Lillevann

Jeg mener du skal løsne grepet umiddelbart etter stoppen for å avspenne stanga og roe tuppen.

Veldig, veldig interessant.

At flua kan være rufsete og likevel fiske godt er en sannhet. At det skulle være negativt å lage symmetriske fluer er jeg mer tvilsom til. Det store flertallet av døgnfluer, vårfluer eller mygg fremstår tross alt som symmetriske og velskapt små kunstverk.

Ta med venninna til dattera på fisketur til NZ, og når dere kommer tilbake overrask familien med at dere har giftet dere, og at du skal bli far på nytt. Garantert suksess.

Du ser det lettest når han tar frem hackle fjæra. Fibrene er ikke fjernet i toppen, men ned langs stammen ser du at det kun er fiber på ene siden. Synes flua var fin, men litt kort og fremover bøyd hackle. Usikker på hvordan den flyter.

Synes jeg får mye pes for lite her nå. Innlegget mitt er godt, og er et vennskapelig spark til alle de som sier at gode råd er ingenting, men prøve selv er alt. Syvert er en av dem, ja, men han er ikke alene. Jeg er sikker på at Syvert ikke tar seg nær av det. Han har meningers mot, og er forfriskende i sine innlegg. Dere må ikke lage offere av folk som ikke trenger misforstått sympati og støtte. Syvert kan snakke for seg selv. Ikke moderer bort dette.

Cdc og hjortedyr er nok den komboen som har gitt meg mest fisk. Jeg har noen giftige mønstre, ikke helt ulike Ruffen sine slitne kreasjoner. Ruff er god på å perfeksjonere det imperfekte.

Innenfor fluefiske er det viktig at man ikke lytter til andres erfaringer, tips eller råd - uansett hvor velmenende og gode de kan fremstå. Det vil ikke føre noe godt med seg. Det eneste som duger er å prøve alt selv. Man begynner med en stang. Så trenger man et snøre. For all del, ikke la deg lure av hvilken klassifisering stanga har. Den er bare satt på av fule og snedige mennesker som er ute etter å spille deg et puss. Velg derfor andre klassifiseringer når du velger snøre. Gjerne et par tre lavere, og et par tre høyere. Test alt. Dersom du tror at det er stanga som koster, tenk om igjen. Du må i hvert fall teste 15-20 snører før du finner noe som passer. Dersom dette tilfeldigvis skulle være et snøre med samme klassifisering som stanga er det bare tilfeldig. Faktisk er det sannsynligvis ikke noen god kombo i det hele tatt. Selv om det kjennes slik ut. Litt som å ha seg med en loff. Kjennes greit ut, er relativt uforpliktende og rimelig, men likevel helt feil. Ikke la deg lure av dette neste gang du kjøper stang og skal teste snører. Start som tidligere - med alle andre klasser enn det som står på stanga. Om du har funnet rette snøret? Vel, det har du sannsynligvis ikke - med mindre du klarer å oppnå perfekte bukter uten å føre stangtuppen i en rett linje. Dersom du synes du får greie kast ved å føre stangtuppen i en rett linje er det selvbedrag ute å går. Det er nemlig ikke mulig. Men du skal forsøke å føre stangtuppen i en rett linje, men dersom du får det til har du mislykkes. Det har du forresten uansett. Ingen gjør noe riktig. Dersom du får fisk er du på fullstendig gal banehalvdel. Det er ikke fiske det handler om.

Vi er nysgjerrige. Det er ikke sik at man nødvendigvis tror at graset er grønnere på den andre siden av gjerde, men det kan jo hende? Og da må man jo prøve? Enten det er snakk om kjerringa, gitaren, den nye elva man har hørt om, de nye Telemarksbindingene, vinen det stod om i Matprat, Audi Quattro - eller den nye stanga fra Hardy. I mange tilfeller får man ingen a-ha opplevelse, og det visste man vel egentlig på forhånd, men noen ganger opplever man noe nytt. Og det er gøy! At man stadig kjøper nytt fiskeutstyr handler mest om nysgjerrighet. Og litt om forfengelighet. Som med det meste annet. Om vi blir bedre av det? Vanskelig å si. Dersom man skal perfeksjonere seg og bli virkelig god er det på ene siden et poeng at man lærer seg noe virkelig godt å kjenne. Dersom man snakker fluestang betyr det at man kan traktere en gitt stang optimalt. Utfordringen blir da å få en annen stang - som man kanskje ikke behersker på langt nær så godt. I det store bildet vil nok de fleste si at erfaring fra et vidt spekter av ulike objekter vil gi den beste totalkompetansen. Deres bedre halvdel vil sannsynligvis ikke si seg enige.

1) Forflytte flua ut på vannet dit fisken er, og 2) få sveivet fisken inn dersom den tar flua? Det oppsummerer vel det hele, med mindre det er en form for trick question?

En ting til: For utrenede har jo stangtuppen en lei tendens til å påvirke linas bane. Det er først når man klarer å separere stangtuppens bane fra linebanen, gjøre stangtupp og line helt uavhengig av hverandre, at det begynner å bli moro å kaste. Jeg fører ofte stangtuppen i en gjentakende åttetallsbevegelse, samtidig som jeg hysser snøret i en perfekt rett linje - bare for å briefe. Har ingen praktisk betydning for fiskingen, men det ser kult ut.

