Jeg er ikke så sikker som Erik på at pengene i noen grad går til driftsutgifter. Vi ser tvert imot ofte at elveeierlagene er svært sparsomme med å bevilge noe i det hele tatt. De jeg kjenner til som går oppsyn gjør dette med kun fritt fiske som betaling. Videre er det slik at Statskog har faktisk ansvar for nesten alt naturopsynet i fjellet og dette er dermed statlig finansiert. Hvis staten hadde fiskeretten måtte staten også tatt ansvar for oppsyn. Uten at jeg er kommunist eller no' tror jeg det faktisk hadde ført til et oppsyn som fungerte. I dag er et velfungerende oppsyn fraværende i svært mange traffikerte elver.
Grunde nevner rett og plikt som stikkord. Her oppsummerer han på en måte som de fleste av oss relaterer til (kanskje med unntak av de som ønsker å tro at fornybar betyr utømmelig). De som ikke vil ta ansvar for sin ferdsel i naturen har ingenting ved elva å gjøre.
Min drømmeelv:
En elv der størrelsen på fisken så vel som artsantallet ligger så tett opptil det som er naturlig og økologisk riktig for lokaliteten. Soner og vald var delt inn i kortere strekninger med en eller to stenger på hver. Fiskere ble tildelt kortdøgn til en fornuftig etter loddtrekning og i et antall som var bestemt av naturens bæreevne. Prisen skulle tilsvare behovet for kultiveringsarbeide og administrasjon. I dag finnes anledning til å slippe til alle som vil uten hensyn til bæreevne og til å flytte prisen så langt mot smertegrensen det er mulig. Alt dette kan kun oppnås dersom vi desimerer antall stenger i de fleste kjente elver. Jeg ville være villig til å ikke fiske i de perioder jeg ikke vant kort om det gagnet økologien. Forrutsetningen er at fiskeretten besittes av noen som ikke kan putte penger i lomma! Staten er et alternativ, men for at en skal sikre seg at elva forvaltes riktig og at pengene ble tilbakeført til fiskestell ville kanskje en stiftelse der alle interesser var representert vært bedre. Jeg mener at fiskeretten skulle vært overført til fylkeskommunene og at de hadde det overordnede ansvar for at slike stiftelser var velfungerende. Lokalsamfunn rundt om i landet kan utmerket godt tjene store penger på satelittvirksomhet knyttet til fiske og jeg nevner: Camping og annen overnatting, utstyrsalg, servering, guiding og alt annet de med god fantasi kan komme på.
Og så til deg Erik:
Folk i Slovenia, GBR osv har et ansvar for å velge sine politikere. Når en resurs er oppbrukt i hjemlandet kan man ikke bare skylde på sine tidligere regjeringer og reise til Norge og forlange samme betingelser som oss infødte. Vi får ikke engang slike betingelser hos samene. Videre er det et faktum at noen av de landene du nevner har et betydelig lavere antall vassdrag enn vi har og en helt annen artsrikdom og sammensetning. Næringsfattige vann nordover i tempererte strøk har svært få arter naturlig sett, og det gir at vi hovedsaklig skal konentrere oss om ørret, laks, harr, og røye. Naturen gir dette, ikke våre interesser! I løpet av de siste tiårene har vi sett at meitefiskere og andre idioter i Telemark bedriver spredning av arter som karpe, gjedde og signalkreps. Dette er ikke bare en en skam, men også ulovlig, uklokt og ireversibel miljøfaenskap. I veldig mange vann kan vi takke bønnene og deres holdning til næringsholdig utslipp for at karpefisker utkonkurerer ørret. Ørreten har ingen tjangs i næringsrike lokaliteter der den konkurerer med mer utviklede arter som karpefisker og abborfisker.