rbk01

Jeg tror at man kan ha stor glede av å binde sine egne fluer selv om man ikke er en dyktig fluebinder. Vi må ikke skremme bort de som har tenkt å begynne med denne spennende hobbyen, med at man må være spesielt god å binde for at fisken skal ta fluene. Det er ikke alle gitt å bli en Rune Andre Stokkebekk. For å ha nevnt ett navn, men det kan jo være et mål, så har man i alle fall noe å strebe mot. Ser man på en del av de gode mønstrene som; Streaking Caddis, Rackelhanen, diverse maur og myggimitasjoner, så er det masse "enkle fluemønstre" og jeg tror ikke fisken er så selektiv som man gjerne vil tro. Ofte tror jeg at fiskeren selv kan være vel så selektiv. Fisker du bare med Wully Bugger etter SØ, så får du ikke på noe annet heller. Selv har jeg satt meg som mål å knekke mygg-koden til sommeren. Jens

Nå skal jeg være seriøs og ikke "la meg lure" inn i en diskusjon om moral, for å fiske med selvbundne fluer er ren moro. Moroa starter allered ved bindestikka, selv om det hender at man binder litt på autopilot, men da kan man jo drømme desto mer om når fluene skal legges på vannet. For meg er det ren rekreasjon i de mørke vinterkveldene. Det å fiske med egne fluer handler mer om å virkeliggjøre drømmene og forventningene som ble skapt ved bindestikka, enn å ri prinsipper. Problemet for mange av oss kan kanskje være å holde interessen oppe når man har bundet noen hundre fluer. Å finne nye mønstre og varianter. Jeg er derfor utrolig imponert over dere som stadig er på jakt etter nye mønstre og varianter av eksisterende. Dere er til stor inspirasjon og stor takk til dere, jeg skal ikke nevne navn her, da det er så lett at noen blir glemt. Med unntak av et par SØ-reker som jeg kjøpte på Nordisk forrige sommer, har det kun blitt egne fluer de siste tre årene. Skulle det imidlertid være noen som tror at det lønner seg økonomisk å binde egne fluer, må dere aldri begynne. Hilsen Jens

Hei tm, trodde ikke jeg skulle drive seksualundervisning i dette forumet. Trodde ikke det var mulig å tolke det slik. En annen måte å se det på, er å sammenligne kjøpefluer med tilfeldig sex og de du har bundet selv, har vel et visst forhold til? Trenger du mer detaljert info, skal jeg sende det på PM til deg? Jens

Å fiske med kjøpefluer eller selvbundne, blir som å elske med eller uten kondom. Jens

Apropos historie, laget ikke egypterne også en slik for Tut Ankh Amon for ca 3500 år siden? Vi så hvordan det gikk. Dette er å ta opp igjen gamle tabber. Jens

Jeg vil tro at det beste råd vi som har fisket noe og dere som har fisket mye kan gi en nybegynner, eller andre som kanskje skal kjøpe sin første fluestang, må baseres på egne erfaringer. Hva som passer best til den og den kastestil, eller kasteteknikk er ikke relevant i denne fasen og diskusjon om dette skaper bare forvirring. Som nybegynner med null erfaring må man gjøre et valg ut fra andres erfaring og første kriterie børe vel være hva begynte du og jeg med og hvilken erfaring gjorde vi av det. Hadde vi valgt noe annet i dag om vi skulle starte forfra og hva ville vi da ha valgt for stang. I tillegg er det en del forhandlere der ute som kan gi gode råd ,selv om de skal tjene penger på det. Er fortsatt godt fornøyd med stanga som Svein Røbergshagen "prakka" på meg for snart 10 år sida. Så får de som søker råd lese de rådene de får her som Fanden leser Bibelen. Etter som mange har en hel del stenger å velge mellom, kan man regne med at de anbefalinger som her er gitt, er basert på egne erfaringer ved praktisk bruk og at det ikke er noen her som har økonomiske eller andre utenforliggende motiver for å anbefale det ene eller andre merke. Jens

Jeg tror første nummer kom ut i Norge i 1956. Det var jo egentlig en katalog, men det var noen reportasjer der om fiske fra nære og fjærne strøk, men det viktigste var nok presentasjonen av utstyret. Samt bilder av fisk tatt på utstyret verden rundt. Det var ikke så mye å velg i av tidsskrifter om fiske på den tiden, så katalogene var svært så populære. Jens

