Vinnerliste

Stanga er nå testet under fiske i elv i en uke. Denne stangen har gitt meg de ekstra meterne og en del til. For en stang for de lange er dette virkelig. Sånne lengder jeg klarte med min dårlige kasteteknikk er bare helt fantastisk. 30m + Riktig nok med ikke fullt så fint utlegg av 5m fortom. Lina som er brukt er Bloke sin kinaline som er rød som har et hvitt stykke som viser overgang mellom klumpen og resten av lina. Ca 1-3m var det maksimale jeg kunne ha utenfor toppringen før kastet ble vanskelig å håndtere. Litt vannkasting ble også testet, og de gangene timingen satt ble også lengdene bra. Men jeg har et emne til som er tiltenkt nettopp vannkasting. Så trening får vente til den er ferdig. Denne stanga med denne lina er en råtass når det er lengde man er ute etter. Til mere fintfølende fiske bør det velges en annen line til stanga. Kjøring av fisk var også morro, dog litt mer utfordrende å håve fisk når man står på land, en med en 7’6 stang.

Interessant spørsmål. Selv fisker jeg sjelden høyt til fjells, mest på 300-400 meter. Drar jeg på langtur i indre Trøndelag, ligger vannene gjerne på 600-800 meter. Det er en kjent sak at bettperioder kan vare i kort tid. Hvorfor fisken biter akkurat da, hadde vært artig å vite. Så jeg har ikke noe godt svar, dessverre. For min del har jeg tidvis noe info om vannet eller området før ankomst. I noen områder er det f.eks. masse stingsild, som gjør ørreten stor. Her vaker det sjelden. Da er jo en liten fiskeimitasjon åpenbart. Er vannet helt ukjent, blir det vel å tenke som i alle stille vann. Hvor er det odder, marbakker, innløp og utløp... det vanlige. Se etter insekter... Hva spiser fisken når det ikke vaker? Småfisk står jo alltids på menyen, gjerne hos større fisk. En (dyp)fisket liten streamer er trolig klokt. Vil man heller bruke imitasjoner, tror jeg fluevalget er mindre viktig, så lenge det ikke klekker. Ørret høyt til fjells er opportunistisk, da sommeren er kort, spesielt jo høyere til fjells du kommer. Jeg tror det handler mer om å treffe på ørreten, ved å være bevegelig i fisket sitt. Dekke areal, på plasser som virker interessante. Marflo kan jo være smart å prøve, eller en liten wooly bugger eller noe. Sistnevnte har jeg stor tro på. Selv bruker jeg gjerne en hareørenymfe som "søkeflue", hvis jeg ikke ser livstegn (eller ikke bruker en liten streamer). Det gjelder både i stille vann og elv. Men som sagt, jeg tror flua er underordnet i slike tilfeller. Det viktigste er nok å treffe på fisken, iallfall de som vil spise. Så jeg har ikke noe optimalt svar. Det gjelder jo også å utnytte tida. Det er en kjent sak at fisken er mer i bettet tidlig på morgenen, og etter værskifter. Det er vel generelt bare å prøve, og håpe på det beste :).