Da var endelig isen gått i vannene mine i vestfold, og sesongen som smått i gang. Årets første tur ble en kombinasjon av familiehygge, og fluefiske. Dette kan være en hyggelig, men også krevende kombinasjon.
Når vi ankom vannet i 300 meters høyde, var spenningen stor om isen hadde gått. Det hadde den, med unntak av en stripe i skyggesiden av vannet. Det ble dessverre ingen årets første brunørret denne dagen. I tillegg til at fluefiske med barn under to ord får et visst krampeaktig preg over seg, åpenbarte heller ikke fisken seg i et eneste vak i løpet av hele dagen. Noen entomologiske observasjoner ble likevel gjort:
- Små fjærmygg som klekte på vannet
- Større mygg av annen sort som svermet på land
- Noen fantastisk store flyvemaur, både på vannet og på land (krokstørrelse 10)
- Et par puppeskinn som fløt i vannet
- Noen buksvømmere som vømte på bunnen
Selv om det var litt av mange insekter, ble det aldri noen tett klekking av noen. Mulig fisken heller vill jage bunndyr på bunnen, enn å stige etter klekkinger i så beskjedne kvanta. For all del en flott tur, hvor man vender hjem med god samvittighet over å ha formidlet naturopplevelser og turglede til vesletulla. Må jo ha noen som kan drasse meg rundt i skogen når jeg blir gammel og skrøpelig.