Vil bare nevne at jeg fikk mitt første Napp og Nytt i 1958. Utgitt av ABU som stod for AB Urfabriken i Svängstad. Gikk et par år og fyste på ei sluksnelle, en Record 1500, jeg tror den kosten den nette sum av kroner 50,-. Når man tenker på at timelønna for en håndtverker på den tida var ca kr. 6,50, var det relativt kostbart. Dessverre kom bladet bort under en flyttesjau for ca 20 år siden, sammen alle årgangene fram til midt på 60-tallet. Kjøpte meg en Ambasadør 5000 i 1962, som jeg har fortsatt. Den har nok ikke vært i bruk på 30 år, men er fortsatt i nesten som ny. ABU hadde noen fluestenger og ei trekantet snelle som de kalte Delta, etter hva jeg kan huske. Hilsen Jens

til tm og andre, her er litt mer info om Bibio som jeg fikk fra John Skarstein. Som har tatt sin doktorgrad på Bibio; Takk for mailen, kjekt å få nokre slike av og til. Russefluga (Bibio pomonae) finst over heile landet opptil ca. 1350 moh i fjellet, men i låglandet i Sør-Norge er det ganske sjelden at ho har masse-svermingar. Arten ser ut til å vera mest talrik i bjørkebeltet og den lågaste sonen av fjellet (nedre lågalpin), der kan det førekoma spektakulære massesvermingar i juli - august. I Nord-Norge kan det førekoma massesvermingar ned til havnivå. Desse skjer med års mellomrom, innimellom kan arten vera nesten heilt borte (som vaksne). Larveutviklinga tek minst 2 år, kanskje 3 i fjellet. Larvene lever i strølaget, mest av daude plantedelar. Arten kan førekoma i mange ulike habitat, særleg talrik synest han å vera på lynghei og i fjellbjørkeskogen. I Bergen ser vi han også ofte i sentrumsgatene, men det dreier seg gjerne om dyr som har kome ned frå byfjella rundt ikring byen. Russefluga er ikkje spesielt knytta til vatn, men ho er ein heller klønete flygar så sverminga pleier å medføra at ein del eksemplar endar opp i vatnet, der dei gjerne blir tekne av fisk. Fleire av dei mindre hårmyggartane kan også ha massesvermingar og dukka opp i vatn. Ved fjellvatn kan ein finna Bibio brunnipes (med gule venger) og Bibio rufipes (med brune, liknar ei lita russefluge). I september kan dei slankbygde, svarte artane Bibio clavipes og B. longipes vera svært talrike. I nærleiken av dyrka mark eller hagar kan ein også treffa på svære mengder av dei små, svarte Dilophus-artane (D. febrilis langs kysten, D. femoratus i heile landet). Ta gjerne kontakt att om det er noko anna du lurer på. Mvh John Skartveit Etter mine opplevelser siste sommer og det som John Skartveit skriver her, kommer jeg til å være mer oppmerksom på Bibio heretter enn jeg har vært tidligere. Hilsen Jens

Hei, hva svarer man all disse som skal ha si første stang da? Du får kjøpe det som passer best til din kasteteknikk???? Jens

Hei tmags, har ei 4-er stang av VT2 og jeg er svært godt fornøyd med stanga. Nå er ikke jeg på noen måte ekspert, men jeg kaster minst like langt med denne som min gamle Scott SAS 906, uten at det er noe mål. Det sier meg i fall noe om potensialet i stanga, i tillegg til at jeg synes jeg har bedre kontroll på snøre og bedre presentasjon. Jeg bruker et SA GPX-snøre som jeg synes funker bra, blei anbefalt SA Trout da jeg kjøpte stanga, men det har jeg ikke fått helt taket på. Har imidlertid planer om å prøve det ut bedre til sommeren. Jens

I området rundt Norefjell har det vært godt med Bibio de siste fire/fem årene, med en topp nå sist sommer. Årsaken til at har blitt såvidt populær kan jo være så enkelt som at det er først de siste årene at vi her sør har blitt oppmerskom på innsektet og at det har blitt laget gode imitasjoner. I tillegg har jeg inntrykk av at fisken blir litt "hekta" på samme måte som under maursverming, slik at det kommer opp større fisk og nærmere land selv midt på dagen, da svermingen jo skjer på dagen og helst med sol og litt vind som blåser innsektene ut på vannet. Når det gjelder hvor ofte etc. de opptrer i større mengder, ser jeg at det forsket en del på dette her i landet, skal prøve å sjekke med en av de som har forsket på dette. Hilsen Jens

Takker for gode tips så langt, håper på fler. Foreløpig ingen store overraskelser, men artsmangfoldet er vel relativt begrenset når man kommer til fjells. Hadde selv følgende på lista; Streaking Caddis str 8 - 14 (de største kan bli tatt for liten mus i skumringen) Rackelhanen str 12 - 16 Bruns Bibio str 12 - 14 (hadde stor suksess med denne på Norefjell siste sommer. Jeg fikk 7 øreter og kompisen 1 - på en Bibio han fikk lånt av meg) Marc's Nattslända str 12 - 16 (denne har virket bra tidligere på vidda, i tillegg har den vært brukt med suksess i skogsvann under maurklekking i str 14. Dette er en flue av Marc Petitjean.) Til slutt har jeg valget mellom mygg, myggklekkere, eller en E12, for ikke å snakke om ei nymfe eller to om været skulle slå seg vrangt og fisken legger seg på bånn og sture, ja og noen fine stankelbein som jeg har liggende i boksen, for ikke å glemme noen eksemplarer av spent spinner, superpuppan og maur. Det hele ender vel opp med at jeg drar med meg fem bokser med litt av hvert som tidligere, men når fasit skal gjøres opp etter endt fiske, har jeg også denne gangen bare brukt fem av dem. Jeg vet ikke om dette gjelder bare meg, men når jeg sitter og binder mine fluer, har jeg trua på hver eneste ei. Når jeg kommer til det praktiske fiske, er det med ett bare 10% av fluene som matcher det som er av aktive insekter der og da. Når man så skal velge blandt disse igjen finner jeg kanskje bare ett par som jeg har trua på. Var det noen som snakket om selektiv fisk? Noen andre som kjenner seg igjen? Hilsen Jens