Vel, for å si det som det er så går det meste rett egentlig hele tiden. Det handler om å gjøre de riktige tingene riktig. Det å mestre er en deilig følelse. Mestrer du å gjøre de riktige tingene riktig, Syvert?

Ja. Skulle bare mangle.

Hyggelig at min lille refleksjon gikk hjem. For min del handler det selvfølgelig også om fisk, venner og fint vær, bare så det er sagt. Saken er imidlertid at det også kan være en flott fisketur å ligge under en gran, mens regnet siler ned. Vadebuksa og skalljakka holder meg tørr og varm, og en og annen gang er det en liten dram der også. At det ikke er en fisketur dersom man ikke fisker, tenker du? Å jo, det er det. Jeg ligger og ser utover vannet, og det er ikke jobb og forpliktelser jeg tenker på, for å si det slik. Jeg er på fisketur. Med hele meg. Kropp og sinn. Den som tror at fisketur handler om å fiske har ikke fisket nok.

Elementært, Dr. Watson. En vellykket fisketur er en fisketur hvor man etter endt tur oppfatter at det at man tok turen var et bedre valg enn om man ikke hadde tatt turen. (Jeg slutter aldri å la meg imponere av meg selv.)

Selvfølgelig vil du det. Det er ingen som er overrasket over at du har en mening som er stikk i strid med alle andres. Du kan umulig fiske stort.

Jøss. En til.

Man må være forsiktig: "I mangel av noe bedre brukte jeg tidligere "morra di" regelmessig, men jeg synes det var en dvask slaskeraie, så nå har jeg heldigvis fått meg noe som er tightere i toppen og har mer spenst i bunndelen." Lett å få seg en på trynet da.

Ruff er vel ikke så veldig godt kjent med sånn EDB og slikt. Utviklingen går litt tregere i disse sørlandsbygdene. Jeg har hørt at han egentlig er fra Froland.

Stor fisk i stille vann kan være ganske så stasjonær på den lyse tiden av døgnet. Stedet den står på er som regel et sted hvor den oppfatter at den har skjul og beskyttelse. Det kan være bak en stein, under hengegraner i ei vik, i en dyphøl eller i skyggen av en bergvegg. Det kan være stamplasser år etter år. At vak av stor fisk ofte er langt fra land på dagtid er heller ikke en tilfeldighet. Den beveger seg sjeldent langt fra stamstedet om dagen, og dersom man er heldig å komme over vakende storfisk om dagen er det ofte regelmessige og begrensede bevegelsesmønstre. Når skumringen kommer beveger den seg mer, og stor fisk kan trekke inn på grunner man på dagtid ikke synes var særlig interessante fiskeplasser. På dagtid trekker de tilbake til sine faste tilholdssteder. Gode klekkinger på dagtid kan friste de ut på lengre vandringer, men normalt beveger stor fisk seg mindre når det er lyst. Er det varmt i vannet står de ofte helt i ro på dagtid, gjerne på bunnen hvor vannet er kjøligere. Lavere oksygentilførsel tilsier mindre bevegelse.

Til en viss grad, men utviklingen av rogn er en syklisk prosess som går sin gang. Når tiden har kommet så har den kommet, uavhengig av tilfeldige temperatursvingninger på det gitte tidspunkt. Det som da i større grad påvirker oppgangstidspunktet er vannføringen i bekken. Jeg opplevde sen oppgang i år som følge av lite nedbør, og da stod overmoden fisk og trykket ved innløpet. Hadde regnet kommet tidligere ville den gått opp langt tidligere. Når det er sagt vil nok klimatiske endringer påvirke syklusen, så i et slikt perspektiv har temperatur noe å si. Noe som er interessant er at i 2 nærliggende vann, med omtrent samme forhold, så har jeg opplevd ganske ulik oppgangstidspunkt. Hva som er årsaken til dette er vanskelig å si, men det kan jo være at fenomener som lysforhold, små temperaturutslag, etc. som trigger oppgang.

Fra overgangen september/oktober til isen legger seg.

Jeg har aldri akseptert den ydmykelse det ville innebære å måtte føre bevis for at jeg snakker sant. Lillevann farer ikke med løst tøv. Jeg sier imidlertid ikke nei til en kaffekopp.

Problemet er at der hvor det passer seg å matauke er det minst interessant å matauke, fordi fisken ofte er småfallen og/eller slank. Du nevner fjellvatn som gir en fantastisk avkastning av stor, flott og feit fisk. Ja det finnes slike vann, men de er som regel store - og ofte mindre interessante som sportsfiskevann. Typiske vann hvor det drives garnfiske eller dorgefiske med wobbler. Mindre vann med stor, flott og feit fisk er som regel langt mer sårbare, og jeg har opplevd flere slike vann som har blitt ødelagt av overfiske. Jeg er derfor grunnleggende skeptisk til kombinasjonen "fylle fryseren" og "stor, flott og feit fisk".

Jeg tror Ruffen er.