Naturværnforbundet, JFF, lokal administrasjon\politiske styrer, og sikkert et par ubetydelige instanser(i forhold til dette området altså!) som eldres råd og slikt er nok høringsinstanser. Det kommunale fjellstyret vil jeg annta er en av de tyngste, sammen med naturværnforbundet. Det er høringsfrister som administrasjonen somregel er knallhard på.
Noe av utfordringen er at vassdragsutbygging, ses i sammenheng med vindkraft - og alt annet av ren energi, som krever inngrep i naturen. Fordi de i all hovedsak mener det går utover turistnæringen fremfor noe annet. Derfor går blandt annet vindkraftutbyggingen ikke raskere enn den gjør.
En annen utfordring vi også har er overføringslinjer. Det er skremmende tall når vi ser hva som går tapt i lagring og overføring av energi her til lands, men selvfølgelig... dette krever også tyngre inngrep i naturen. Etter forskriftene heter det at underjordkabel skal vurderes i de mest sensitive områdene - men er til gjengjeld veldig mye dyrere enn luftlinje.
Jeg bor på en gård i Ogndaln i Steinkjer, og har en 3-4 år gammel høyspentlinje ikke så langt unna... og jeg må si... det ser ikke spesielt pent ut.
Overføringslinjer, produksjon, og forbruk, må alle sammen forbedres. Men i feks. Nord-Trøndelag, så produserer vi bare halvparten av det vi forbruker, og all produksjon er "ren", altså vind og vannbasert.
Men... for oss som driter i turisme og sjøfiske... så kan man klamre seg til hav-vindmøller og bølgekraft for den store gullmedaljen
Skal man komme noen vei, så må man benytte seg av høringsretten - å dra påvirke gjennom kommunestyre, fylkeskommune, eller de rådene\utvalgene med høringsrett i den gitte saken. Det finnes også hovedutvalg eller komiteer i kommunene som har høringsrett. Men disse er ofte avgjort på forhånd av posisjonspartiene, og tørr i beste fall å uttrykke "bekymringer".