Flott tråd, den gir inspirasjon når arbeidet går tregt...
Både voksne med tid til å være med og legge til rette, gode kamerater og de gode bøkene har vært uvurderlige inspirasjonskilder for meg.
Jeg begynte å fiske da jeg var 4-5, pappa tok meg med på kjylpefiske (fiske etter torsk på grunna med kobbersnøre og rød gummimakk, sørlandsk opplegg) i skjærgården i Grimstad. Det tok nok litt tid før den store gløden ble tent, men da jeg var sju, var jeg definitivt hekta. Jeg husker særlig fiske med mark og dupp etter småørret i Lilleelv. Pappa var igjen med, aldri den ivrigste fiskeren selv, men han stilte lojalt opp og ble utrolig ofte med på tur.
Absolutt alle utstyrskatalogene som var å oppdrive ble lest i filler på den tida, kunne dem nesten på rams. Og så begynte jeg å lese bøker. Jens Ploug Hansen ble helten en stund, men så fikk jeg etter hvert tak i bøker om ørretfiske med flue. Den boka jeg husker desidert best er Alf Rønnebergs "Fluefiske i skogens stille vann". Etter å ha lest den var saken klar; den unge herren skulle begynne med fluefiske! Så mye vakrere enn å denge med sluk, så mye mer systematisk, og så mystikken...!
Jeg og kameraten min, Tomas, kjøpte oss fluestenger da vi var tolv. Fluebindekurs begynte vi på omtrent samtidig, og jeg ble faktisk brukbar på fluebinding lenge før den første rødprikkede lot seg lure av en av kreasjonene. Det tok med andre ord tid; hele den første sesongen var fiskeløs. Etter hvert løsna det, vi fant ut at det var bemerkelsesverdig enkelt å lure småørreten på tørrflue hvis vi bare var på riktig sted til riktig tid. På denne tida var fluefiskeklubben i Arendal en viktig inspirasjonskilde; takk til alle dere som tok dere tid til å hjelpe en ung og håpefull nybegynner. En spesiell takk til vaktmester Tore som ga bort masse fluebindematerialer, ga gode råd og alltid lyste entusiasme. Synd du ikke fikk flere sesonger med fluestanga...
Øystein