye har vært ganske digg. Det går raskt å impregnere, tørke, klippe og ordne. - Oppbevaringen. Du får med deg ganske mye i et sånt oppsett. Sekken kan du derfor la stå hvis du planlegger å være i et område, og du får med deg kamera, drikke, flere fluebokser og ja, det viktigste. - Dette oppsettet passer veldig bra om du skal gå med turbukse og fjellstøvler. - Om du er på fjellet, skal ha med deg flere fluebokser og mtp plass/vekt ikke tar med hip pack, så er lanyard helt klasse for å ha det du bruker mest lett tilgjengelig, mens resterende fluebokser ligger i sekken. Det fungerte ekstremt bra for min del i sommer. Cons: - Jeg synes plasseringen av håv er veldig knotete. Den sitter, men har en lei tendens til å skli opp om du beveger deg mye, veklser hyppig mellom å sitte/stå. - Packen blir tung og kan skli ned om du har veldig mye oppi der, og om den strammes veldig godt føles det litt i overkant trangt. - Ved bruk av vadere bruker jeg heller vest for å gjøre meg mer mobil. Nå som vi er på høstparten og det er mer regn, kjøligere og våtere terreng, fisket er mer tregt, mer venting etc så blir det mest vadere. Så nå har jeg begynt å ty til vesten igjen. Det er mindre klumpete med vadere og føles mer befriende enn hip pack og lanyard av en eller annen grunn.

Må hive meg på gratulasjonene Uvirkelig fisk å finne i slutten av september for oss vanlige dødelige! Jeg legger ved bilde av en litt mer vanlig fisk for å dra ned snittet litt… 😜 Selv testa jeg et vann jeg ikke hadde kikka i før i dag. Får alltid litt høyere puls av å prøve no nytt :] Fin natur, klart vann, buggs i lufta, vakende fisk. Bare litt begrensa i størrelsen de jeg fant. Fiskene var fine å se til, og de virket å ha fått bra med mat gjennom sommeren. Jeg gjetter det burde være mulig å finne større fisk i dette vannet og…

Meget sporadisk vaking i dag også men det lot seg gjøre og 50cm med bursdagspresang ville i håven. Perfekt!

Hammock var egentlig ferdig i sommer. Men etter noen test netter er den delt litt opp, da høyden ble litt ekstrem ca 25 cm for høy. Så litt mere sying gjenstår og ny tillpassning av rør.

For alt jeg vet er det "lettere" å finne 2kilos sjøørret enn brunørret. Er i alle fall ikke enkelt på brunørret, og jeg gidder ikke å bruke tid på finne habitatene hvor de herjer. Jeg har fått en stykk tokilos hele mitt liv, de aller aller fleste kilosfisk jeg får ligger mellom 1,0 og 1,4 kilo. Jeg vet om et par vann/elv som kan huse tokilos, men har aldri forhåpninger om slikt når jeg er der. Og jeg gidder/kan ikke la min turer styre etter dette. Jeg liker å fiske på småkilos, og det under også, og holder meg gladelig til dette. Hadde det vært større muligheter for tokilos rundt om, så kanskje jeg hadde håpt på dette litt oftere. Tror uansett jeg ikke ville rekt land og strand rundt for å fiske på dem Er det like vanlig med tokilos SØ som enkilos brunørret, ville jeg skjønt greia med å ønske seg tokilos litt oftere enn aldri.

Dette med 2kgs er ganske seig grense når du bor sentralt på Østlandet. Klart man kan få det hvert år hvis man legger fokuset på det, bruk sommeren i Rena eller noen super næringsrike vann med kalk i... Men jeg liker nå visuelt fluefiske, fiske på ulike steder, ulike klekkinger, vakende fisk.. Og det byr seg ikke flust med muligheter til å knuse den grensa ila året på de steder jeg fisker og de fleste steder jeg fisker eksisterer de ikke. Det går ofte en grense rundt 1,5 og det å komme seg over den er svært sjelden de får til. Men det skjer jo og det skjedde igjen i år, sist var i 2018, åra før der noe oftere enn 4 år mellom... Men som sagt.. jeg legger ikke så stor vekt på det med 2kgs, fisk på 1-1,5kg er det ikke noe feil på og de blir det faktisk en del av. Hva antall turer ut angår så er jeg vel oppi 65 ganger ut med stanga hittil i år siden 16 april. 12 dager i elv og resten i stille vann. Tipper jeg runder av sesongen med rundt 75 turer, skal heldigvis få pyntet litt på antall elvedager om litt. 😆

Hvor mange fisketimer er det mellom hver tokilos sø du har fått, @Truls? Om vi legger til brunørret i samme draget så kan jo kanskje @Rune Stokkebekk myse om hvor mange fisketimer han har mellom hver tokilos brunørret. Jeg syns det er fair å spørre, som @kenny nøng gjør, men det er jo kanskje lurt å realitetsorientere dersom målet er å runde to kilo ørret i forskjellige habitat. D’herrer nevnt over er godt over snittet habile, btw… om man skal lære å fiske underveis så er det vel bare å gange med pi.