Hei Ulv, om du går inn på www.fluepapiret.dk, finner du steg-for steg beskrivelse av både denne og en hel del andre gode sjø-ørretmønstre. Jens

Dersom du skal på fjellet, Hardangervidda øst t.eksempel hvilke er de fem første fluene du ville valgt til en slik tur? Trenger litt råd og inspirasjon. Jens

Jeg synes Andrè skulle kjøpe ei slik til Møkkadama som et plaster på såret for alt hun har gjennomgått. Også for å vise at jenter/damer også er velkomne som fluefiskere. Vi inviterer ikke akkurat det annet kjønn inn i miljøet med temaer som dette. Jens

Var det ikke så at man ikke skulle mobbe på denne siden? Kan jo hende posen er vanntett. Jens

Nå må gutta på Nordisk kjenne sin besøkelsestid. Jo mer jeg ser på herligheten, jo mer ler jeg, utrolig tøft. Dette redda dagen Godsmack. Jens

Dette må være den ultimate sovepose for søvngjengere. Men ut fra prinsippet, jo større overflate, jo større varmetap er vel ikke dette soveposen for gramjegerne? Jens

Hva i alle dager er dette? Følger det med sminkeskrin og speil også? Jens

Dæven Rune, dette var flotte bilder av enda flotter fluer. Det er som å se Kjell Ove Grimsmo gjøre sine Snakeroll og Airsnake-kast, du vet at du aldri vil kunne gjøre det samme. Men er det noen bindebeskrivelser å finne noe sted, slik at det er mulig å prøve? Hadde vært fint med litt veileding på den Caddis emerger`n. Hilsen Jens

Det er noe mer info under på denne siten;http://www.vetinst.no/nor/faktabank/fiske_og_skjellhelse/faktaark/proliferativ_nyresyke Etter hva jeg kan lese her så er det først og fremst relatert til oppdrettsfisk, som så mye annet svineri. Ser ikke ut som det er noen reell trussel for ferskvannsfisk generelt, men det kan jo være en oppfordring til å desinfisere utstyret selv om man driver ørretfiske i ferskvann. Spesielt gjelder det de av dere som reiser mye. Man vet aldri hva slags "blindpassasjerer" som kan snike seg med. Jens

Er ikke dette samme tema som har blitt diskutert gjennom 10 sider under temaet;"Etik och moral vid hantering av fisk"? Du kan jo se litt på denne tråden dalislama dersom du ikke allerede har gjort det. Den gir vel ikke noe svar på akkurat det du spør om, men spørsmålet du stiller koker vel egentlig ned til det samme; for eller mot C&R og hvordan skal man forsvare C&R som etisk forsvarlig forvaltingsform? Jens

Da sier jeg takk for meg for denne gang, takk til Terje og Flemming for gode argumenter og til Kristian som startet tråden. Dere har gjort meg mer positiv til C&R enn jeg har vært tidligere, under den klare forutsetning av at det gjøres riktig. Og jeg kommer med oppfordringen en gang til, til dere som er eksperter; sett opp en liste, eller beskrivelse av hvordan C&R utøves på en etisk forsvarlig måte og for fisken, mest skånsomt. Gjerne sammen med noen bilder. Ikke glem å fortelle i hvilke situasjoner fisken ikke må settes tilbake. Jens

Hei Flemming, som jeg sier i tidligere innlegg i dag så har jeg ikke noe statistisk underlag for påstanden om at det voksende motstand, så jeg skal moderere det til at det er sterke røster mot C&R om det holder. At dette er organisasjoner som har vist makt før, er det vel ingen tvil om. Og jeg skulle ikke brukt lange tida på å få denne motstanden til å bli sterkt voksende ved å legge ut deler av den videoen jeg viste til. Og jeg tror som sagt at dette ikke er noe enkelttilfelle. Du og alle oss andre vil si at dette er ikke hva vi mener med C&R, men det vil de som vil det til livs gi blanke f i, de vil ta slike scener imot med åpne armer og si;"dette er hva vi kjemper mot". Jeg tror vi skal tenke på at vi i manges øyne leker med levende liv og la for all del oppføre oss slik at vi ikke provoserer disse krefter mer enn nødvendig. Jens