Hei, denne skryter de veldig av her inne

En tokilos sjøørret er ikke noe du bare kan gå og hente deg. Det er vesentlig lenger mellom disse nå enn det var for en del år siden. Om man ser i bekkene så er det først og fremst fraværet av stor fisk som er bekymringsverdig, og årsaken vi selv kan påvirke er først og fremst fiskepress. Det tas ut for mye av de større fiskene, og da blir det færre å gjenfange og færre stor fisk i bekkene med de fordeler egg og yngel har og genene de bærer på. Stor sjøørret settes ut - uten unntak! En annen ting verd å nevne er at sjøørreten nå flakker mer rundt enn de tilsynelatende gjorde før, og mye fisk går pelagisk og dukker plutselig opp et nytt sted langs land og et helt annet sted. Man skal med andre ord være på rett sted til rett tid. Hva skal man se etter..? Jeg vil si at stor fisk er lettest å treffe der det er mye strøm, og ofte finner man den på rullesteinstrendene som ligger ut mot dypt vann, og ikke minst ut mot åpen sjø, for ikke å snakke om åpent hav... veldig ofte er typiske storørretsteder der man sjelden eller aldri finner støinger på senhøsten og vinteren. En støing over to kilo er naturligvis ikke "tellende fisk" uansett. Frittliggende grunner ute på dypere vann kan også være magneter på stor ørret, der presses masse vann fra dypet opp mot overflaten. Siste sakene verd å nevne er trange sund og overganger mellom brakkere vann og salt sjø, helst så langt ut i skjærgården som mulig. Steder som holder brisling og sild er naturligvis steder stor ørret oppsøker, så å lete etter stimer med byttefisk er en naturlig del av jakten. Egentlig er det mange steder som kan levere stor ørret, all den tid du kan treffe på de nesten hvor som helst. De flytter seg hele tiden! Biotopene jeg nevner er langt viktigere enn de spesifikke plasser. Regn med mange lange timer uten fisk, det er litt typisk for områder hvor man får de store. Når det endelig smeller, så kan det være noe skikkelig...

Har ikke noe problem med å se poenget ditt! Jeg liker selv harren best når ørreten er fredet. Men samtidig må jeg innrømme at noen ganger er det den siste vellykkede harrturen om høsten jeg husker best utover i de mørke månedene med snøfokk og ulende nordavind! 😊 Så det kan være særdeles viktig å få den med seg!

Vi får se hva finner på neste år. Problemet med å ta det tidligere enn omtrent midt i oktober er at jeg personlig er usikker på om jeg har lyst til å kaste bort en finfin fiskehelg etter brunørret på harr i Trysil Det begynner å bli, trenger ikke men kanskje, å bli noe dårligere i midten av oktober. Begynner i alle fall å bli litt kjei da, og kan fort like en hyttetur i stedet

Den der med farget mørk brun fasan i bakkroppen og kobberribb har blitt min GO-TO nymfe til vespertina. Lager den på Kamasan 175 i str. 12 og 14. 14 i den kroken er så liten at det er som en ganske liten 16krok som passer bra til vespertina.

Du finner også på den ene flua en link til en eldre artikkel om nette nymfer (har ikke oppdatert den til nytt design ennå 😞 https://www.fluefiskesiden.no/fluebinding/nette-nymfer-2/

Den som Truls linker til er finfin. Rune har også en annen variant her:

He he 😅 lo godt når jeg så denne. Vet ikke om jeg har all verdens å bidra med egentlig, du virker ikke akkurat 'lost' på dette området du heller. Har du prøvd deg noe i år (etter sommeren)? Men jeg er nå glad i denne sjøørreten da. Den har begynt å innta en del områder for sesongen nå. Artig å følge innsiget. Skulle gjerne fisket mye mer enn jeg gjør nå.

Jeg har faktisk aldri gjort en innsats for å fiske på hardangervidda, litt pga avstander og mye private vann o.l men i fjor ble vi enige at vi skulle ta en tur, kona med strikkepinner og kamera og jeg med fluestenger. Vi fanr et område hvor det kunne fiskes i to vann som virket ganske uforstyrret, og jeg håpet i det lengete at været skulle være litt mer tørrfluevennlog enn det har vært i sommer, mer der oppe kan man jo få de fleste årstider servert i løpet av noen timer. Vi gikk innover og etter 3,5 timer så ankom vi omsider plassen. Greit å gå med ok stier mye av veien men opp og ned og rundt forbi, og med tung sekk så verket beina godt. Fantastisk flott natur. Best vær hadde vi dagen vi gikk inn og dagen vi gikk ut... selvfølgelig. Måtte prøve lykken på kvelden da vinden ikke var all verden og man kunne se en og annen vakende småfisk. Ble et par småttiser på tørt kvelden og største var vel 400g. Neste dag skulle jeg bruke langs det ene vannet, men vinden hadde tatt seg opp og jeg var glad jeg hadde tatt med en lett sjøørretstang og slow int. Ingen vaking i dag... Jeg ruslet litt rundt, jeg var overhodet ikke kjent og kastet litt her og der langs odder og skrenter og fikk noe småtteri og hadde noen lugg. Men i andre enden av vannet åpenbarte det seg noe som vekket litt kunnskap... der var det lange strender ut til marbakken og et og annet steinrev man kunne nå ut til mellom vindkastene. Da våknet jeg litt til liv, for her luktet det sjøørretfiske! Og det er jeg godt kjent med! Jeg ruslet helt til enden av stranda, og begynte avfiskingen av et strekke på halvannen kilometer. Vinden tok og vannet var kaldt og det føltes mer som tidlig vinter enn midtsommer. Etter en time så var fingrene kalde, og vannet kjentes lunkent når jeg dyppet hånda nedi. Og like ved det første skikkelige revet så dro det til skikkelig i andre enden. Det var fast fisk og den tok snøre, og freste frem og tilbake og til sliutt kunne jeg lande en sølvblank fisk med masse røde prikker. 6-700 g og knallsprek! Det var deilig!! Da var det bare å fortsette avfiskingen, og jeg landet noen fisker fra 400-700g. Alle tok hardt, var skikkelig spreke og i vanvittig kondisjon. Jeg gjorde tilsvarende i vann nr to neste dag, med godt resultat. En kort periode var det litt roligere og da vaket det en del åå døgnfluer. Jeg var ikke helt forberedt på vespertina med fikk omsider landet et par stk tatt på tørt og den største var 600g. Da smilte livet På hardangervidda fikk vi lære at været endrer seg i løpet av fem minutter, og vinden tok til, og det regnet sidelengs. Dette var sjøørretvær og det neste døgnet så vekslet det raskt. Sol i fem minutter, så regn og 15m/sek med vind. Jeg fant greit med fisk, og spesielt områdene som hadde vindkanter var giftige. Jeg tok en fisk den tredje kvelden som utmerket seg. Den tok knallhardt i en liten bukt, og hadde noen utras i en fart og varighet som jeg sjelden opplever. Fisken var på 8-900g. Jeg trodde den var mye større. Knøttlite hode, flott kondisjon og kjøttfarge av en annen verden. Kruttpakke! Jeg skal prøve området igjen neste år. Da vet jeg litt mer hva som venter meg. Jeg brukte nok opp noen timer på leting, og ugunstige steder. Men til å være første tur og under vanskelige forhold så ble det bra med fisk. Mye mellom 350 til ca kiloen. Mon tro hvordan dette blir om man treffer klekking og gunstige forhold 😉 De siste dagene tittet sola frem, men vinden dro på. Sola høyt på himmelen ga ikke all verdens fiske, men man fikk da alltids lurt noen! Fisk i krystallklart vann Gøy å prøve seg på noe nytt. Dette frister til gjentagelse!

2022 er Bibio Pomonae(russeflue) år og da er fjellet og Hardangervidda spesielt interessant. Bibio har 3 års syklus hvor 2019 var veldig beskjeden når det gjelder sverming. 2016 derimot var helt episk med tapeserte vannflater på vidda. Rett og slett for mye og fisken sluttet å vake. Spiste seg antagelig stappmett på synkende individer. Onsdag forrige uke bar det til fjells på vidda for å lete opp bibio, men vinden var ganske så hard og er det noe bibio ikke liker er det nettopp vind. Det gjelder da å finne vann med litt bratte solrike lekanter slik at bibio tør å ta til vingene. Allerede torsdag fant vi et slikt vann litt høyere i terrenget. Her svømte ørretene tett på land på en 100 m strekning, og de konkurrerte med å plukke de bibioene som havnet på vannet. Krystallklart og grunt vann gjorde det hele veldig visuelt og nærmest optimalt. De neste 2 dagene stilnet vinden og det dukket opp litt bibio rundt de fleste vannene , vel å merke de litt høyereliggende. Her var det bare å prøve ut forskjellige versjoner av bibio som jeg hadde med meg og alle fungerte. Fisken var ikke kresen og det er mest av den såkalte Rjukan typen ørret(rødbrun prikket) i dette området. Det ble noen fine fisker i et helt nydelig vær og vakker natur. Dessverre er det 3 år til neste bibiosverming på vidda.

Har likt gu’maur og smeltelimsmaur godt. Men de er lette å senke for en som kan få litt for harde presentasjoner. Ønsket meg en maur som ligger dypt i filmen, men ikke synker så lett. Etter å ha klødd meg i hode og sett på mange mønster kom jeg frem til dette. Ingen revolusjon, men veldig stas å tilpasse mønster til egne behov.

Alurør er fikset, rør lommer er ferdig. Nå har jeg laget rør holdere med forsterkning.

Det ble en liten gjeddetur i dag, mellom vindkastene og regnskurene. Det var liv i korte perioder med en del dødtid i mellom. Fikk noen, og de har levd glade dager, for noen av fiskene var komisk feite. Det var ikke den største for dagen, men den hadde allerede fått opp kondisjonen etter gyting. Tok så grisehardt på få meters hold, og ga en hinsides rå fight. Ga seg ikke på tørre møkka 😅 Ei flott gjedde på godt over 5kg.